Thorbjørn Jagland tar et kraftig oppgjør med Jens Stoltenberg

Tidligere statsminister tar et oppgjør med partifelle Jens Stoltenberg i sin memoarbok. Der han forsvarer sin beslutning om å gå av om partiet ikke fikk 36,9.

I boken forteller Jagland åpent om hvordan hans relasjon til Jens Stoltenberg har vært anspent og full av mistenksomhet og mistillit.

Det var TV 2 som først omtalte boken som lanseres onsdag. Tittelen er Du skal eie det selv, og boken kommer på Cappelen Damm.

Den tidligere Ap-lederen, som gikk av i 2002, omtaler blant annet Stoltenbergs innrømmelse fra 2016 om at den nåværende Nato-lederen hadde jobbet med sine Ap-allierte for å svekke Jagland som partileder.

– Jeg hadde kviet meg for å tro det som ble påstått, at personer i de innerste sirkler nærmest daglig forsøkte å få pressen til å formidle negative budskap om meg. Nå så jeg at det stemte. Personene ble nevnt av Jens selv. Setningene «jeg visste at de jobbet for mitt kandidatur og at de var blant medienes anonyme kilder som argumenterte for et lederskifte ... Jeg stoppet dem ikke» slo ned i hodet mitt som en bombe, skriver Jagland i boken.

Stoltenberg ønsker ikke å kommentere Jaglands nye selvbiografi. Først bind utgis onsdag.

– Jens Stoltenberg fortalte sin versjon av tiden som norsk politiker og statsminister i selvbiografien sin. Han har ikke noe å føye til utover dette, skriver Stoltenbergs kommunikasjonsrådgiver Sissel Kruse Larsen i en tekstmelding til TV 2 og NRK.

Kona brakk seg

I boken beskriver også Jagland hendelsen da han midt under lederstriden fikk et illebefinnende. Hans kone, Hanne Grotjord, fant et TV-team inne på hans kontor.

«Hanne kastet dem ut og forbød umiddelbart TV-kanalene all filming inne på kontoret. Da en av Jens’ medarbeidere kom ut i korridoren og spurte om det var noe Jens kunne gjøre, måtte Hanne brekke seg», skriver Jagland.

VG og Haakon Lie

I boken forteller også Jagland om dramatikken rundt den såkalte Lundkommisjonen. Den gransket de hemmelige tjenestenes registrering av kommunister og venstreradikale og ikke minst samrøret mellom disse tjenestene og Ap. Ekstra dramatikk ble det da det ble kjent at et medlem av kommisjonen, SV-eren Berge Furre, ble overvåket.

Da kommisjonens rapport kom, ville Aps gamle partisekretær, Haakon Lie, at Ap skulle avvise den.

« Beskjeden var at vi måtte stå sammen og avvise rapporten. Jeg svarte som sant var at det kunne jeg ikke; kommisjonen var oppnevnt av Stortinget. Idet han la på røret, skrek han: «Dette skal du få svi for resten av livet. Heretter bør du lese VG nøye.»

I boken skildrer Jagland at Lie hadde nær kontakt med VGs daværende politiske redaktør Olav Versto. Han skriver at «Olav Versto i VG gikk på krigsstien og holdt seg der til sin død».

Jagland er kritisk til en rekke presseoppslag fra hans tid i norsk toppolitikk. VG er et av mediene som får mest kritikk.

Jagland viser til saken da NRKs «Brennpunkt» i et program påsto at han hadde et dekknavn hos KGB. Dette var noe VG slo stort opp, men saken ble karakterisert som tynn suppe i andre medier.

«Nok en gang hadde jeg Haakon Lies ord i minne. «Heretter bør du lese VG nøye», skriver Jagland.

Forsvarer 36,9

Jagland ble statsminister i 1996, men gikk av ett år senere. Han ga i valgkampen et skjebnesvangert ultimatum: Hvis han skulle fortsette, måtte Arbeiderpartiets oppslutning være minst like god som ved forrige stortingsvalg, da partiet fikk 36,9 prosent.

Målet var å mobilisere velgere.

I boken skriver han om dette: «Jeg tenkte at hvis jeg sa det ikke var ment helt på desimalen, ville mobiliseringseffekten forsvinne.»

Ap endte på 35 prosent, og Jagland gikk av.

Kommer ett bind til

Jagland ledet Arbeiderpartiet i ti år. Han ble statsminister i 1996, men gikk av bare ett år senere fordi valgresultatet ikke levde opp til hans skjebnesvangre ultimatum. De neste årene ble preget av en bitter maktkamp med Stoltenberg, som til slutt overtok som partileder i 2002.

I boken skildrer den tidligere statsministeren sin oppvekst i Lier, ungdomstiden i AUF og tiden frem til han overlater ledervervet i Ap til Jens Stoltenberg.

Det neste bindet i memoarene skal blant annet handle om årene som generalsekretær i Europarådet. De skal også ta for seg årene som Nobelkomiteens leder.