NHO vil dempe oljepengebruken: Frykter økt rente og opphetet økonomi

Regjeringens varsel om økt oljepengebruk skremmer NHO. Nå advarer NHO om fare for opphetet norsk økonomi og høyere rente.

– Signalene fra finansministeren og statsministeren ser ut til å innebære at det skal brukes adskillig mer oljepenger enn tidligere varslet. Det peker mot større trykk i norsk økonomi enn tidligere antatt og dermed høyere rente.

Det sier NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum varslet nylig økt bruk av oljepenger.

Årsaken er den høye prisstigningen som gjør at statsbudsjettet som ble vedtatt i desember vil medføre «kraftige innstramninger». Blant annet ved sykehus, politi, forsvar og kommuner.

Regjeringen vil sikre at det blir samme aktivitet som planlagt ved å plusse på med oljepenger for å kompensere prisstigningen. I august i fjor var det andre toner fra Støre om bruken av oljepenger:

– Vi må gjøre det vi kan for å beskytte folk fra at renten går mer opp enn det Norges Bank ellers legger til grunn. Derfor sier jeg nå at i neste års statsbudsjett skal oljepengebruken ned.

– Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem, var mantraet fra regjeringen at økt pengebruk kunne føre til ekstra prisstigning. Nå har renten økt, prisene stiger og regjeringen møter dette ved å bruke mer oljepenger, sier Hauglie.

– Tar fra sparegrisen

Hun mener det er «foruroligende» og at regjeringen ikke kan løse utfordringene ved først «å skattlegge bedriftene (2023-budsjettet), så ta enda mer fra sparegrisen (revidert), og samtidig se helt bort ifra hvordan vi kan stramme inn på offentlig pengebruk».

NHO mener det er ok å bevilge mer til forsvar, støtte Ukraina med våpen og å ta imot flere flyktninger. Men de mener det burde vært kuttet andre steder i offentlige budsjetter.

NHO mener det er «noe helt annet å bruke oljepenger på å opprettholde et stadig høyere aktivitetsnivå i hele spekteret av offentlige tjenester uten at vi tar mål av oss å bli hverken mer produktive eller effektive».

– Finansministeren lover at offentlig sektor skal kompenseres fullt ut for prisstigning. Samtidig som folk og bedrifter snur på skillingen for å betale skyhøye regninger på strøm og lån, skal altså offentlig sektor fortsette som før, sier hun.

– NHO har ofte krevd stor offentlig støtte til næringslivet, senest under pandemien. Er det ikke et paradoks at dere klager når andre skal få offentlig støtte?

– Å kompensere for prisstigning i hele offentlig sektor uten å se på hvordan vi kan spare inn og jobbe smartere, er noe ganske annet enn at bedrifter som ble pålagt av myndighetene å stenge ned, fikk støtteordninger, svarer Hauglie.

Krever samme effektivitet

NHO krever at offentlig sektor må underlegges samme krav til effektivitet som privat sektor. Og peker på hvor staten kan spare:

• Kritisk vurdere hva det offentlige skal finansiere og hvordan oppgavene skal løses:

Eksempel: Ingen OECD-land bruker mer av sin verdiskaping på utdanning enn Norge. Likevel har vi relativt få teknisk utdannede. Ifølge OECD er Norges helseutgifter pr. innbygger høyest i Europa. Tross dette scorer ikke Norge bedre på ulike helseindikatorer enn lignende land. Vi har størst sykefravær og høyest andel uføre.

• Vi forventet forslag om reformer og innsparinger i offentlig sektor da regjeringen varslet et stramt budsjett. Det kom ikke. Signalene så langt tyder ikke på at regjeringen tør å ta de tøffe grepene som tjener landet.
• Regjeringen kunne brukt pris- og lønnsstigningen til å skru opp farten på omstillingen i offentlig sektor. Og ikke fryse måten vi jobber på.
• Regjeringen kunne gjeninnført en effektivitetsreform i offentlig sektor.
• Den kunne droppet dyre reverseringsreformer som fylkes- og kommunereformen.