Politikk

Regjeringen tilbyr bøndene 10,15 milliarder – bøndenes krav er 11,5 milliarder

Landbruks- og matdepartementet tilbyr jordbruksorganisasjonene 10,15 milliarder kroner i årets oppgjør.

Statens forhandlingsleder Viil Søyland (t.v.) kommer med et tilbud på 10,15 milliarder kroner til Norges Bondelag ved Bjørn Gimming og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved Kjersti Hoff.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte 27. april et krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Differansen mellom regjeringens tilbud og bøndenes krav er dermed på 1,35 milliarder kroner, men det er ulikheter i hvilke tall som regnes med i de ulike regnestykkene.

Bondelaget mener det direkte sammenlignbare tilbudet fra staten er 8,9 milliarder kroner.

– Dette er regnet på en tradisjonell måte for rammeoppsett, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Vanskelig regnestykke

Staten beregner at utslaget på matprisen blir om lag 1,5 prosent.

Årets oppgjør omhandler i realiteten både 2022 og 2023, og det har gjort det ekstra krevende å sette opp et tradisjonelt tilbud denne gangen, skriver Landbruks- og matdepartementet i sin pressemelding.

– Den ekstraordinære situasjonen medfører at statens tilbud er solid, med betydelig beløp på budsjett og i målprisøkninger. Regjeringen mener dette må til for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning i en situasjon med uforutsigbare markeder og sterk kostnadsvekst, sier Søyland.

Bøndene misfornøyd med inntektsløft

Staten lover 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022, noe bondeorganisasjonene krevde. Det er derimot fortsatt stor avstand mellom partene når det gjelder inntektsløft, der staten legger opp til å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 30.000 kroner. Bøndene krever en tetting på 100.000 kroner.

– For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Han sier oppgjøret må bidra til at bondens inntekt faktisk kommer nærmere andre grupper i samfunnet.

– Bekymret for hvordan det rammer

Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre i Næringskomiteen, reagerer på størrelsen på regjeringens tilbud.

– Dette er veldig mye penger. Jeg forstår at bøndene er i en vanskelig situasjon, og det er viktig at vi bygger landbruket og sikrer investeringer. Men jeg er bekymret for hvordan dette kommer til å ramme vanlige folk, sier hun til Aftenposten.

Westgaard-Halle understreker at partiet enda ikke har sett på hvordan regjeringen planlegger å fordele utgiftene på statsbudsjettet, men sier det uansett vil gå ut over vanlige folk.

– Det er et veldig stort tall. Jeg er bekymret for at enda flere kostnader lempes over på forbrukerne. Dette ligger an til å bli en historisk økning av matprisene. I tillegg kan det bety store kutt over statsbudsjettet på skole, eldreomsorg og samferdsel for neste år, sier hun.

Westgaard-Halle reagerer også på at bøndene langt på vei har fått innfridd kravet sitt om å tette lønnsgapet.

– Bøndene blir da de i Norge som får høyest lønnsvekst.

Hva tenker du om at ansatte i helse og utdanning også ber om å tette lønnsgapet?

– Jeg vil ikke sette gupper opp mot hverandre. Men jeg kan ikke se at andre får et sånt løft.

Rødt: Det folkelige presset har fungert

Rødt støtter bøndenes krav om mer tetting av inntektsgapet.

– Når staten i dagens tilbud likevel kommer bøndene så langt i møte, viser det at det folkelige presset og bondeopprøret har hatt en stor betydning, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen.

Finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF sier han har store forventninger til jordbruksoppgjøret.

– Jeg har store forventninger til et jordbruksoppgjør som gir næringen både fremtidstro og en lønn å leve av.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uken gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.