Politikk

Dette blir de tøffeste kampene i siste statsbudsjett før valget

Hvor mye dyrere drivstoff? Hvor store skattelettelser? Hvor mye mer til buss, tog og barnefamilier? Onsdag barker H og Frp og sentrumspartiene sammen i håp om å bli enige om neste års statsbudsjett.

Partileder Trine Skei Grande reiste kollektivt på vei til presentasjon av Venstres budsjettforslag. Foto: Dan P. Neegaard

  • Solveig Ruud
    Journalist

KrF og Venstre har lagt frem sine alternative budsjettforslag. Onsdag klokken 15.00 begynner forhandlingene.

– Jeg tror det blir krevende forhandlinger – som vanlig, sier Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten.

I Stortingets korridorer brukes sterkere ord om hvor vanskelig det kan bli. Og Frps finanspolitiske talsmann, Hans Andreas Limi har allerede uttalt at KrFs forslag neppe var noen «god velkomstpakke i forhandlinger.»

Med utgangspunkt i det som ligger på bordet, blir følgende de mest sentrale spørsmålene de fire borgerlige partiene må hanskes med:

Må drivstoffavgiftene totalt sett øke mer enn Regjeringen har foreslått for at Venstre skal støtte et budsjett?

Det vil ikke Venstre svar på.

– Jeg har ingen «MÅ». Det eneste jeg «MÅ» er å kutte utslipp. Hvis noen har en kjempegod idé om en annen måte å gjøre det på, vil jeg gjerne se den, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Hvor stort er gapet på Regjeringens forslag og de andres?

Regjeringen har foreslått å øke avgiften på bensin med 25 øre og diesel med 42 øre – når man tar med prisstigningen i tallene.

KrF foreslår ytterligere 15 øre på bensin og 20 øre på diesel, mens Venstre slår til med 52 øre på bensin og 84 øre på diesel. Innbakt i Venstres forslag ligger en flat CO₂-avgift.

På toppen av alle disse summene kommer det moms.

Har ikke Høyre og Frp sagt at «det er så langt vi kan gå» om drivstoffavgiftene?

De har sagt det om hele pakken, altså om økte avgifter og «plaster på såret» overfor bilistene: bl.a. redusert årsavgift, økt reisefradrag (pendlerfradrag) og bompengerabatt utenfor byområdene.

Venstre og KrF mener det er feil «plaster».

Begge sier nei til billigere bompengepasseringer og redusert årsavgift. Venstre sier også nei til økt pendlerfradrag og vil erstatte Regjeringens «plaster på såret» med et skattefradrag på 5000 kroner til alle.

  • Vi rikker oss ikke en millimeter. Det er budskapet fra Frps fylkesledere om hele bil og bensinpakken.

Hvis bilpakken ikke røres, hvilke andre tiltak kan få utslippene ned?

Begge partiene foreslår også en lang smørbrødliste av grønne avgiftsendringer og langt mer penger til jernbane, kollektivtransport, sykkel- og gangveier. Venstre foreslår større endringer enn KrF.

Venstre foreslår blant annet en flat CO₂-avgift på 500 kroner pr. tonn utslipp i alle sektorer, og vil påby økt innblanding (20 prosent) av biodiesel/bioetanol i alt drivstoff. Alt i alt foreslår partiet 7,5 milliarder kroner i økte grønne skatter og avgifter og omtrent samme sum i lettelser for å belønne grønn adferd.

KrF foreslår å øke miljøavgiftene med fem milliarder kroner.

Økt CO₂-avgift på innenlandske flyreiser og å økt elavgift er blant forslagene.

Hva med resten av skatteopplegget i budsjettet? Er de enige om det?

Nei, her er avstanden stor, spesielt mellom KrF og Regjeringen. KrF foreslår ca. 8 milliarder og Venstre ca. 1 milliard kroner i nettoøkning av skatter og avgifter sammenlignet med Regjeringens forslag.

Begge sentrumspartiene protesterer på Regjeringens forslag til utforming av finansskatt, og begge ønsker mer omfordeling av den såkalte trinnskatten (erstatter det som het toppskatt). Begge partier har også en lang rekke andre konkrete forslag til skatte- og avgiftsendringer.

Dette er siste budsjett før stortingsvalget. Hvilken betydning har det?

Det kan gjøre det ekstra vanskelig, fordi alle vil ha gjennomslag å «flagge med» i valgkampen. For Frp er det f.eks. svært viktig å få vedtatt både reduserte bompenger og å unngå for stor økning i drivstoffavgiftene – samt flest mulig av de andre Frp-sakene i budsjettet.

Men også sentrumspartiene må vise egne velgere at de får igjen noe for å støtte Regjeringens budsjett.

Mer til barnefamiliene og mer til tidlig innsats i skolen, var viktige elementer i KrFs forslag til budsjett, presentert av Hans Olav Syversen (t.v.) og Knut Arild Hareide. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Hva vil KrF kjempe hardt for?

KrF vil kjempe hardt for å få flere lærere på barnetrinnet i skolen (tidlig innsats) og mer til barnefamiliene: Det kan være alt fra økt kontantstøtte, mer til barnehager og økt engangsstønad til foreldre uten rett til foreldrepermisjon.

KrF vil også kjempe for en storsatsing mot vold i nære relasjoner og f.eks. mer til helsestasjoner og eldreomsorg – og flere tiltaksplasser på Sør- og Vestlandet.

Venstre-leder Trine Skei Grande og pressesjef i Venstres stortingsgruppeJan Christian Kolstø etter fremleggelsen av Venstres budsjettforslag. Foto: Dan P. Neegaard

Hva med Venstre?

I tillegg til et grønt skatteskifte, økt satsing på kollektivtransport, sykkel- og gangveier og annen grønn omstilling, vil Venstre kjempe hardt for flere arbeidsplasser i privat sektor og økt omfordeling: innføre makspris og differensiert foreldrebetaling i SFO, gratis korttidstilbud for flere barnehagebarn, og bl.a. 2000 nye studieplasser.

Hvordan skal hjertesakene finansieres?

Det blir en av de aller vanskeligste utfordringene. For å få penger nok til hjertesaker, drar både KrF og Venstre inn penger fra områder som åpenbart er uspiselige for Frp. Det samme gjelder flere av deres kuttforslag.

Eksempler: KrF øker tobakksavgiftene med en halv milliard kroner, fjerner økt taxfreekvote for dem som ikke kjøper tobakk, øker avgiftene på alkohol, samt at de opphever avgiftsfritak på båtdiesel og gjeninnfører avgift på båtmotorer.

Venstre foreslår å kutte i Frps gavepakke til gifte og samboende pensjonister, samt å avvikle forsøk med statlig finansiert eldreomsorg og ikke gi seniorer en 6. ferieuke før de fyller 65.

Ellers har begge partier foreslått noe Høyre og Frp trolig vil mene er urealistisk: å hente inn mer enn én milliard ved å kreve mer «avbyråkratisering og effektivisering» i staten.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2017
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Drivstoff
  4. Trine Skei Grande
  5. Venstre (V)
  6. Knut Arild Hareide
  7. Høyre (H)

Statsbudsjettet 2017

  1. LEDER

    Aftenposten mener: For optimistisk om biodrivstoff

  2. SID

    Regjeringen vil ta fra meg friheten for å spare penger | Camilla Stenersen

  3. POLITIKK

    Regjeringen erkjenner at klimagrepet kan bety økte utslipp globalt

  4. DEBATT

    Venstre bedriver ansvarsfraskrivelse om budsjettet | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  5. ØKONOMI

    Du sparer lite på å hamstre drivstoff før nyttår

  6. NORGE

    Direkte kl. 10: Finansdebatten fra Stortinget