Politikk

Sterke reaksjoner på regjeringens iskantgrense, men trolig flertall for hovedtrekkene

Miljøbevegelsen og opposisjonen er i harnisk over regjeringens nye iskantgrense. Men det er likevel trolig bredt flertall for hovedtrekkene i regjeringens forslag.

Venstres Sveinung Rotevatn og Høyres Tina Bru la frem planen fredag. Han er klima- og miljøminister, hun er olje- og energiminister. Foto: Olav Olsen

  • Kjetil Magne Sørenes

Regjeringen definerer iskanten noe lenger sør enn dagens, men likevel nord for miljøfaglige råd. Forslaget går ut på å flytte iskanten til området der det er is 15 prosent av dagene i april. I dag går grensen ved 30 prosent.

– Det er rett og slett ikke til å tro at regjeringen har mekket i stand sin egen iskantgrense som tilfeldigvis går rett nord for oljeblokkene som allerede er tildelt. Denne politikken viser at Høyre på ingen måte er det kunnskapspartiet de påstår å være, men snarere en nikkedukke for oljelobbyen, sier Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Hun mener det er helt uforståelig at regjeringspartiene KrF og Venstre fremstiller dette som en seier.

– Det er rett og slett helt utrolig, sier Lundberg.

Rotevatn: En seier for miljøet

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn mener forslaget er en seier for miljøet.

– Vi drar nå grensen lenger sørover og legge tyngre vekt på miljøfaglige råd. Alle som er opptatt av miljø, bør glede seg over det, sier Rotevatn.

Venstre har kjempet for å få den så langt sør som mulig og utpekt saken til den største for partiet i år. Regjeringens løsning er ikke i tråd med miljøfaglige råd. Grensen blir liggende sør for dagens enkelte steder.

– Klimaendringene gjør at iskantsonen og artene som finnes der, blir mer sårbare for ytre påvirkning som for eksempel oljeutslipp. Med en grense ved 15 prosents isfrekvens tar vi bedre vare på miljøet og reduserer risikoen for å skade sårbar natur, sier Rotevatn.

Endringen betyr at grensen flyttes fra området der det er 30 prosents sannsynlighet for at mer enn 15 prosent av havet er dekket av is i april, til der det er 15 prosents sannsynlighet for samme mengde havis i april, basert på historiske værobservasjoner.

Ingen lisenser som allerede er gitt, blir berørt av regjeringens nye definisjon.

Unge Venstre er ikke fornøyd, men kvesser ikke knivene:

– Det var dette vi fikk til, sier Sondre Hansmark, UV-leder.

Frp: Kun marginalt Venstre-gjennomslag

Samtidig sier Jon Georg Dale i Frp at dette er et «godt utgangspunkt» for videre samtaler. Tidligere i uken har Frp-leder Siv Jensen truet med regjeringskrise på denne saken.

– Dette er mye bedre enn vi forventet. Venstre har kun fått marginalt gjennomslag. Og så er vi glade for at statsministeren bekrefter at regjeringen vil gå først til oss for å forhandle, sier Dale.

Også Ap var forsonende i sine kommentarer. Espen Barth Eide (Ap) sier regjeringens forslag er et godt grunnlag for videre samtaler.

Han uttrykker tilfredshet med at allerede inngåtte oljelisenser ikke berøres.

– For Ap er det viktig å finne en god og balansert løsning mellom hensynet til miljøet og næringsinteressene innen fiskeri, havbruk, skipsfart, mineralnæring og oljeindustri. Forvaltningsplanen skal ikke ha tilbakevirkende kraft, og tildelte lisenser skal stå ved lag.

Dermed kan mye tyde på at mindretallsregjeringen av Høyre, Venstre og KrF kan få et bredt flertall på Stortinget for hovedtrekkene i forslaget.

– Vi ønsker et bredest mulig forlik. Det er viktig for at dette skal stå seg over tid, sier Erna Solberg.

Iskantsonen er definert som området der det er 30 prosents sannsynlighet for at isen dekker mer enn 15 prosent av havoverflaten i april måned. April er valgt fordi isen når lengst sør denne måneden. Her fra Svalbard. Foto: Bjørge, Stein

Lysbakken: – En farlig avtale

– Dette er en farlig avtale for verdens miljø, og utrolig skuffende av Venstre å gå med på. Å erklære dette som en seier, er en bløff. Dette er trist og uansvarlig, sier SV-leder Audun Lysbakken.

SVs Lars Haltbrekken mener Venstre bedrar folk med sin argumentasjon.

– Venstre sammenligner sitt forslag til iskantgrense med en iskantgrense som ikke eksisterer, og som Stortinget avviste i 2015. Venstre var da med på å avvise denne og sa at den ikke gjaldt.

Han mener Venstre har latt oljeselskapene, Frp og Høyre gå seirende ut av årets viktigste miljøslag.

– SV skal slåss med nebb og klør for å holde oljeselskapene unna våre mest sårbare havområder.

Han viser til at Rotevatn på pressekonferansen fredag snakket om iskantmeldingen fra tidligere statsråd Tine Sundtoft i 2015. Og at Rotevatns statssekretær Mathias Fischer på Twitter samtidig skriver at det er iskantgrensen fra 2015 som gjelder.

– Når Rotevatn sammenligner sin iskantgrense med Sundtofts grense, er det et bedrag. Det er å føre folk bak lyset. Det er å sammenligne med en iskantgrense som Venstre selv var med å sende tilbake til Stortinget.

Haltbrekken viser til at Ola Elvestuen, i debatten i Stortinget i 2015, sa følgende:

«Så må jeg si at når saken nå sendes tilbake, legger vi til grunn at regjeringen ikke får støtte for den oppdateringen av iskanten som man legger opp til i meldingen. Da kan vi ikke konkludere med noe annet enn at det som nå gjelder, er kartgrunnlaget fra 2011 og forvaltningsplanen fra 2011.»

Sundtofts iskantdefinisjon ble ikke vedtatt i 2015. Kun Høyre og Frp støttet den i Stortinget.

– Stortinget, inkludert Venstre, sendte Sundtofts melding i retur til regjeringen med beskjed om at den måtte komme med en oppdatering i forbindelse med neste runde på forvaltningsplanen. Den kom i dag, sier Haltbrekken.

Sondre Hansmark, leder i Unge Venstre, er ikke fornøyd med regjeringens kompromiss. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Les også

Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp

Miljøvernminister Sveinung Rotevatn la frem forvaltningsplanen for Barentshavet fredag. Foto: Terje Pedersen

Sårbare økosystemer faller sør for regjerings kant

Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljødepartementet som forsker og gir råd om miljøforvaltning i polarområdene.

Instituttets direktør Ole Arvid Misund sier til Aftenposten at deres råd om å legge iskanten på 0,5 prosent er basert på ny forskning fra de siste ti årene.

– Dette har vi formidlet i en lang rekke rapporter og spesialrapporter til regjeringen. Men sånn må det være: Vi fagfolk gir råd, og regjeringen treffer beslutningen.

– Men med en isfrekvens på 15 prosent faller store deler av de sårbare økosystemene sør for regjeringens nye iskant?

– Ja, det er klart. Med en sånn definisjon vil et ganske stort område havne lenger sør. Regjeringen har sikkert sett hen til tidligere gitte oljelisenser. Men det blir spekulasjon fra min side. Vi har gitt vårt råd basert på forskning fra de ti siste årene, sier Misund.

Slik svarer Rotevatn på spørsmål om hvorfor ikke Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet vant frem med råd om en isfrekvens på 0,5 prosent:

– Fordi det er det delte meninger i Faglig Forum, fordi det er en politisk beslutning å dra grensen, og fordi det har vært ulike meninger om dette i regjeringen. Men vi drar nå grensen lenger sørover og legger tyngre vekt på miljøfaglige råd.

En håndfull demonstranter hadde møtt opp utenfor departementet før pressekonferansen klokken 12 fredag. Foto: Olav Olsen

Les mer om

  1. Havforskningsinstituttet
  2. Miljødirektoratet
  3. Norsk Polarinstitutt
  4. Barentshavet
  5. Klima- og miljødepartementet
  6. Oljedirektoratet
  7. Iskanten

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Delvis seier for Venstre: Iskanten flyttes sørover

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Det er riktig å ta et skritt sørover

  3. SID

    Iskantforslaget er katastrofalt

  4. POLITIKK

    Ap sikrer flertall for regjeringens is-kantforslag

  5. POLITIKK

    Full krangel om «leting» nord for iskanten

  6. POLITIKK

    SV mener skatteendring gir oljebonanza – ulønnsomt felt blir lønnsomt