Politikk

Bonde Knut Løvlien har fått nok. Han vurderer å melde seg ut av Senterpartiet i protest.

– Jeg skjønner veldig godt at partiet har tilbakegang, sier Rena-bonden. Trygve Slagsvold Vedum mister velgere i en rekke grupper. Enkelte skiller seg spesielt ut.

Knut Løvlien har 200 sauer på vinterfôring. Han mener Senterpartiet så langt har levert langt under forventningene.
  • Odd Inge Aas
    Journalist
  • Fredrik Hager-Thoresen
    Redaksjonell utvikler

Sauebonden er ikke alene om å miste tålmodigheten med regjeringspartiet. Senterpartiet har gått fra kraftig medvind til stiv kuling imot på meningsmålingene.

For ett år siden så de 20-tallet. På Norstats siste måling for Aftenposten var Sp under 10 prosent.

Vi har kartlagt hvilke velgere som nå er borte. Tallene viser en forskjell i tilbakegangen mellom by og bygd og menn og kvinner.

På gården i Rena er Løvlien vant til å stå opp før solen. Denne vinteren har imidlertid de 200 sauene på vinterfôring fått frokosten enda tidligere enn normalt.

Fôringsmaskinen må gå når strømmen er billigst. Til tross for en rekke tiltak for å redusere forbruket, endte strømregningene for de to siste månedene på 15.000 kroner mer enn i de samme månedene året før.

– Nå er det Senterpartiet og Arbeiderpartiet som sitter med makten. Det er de som har mulighet til å gjøre noe med situasjonen. De har visst en god stund at prisene ville bli sånn. Jeg er utrolig skuffet over at de ikke har gjort mer, sier han til Aftenposten.

Til Østlendingen sa Løvlien før jul at han vurderer å melde seg ut av partiet i strømprotest. Det gjelder fortsatt.

Spesielt Senterpartiet forventer han mer av i kampen mot strømprisene.

– Vedum frontet saken lenge før valget. Han la ut videoer på Facebook hvor han snakket om hvor viktig det er med billig kraft for industrien. De burde vært mye hardere på dette i Hurdalsplattformen.

Over halvparten er borte

Ved valget i september fikk Senterpartiet 13,5 prosent av stemmene. Det var historiens nest beste stortingsvalg for partiet. Samtidig var det langt under deres beste nivå på meningsmålingene i fjor.

Senterpartiets oppslutning på Norstats målinger for Aftenposten og NRK viser et bratt fall siden mars i fjor.

Aftenposten har kartlagt hvilke velgere det er som nå er borte. For å finne ut det, har vi slått sammen de tre siste målingene (fra november til januar). Til sammen har de rundt 3000 respondenter.

Tallene er sammenlignet med samme periode for ett år siden, hvor det var like mange respondenter.

Tallene er ikke vektet, men antallet respondenter er såpass høyt at det gir et godt bilde av situasjonen.

1. Byvelgerne forsvinner fortest

Senterpartiet har som regel flere velgere jo mindre et sted er. Det har de nå, og det hadde de for et år siden.

Aftenpostens tall viser at oppslutningen har falt både på bygda og i byene. I prosentpoeng har den falt aller mest på bygda, men det er fordi fire av ti velgere der sa at de ville stemme på Vedum for et år siden.

Den største andelen av velgerne har de mistet i Oslo og de andre byene med over 50.000 innbyggere.

En viktig del av partiets vekst i første halvdel av fjoråret var stor fremgang i de store og mellomstore byene. Den effekten ser nå ut til å ha avtatt kraftig.

Også blant velgere i de mindre sentrale områdene av landet er populariteten lavere, men de er likevel mer trofaste enn de urbane som lot seg sjarmere sist vinter.

2. Kvinnene er mest skeptiske

Senterpartiet har lenge hatt en overvekt av mannlige velgere. Det har det fortsatt.

Faktisk ser vi at ubalansen mellom kjønnene er blitt forsterket det siste året. Hos mennene er omtrent én av tre Sp-velgere borte, mens nesten halvparten av kvinnene har sagt takk for seg.

3. Mest ned blant 50+

Senterpartiet er blant partiene med en høyest andel gamle velgere. Jo eldre du er, jo større sannsynlighet er det for at du stemmer Senterpartiet.

Det gjelder fortsatt, men det er i gruppen «de over 50» at Senterpartiet har mistet flest velgere.

4. Halvparten borte på Vestlandet

Ifølge tallene i Aftenpostens materiale er halvparten av velgerne borte både på Vest- og Østlandet sammenlignet med målingene for ett år siden.

Den minste andelen har forsvunnet lengst sør og lengst nord i landet.

5. Frp henter tilbake velgere

En av de viktigste grunnene til at den rødgrønne siden vant valget så klart, var at Senterpartiet hentet titusenvis av velgere fra både Høyre og Frp.

Norstats siste måling viser at velgerstrømmen har gått motsatt vei den siste måneden.

Senterpartiet sliter med den laveste lojaliteten av alle partiene på Stortinget i målingen. Hele 10 prosent av Sp-velgerne fra 2021-valget sier at de nå ville stemt på Fremskrittspartiet.

Mener distriktene er glemt

På Rena setter bonde Løvlien i verk de tiltakene han kan for å redusere kostnadene til strøm.

Han er på ingen måte overrasket over at Senterpartiet sliter tungt på målingene.

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er mange som hadde store forventninger til både dem og Arbeiderpartiet. Sp hadde stor fremgang på målingene, og Ap pratet mye mer om distriktspolitikk. Men vi føler ikke at distriktene er blitt sett og hørt ennå. Jeg skjønner veldig godt at de har tilbakegang, sier Løvlien.

Knut Løvlien forventer at Senterpartiet raskt kommer med bedre tiltak mot de høye strømprisene.

Geir Pollestad er Senterpartiets parlamentariske nestleder på Stortinget.

Han sier Løvlien er et godt eksempel på den utålmodigheten partiet nå opplever fra velgere.

Når det gjelder strøm, mener Pollestad at det ikke var gjort forberedelser til tiltak fra den forrige regjeringen.

– Vi fikk det på plass i desember. Jeg kan forstå at det virker sent, men det vil gi reelle utbetalinger i januar, sier han.

Mener mange med makt misliker Sp

Pollestad innrømmer at det har vært en tøff start på tilværelsen i regjering.

I tillegg til strømkrisen peker han på oppblomstringen av koronasmitte. Det siste tror han er vanskeligere å håndtere nå når mange er veldig lei restriksjoner.

Han mister ikke nattesøvnen av Aftenpostens sammenligning med målinger for et år siden.

– De tallene er fra ni måneder før valget. Tallene inneholder mange som ikke stemte på oss. Vi må forholde oss til valgresultatet. Det var vårt nest beste i historien. Det var vi svært fornøyde med, sier Pollestad.

Han mener Senterpartiet får mye motstand i offentligheten og tror det spiller inn på oppslutningen.

– Det er svært mange med makt og innflytelse i Norge som synes det er ugreit at Senterpartiet sitter i regjering. Vi får hard medfart av kommentatorer og topper innenfor ulike bransjer, sier han.

Pollestad mener det tar tid å snu det han kaller «åtte år med sentralisering».

– Det blir støy underveis. Vi vekker noen sterke motkrefter i det etablerte samfunnet. De føler seg truet, sier han.

Pollestad er heller ikke redd for at Senterpartiet gikk for høyt ut og brukte for sterk retorikk i valgkampen, og at det nå blir brukt mot dem.

– Målet er at vi skal innfri de forventningene vi skapte. Nå er vi i regjering for en fireårsperiode. Det er den horisonten vi har. Det ville gått galt om vi fikk panikk etter at vi måtte håndtere to kriser i starten.

Les mer om

  1. Senterpartiet (Sp)
  2. Distriktspolitikk