Politikk

Nå oppsummerer statsministeren høsten - her er 12 slag Solberg har tapt i Stortinget

Klokken 11 samler statsminister Erna Solberg mediene til sin halvårlige pressekonferanse. Hun skal oppsummere en høst der Regjeringen har gått på en rekke nederlag i Stortinget.

Statsminister Erna Solberg oppsummerer 2017 på pressekonferansen i statsministerboligen. Foto: Olav Olsen

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Statsminister Erna Solberg oppsummerer 2017 på pressekonferansen i statsministerboligen. Foto: Olav Olsen

I statsministerboligen holder Erna Solberg pressekonferansen som markerer slutten på valgåret. Samtidig som hun oppsummerer 2017, forberedes forhandlingene om en utvidelse av Regjeringen med Venstre. Formelt skal forhandlingene starte på nyåret.

Det er ventet at forhandlingene om utvidelsen av Regjeringen blir et viktig tema på pressekonferansen som starter klokken 11.

Men høsten har vært alt annet enn enkel for Regjeringen som etter valget ikke har en samarbeidsavtale med KrF og Venstre som sikrer flertall i Stortinget.

Flere lærere. Mer fysisk aktivitet i skolen. Færre tvangssammenslåtte kommuner. Dette er tre av tolv saker der Regjeringen er blitt overkjørt av opposisjonen det siste halvåret.

Etter valget i 2013 var det nok at enten KrF eller Venstre støttet regjeringspartiene. Da fikk mindretallsegjeringen sin politikk gjennom i Stortinget. Men etter høstens valg må de to regjeringspartiene ha støtte av begge for å få sine saker gjennom.

Det må de selv om Venstre går inn i Regjeringen etter nyttår.

Ingen samarbeidsavtale denne høsten

Denne høsten har de to sentrumspartiene heller ikke vært bundet av noen samarbeidsavtale med H og Frp. Dermed har de stått friere til å kunne stemme i tråd med egen politikk.

Denne situasjonen har bl.a. Sp-leder Trygve M. Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahr Støre benyttet - og fått gjennomslag for noen av sine hjertesaker.

Her er listen som viser Regjeringens nederlag:

1. Lærernorm blir innført

Hverken Høyre eller Frp har ønsket noen lærernorm. For å få KrF med på et budsjettforlik i høst, måtte imidlertid de to regjeringspartiene gå med på å innføre en slik norm: maks 16 elever pr. lærer i 1. til 4. klasse, og maksimalt 21 elever i 5. til 7. klasse fra og med høsten 2018. Fra høsten 2019 skal antallet justeres til henholdsvis 15 og 20.

2. Fedrekvoten økes til 14 uker

Etter høstens valg fremmet Ap umiddelbart forslag om å øke fedrekvoten. Den var blitt redusert fra fjorten til ti uker da Solberg og Jensen inntok regjeringskontorene. Ti uker var et kompromiss mellom de fire borgerlige partiene høsten 2013. KrF og Venstre følte seg ikke lenger forpliktet av den tidligere samarbeidsavtalen og støttet forslaget om økt fedrekvote på fjorten uker.

  • Har du fått med deg denne? Nå er det påvist: Fedre følger fedrekvoten nesten slavisk

3. Oktoberbarn skal få saken vurdert på nytt

Noen av de såkalte «oktoberbarna» vil få søknaden sin behandlet på nytt - mot ønsket til Frp og Høyre. Etter noen runder i Stortinget landet også Sp og Ap ned på et ønske om ny gjennomgang av sakene til enslige afghanske mindreårige asylsøkere. Utlendingsmyndighetene skal da legge større vekt på unge asylsøkeres sårbarhet.

4. Avgiftene på sukker øker

For å skaffe penger nok til bl.a. flere lærere, foreslo KrF i sitt alternative budsjett at det skulle innføres økt moms på sukker og brus for å skaffe tilveie ca. to milliarder kroner. Frp og Høyre valgte motvillig å øke sukkeravgiften i stedet for å øke momsen, men begge deler medfører at staten tar inn ca. to miliarder kroner mer i avgifter på sukker og brus i 2018.

5. Mer i pleiepenger uten tidsbegrensning

I årets budsjettforhandlinger fikk KrF gjennomslag for å endre Regjeringens forslag om endringer i pleiepengeordningen. Pleiepengene vil likevel ikke bli redusert fra 100 til 66 prosent av inntekten (opptil en viss grense). Det skal heller ikke innføres en tidsbegrensning på fem år for å kunne motta slik støtte, og aldersgrensen på 18 år skal ikke gjelde for barn med psykisk utviklingshemming.

6. Nei til tvangssammenslåing av kommuner

Før sommeren hadde H, Frp og Venstre mandater nok på Stortinget til alene å vedta hvilke kommuner som skulle slås sammen mot lokalpolitikernes vilje. Etter valget tok Sp opp saken på nytt. KrF vippet flertallet slik at Stortinget sa nei til sammenslåing av Leka i Nord-Trøndelag og Bindal i Nordland og til nye vedtak om tvangsammenslåinger i perioden 2017–2021. Mot Regjeringens vilje har Stortinget også sagt nei til at inntektsystemet for kommunene skal brukes for å «straffe» kommuner som ikke frivillig slår seg sammen.

7. Dagpengeordningen endres ikke

Regjeringen fremmet forslag om regelverksendringer som anslagsvis kunne medføre at 3500 færre ville kunne få rett til dagpenger neste år. Forslaget møtte motbør i fagbevegelsen og bl.a. hos KrF. I budsjettforhandlingene fikk KrF gjennomslag for sin motstand mot forslaget.

8. Én time fysisk aktivitet i skolen hver dag

Mot stemmene til Høyre, Frp og Venstre har flertallet på Stortinget gått inn for å be Regjeringen «fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall». Regjeringspartiene ønsker en mindre rigid ordning for å gi elevene økt fysisk aktivitet.

9. Helikopterbase i Bardufoss og flere HV-soldater

Kompromisset om landmaktstudien endte med at Regjeringen måtte akseptere en såkalt delt helikopterløsning: Hærens helikopterkapasitet skal fortsatt deles mellom Bardufoss i Troms og Rygge i Østfold. Selv om Bell-helikoptre skal flyttes til Rygge, skal noen beholdes i nord, og Bardufoss skal videreutvikles som base med egen ledelse og budsjett. KrF, V og Ap bidro også til å presse antall soldater i Heimevernet opp fra Regjeringens foreslåtte 38.000 til 40.000.

10. Pensjonistene får papirslipp i posten.

Et vedtak om at mottagere av pensjon, utføretrygd, dagpenger m.m. heretter bare skulle få informasjon om utbetalingene digitalt, førte til sterke reaksjoner fra bl.a. Pensjonistforbundet. Mot stemmene til regjeringspartiene og Venstre gikk KrF sammen med resten av opposisjonen og vedtok å be Regjeringen «fra 1. juli 2018 gi alle som mottar pensjonsytelser, valgfri rett til å få utbetalingsinformasjonen tilsendt løpende pr. post.»

11. Opplysningskontorer opprettholdes

Regjeringen ville legge ned opplysningskontorene for melk, kjøtt og egg, som er finansiert av omsetningsavgiften på landbruksvarer. Sp fikk med seg Ap, SV og KrF på å vendte tommelen ned for forslaget i Næringsdepartementets budsjett for 2018.

12. Atomvåpenforbud skal utredes

KrF og Venstre har sluttet seg til et SV-initiativ om å utrede atomvåpenforbud. Regjeringen bes utrede konsekvensene av den nylig vedtatte traktaten om atomvåpenforbud.

- Utredningen skal analysere traktatens innhold og hvilke konsekvenser en eventuell norsk tilslutning vil ha for Norge, sies det i vedtaket som støttes av alle partiene på Stortinget unntatt H og Frp.

P.S:

Tapte også kampen om Nobel-komiteen

De to regjeringspartiene tapte også kampen mot å presisere kriteriene for hvem som er valgbare til Nobel-komiteen. Men dette var ikke noe nederlag for Regjeringen med Erna Solberg og Siv Jensen i spissen, men for deres partier på Stortinget - og ikke minst for Carl I. Hagen.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Venstre (V)
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Høyre (H)
  5. Fremskrittspartiet (Frp)
  6. Senterpartiet (Sp)
  7. Sosialistisk Venstreparti (SV)

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Her er 40 kameler hun har måttet svelge

  2. POLITIKK

    Solberg summerer opp høstens seire og nederlag: -Dette var den største kamelen

  3. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.

  4. POLITIKK

    Hareide kan holde Støre og Solberg på pinebenken helt til 2021

  5. POLITIKK

    Trine Skei Grande: - Sentrum i norsk politikk er dødt hvis KrF velger Ap

  6. POLITIKK

    Én har vært fotomodell, én er advokat, og én har drevet bensinstasjon. Onsdag fikk de plass ved Kongens bord.