Politikk

Frp med fem nye innstrammingsgrep. Venstre sier nei til alle.

Utgiftene til innvandring og integrering har nær doblet seg siste fire år. Frps nye innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, krever tydelige innstramminger. Men Venstre sier nei.

– Man er ikke snill og hjertevarm hvis man tar imot flere flyktninger enn vi klarer å integrere, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim. Foto: Morten Uglum

  • Thomas Spence

– Vi kan ødelegge systemet med å være for naive og rause, sier Jon Helgheim.

Utgiftene under Justisdepartementets kapitler «Beskyttelse og Innvandring» og «Integrering» har økt fra 13,5 til 24 milliarder kroner de fire siste årene. Det er en gjennomsnittlig årlig realvekst på 12,4 prosent.

– Dette kan ikke fortsette. Det er ikke bærekraftig. Vi må stramme inn på alle områder hvor det er mulig. Man er ikke snill og hjertevarm hvis man ødelegger systemet, sier han.

Han tar nå til orde for «å stramme inn på mulighetene for familiegjenforening og kutte kostnadene knyttet til innvandring».

– Det kommer til å bli blant Frps viktigste saker i perioden, sier Helgheim, som var varaordfører i Drammen frem til stortingsvalget.

Han har både praktisk og politisk erfaring med integrering fra bystyret og nabolaget: Han bor et steinkast fra bydelen Fjell med høy andel innvandrere, barna har vokst opp og gått på skole med mange innvandrere og de siste 12 årene har Frp utgjort flertallet i bystyret med Høyre, KrF og Venstre.

  • Les også: Forlik om flyktninger uten Frp

– Tatt imot flyktninger som en norsk storby

Summen av erfaringer har ført til at partiet har pekt ham ut til den viktige og utsatte posisjonen som Frps innvandringspolitiske talsmann.

– På fem år har Norge tatt imot nærmere 80.000 flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Norge kan ikke lenger ta imot tilsvarende en norsk storby med flyktninger hvert femte år. Det klarer vi ikke å håndtere, sier han.

Her er kravene fra Frp:

  1. Asylsøkere skal ha de samme regler for familiegjenforening som alle andre, samt krav til norskkunnskap og reell forsørgerevne.
  2. Fem års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted.
  3. Hindre familiegjenforening for enslig mindreårige asylsøkere.
  4. Utrede om asylregimet bør endres eller avskaffes helt. Dagens asylsystem er hverken bra for Norge eller verdens flyktninger.
  5. Øke botidskravet fra tre til fem år før permanent opphold kan gis.

– Regner du med å få flertall for innstramminger med Venstre og KrF?

– Det bør være mulig å finne bredt flertall på Stortinget for å gå tilbake til å ta imot 1120 kvoteflyktninger. Og vi bør få flertall for å si nei til EUs anmodning om å ta imot flere. Jeg tror også KrF og Venstre ønsker å føre en ansvarlig innvandringspolitikk, svarer han.

Helgheim er tilhenger av «ærlig, klar tale» og reagerer på motstandere som mener innvandring beriker landet.

– Det slenges ut påstander i alle debatter og seminarer jeg deltar i om at innvandring er «bra og lønnsomt». Jeg har ikke sett noen beviser.

– De som mener Norge er tjent med høyere innvandring, må kunne legge frem statistikk eller dokumentasjon som underbygger påstanden, sier han.

– Skal hjelp til flyktninger og asylsøkere være lønnsomt?

– Nei. Vi er ærlige: Innvandring er ikke lønnsomt og kommer aldri til å bli det. Men den må være bærekraftig. Vi har ikke råd til en innvandring tilsvarende Drammen by hvert femte år. Da går det galt, sier han.

Venstre: Nei til alle fem punktene

I helgen møtes Venstres landsstyre for å drøfte statsbudsjettet og samarbeidet på ikke-sosialistisk side. Venstres innvandringspolitiske talsmann, Ketil Kjenseth, sier i utgangspunktet nei til alle Frps krav.

– 1120 kvoteflyktninger er tilbake til samme nivå som under den rødgrønne regjeringen. Vi har høyere ambisjoner. I årene 2014–2016 har vi tatt imot mellom 1659–3170 flyktninger. Normal bør nivået ligge mellom 1600–3000 flyktninger, sier han.

Venstre-ordførere vil ha flere flyktninger

Det innebærer at Venstre ønsker å svare positivt på EUs anmodning om at Norge tar imot flere flyktninger.

– Det er et tydelig signalet fra ordførerne om at kommunene har kapasitet og ønsker å ta imot flere flyktninger. En del kommuner trenger flere innbyggere, flere skattebetalere og flere hender til å løse oppgavene der folk er, sier han.

– Men det koster penger, og staten tar regningen de første fem årene?

– Ja. Derfor må vi ha realistiske ambisjoner. Men det koster også å bygge opp igjen kapasiteten hvis det blir en ny flyktningstrøm om noen år, sier han.

Kjenseth mener kravet om strammere krav til familiegjenforening ikke er så aktuelt når antallet asylsøkere har sunket så kraftig.

– Venstre sier nei, nei og nei til Frps krav?

– Nei. Vi har greid å finne løsninger i fire år om antall flyktninger, styrket integrering og familiegjenforening, og jeg har god tro på at vi klarer det nå også. Vi går inn i forhandlingene med ulike ambisjoner, men må finne løsninger oss imellom, sier Kjenseth.

– Det har opplagt en kostnad å få flyktninger med lav kompetanse opp på et nivå hvor de kan bidra produktivt gjennom arbeide, sier professor Grete Brochmann, her med integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Lønnsomt å investere i utdanning og kompetanse

Professor Grete Brochmann, leder av utvalget som har utredet de langsiktige konsekvensene av innvandring, sier at «økonomisk bærekraft er avhengig av at folk kommer seg i arbeid, samme hvem vi snakker om».

– Det har opplagt en kostnad å få flyktninger med lav kompetanse opp på et nivå hvor de kan bidra produktivt gjennom arbeide. Men det finnes ikke noe bedre alternativ når folk har legitime grunner til å bli.

– Vårt arbeid viser at det er lønnsomt å investere i folks utdanning og kompetanse. Om, og hvor raskt, de blir bidragsytere avhenger av tiden det tar å komme i arbeid. Utdanning og arbeid er dessuten viktig for individenes integrasjon mer generelt, sier Brochmann.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    – Mer uklar innvandringspolitikk fra Ap

  2. POLITIKK

    Frp vil pålegge alle kvoteflyktninger botrening

  3. NORGE

    Høyres innvandringsforslag får slakt av opposisjonen: – Tar hjelp fra flyktninger vi vet har beskyttelsesbehov

  4. POLITIKK

    Listhaug: Glad for nye innstramninger i innvandringspolitikken

  5. NORGE

    3000 kvoteflyktninger er en økning fra i år, men langt lavere enn snittet de siste årene

  6. POLITIKK

    De tar Drammen-bakgrunnen med seg til innvandringspolitikken