Politikk

Miljøpartiet de Grønne vil ha ny klimaavgift som skal gå rett tilbake i lommeboken din

Uansett om du kjøper tusenvis av liter bensin i året og flyr ukentlig, eller om du aldri kjører bil eller fly, skal du få en gitt sum tilbake av staten.

Rasmus Hansson ser for seg at en slik avgift først skal belastes privatbilister som kjøper bensin og diesel, samt flyreisende. Og så kan den eventuelt utvides etter hvert. Foto: Stein J. Bjørge

  • Arild Færaas

Det er en ordning de kaller «klimabelønning» som Miljøpartiet de grønne og deres stortingsrepresentant Rasmus Hansson vil ha utredet.

– Dette er det mest offensive gulrot-forslaget vi hittil har sett i norsk miljøpolitikk, sier Hansson med en klar referanse til ryktet MDG har som et «pisk-parti».

Si at det blir samlet inn 5,2 milliarder kroner ved hjelp av en slik avgift, vil alle 5,2 millioner nordmenn få 1000 kroner hver. Uavhengig om de har betalt inn 0 kroner i avgifter, eller mange tusen kroner.

Stortingspolitikeren mener at tanken bak forslaget er at de som forurenser og bidrar til å ødelegge klimaet, betaler en kompensasjon til dem som ikke forurenser.

  • Hansson sier han er inspirert av tidligere klimaforskningssjef hos NASA, James Hansen, som er en som har snakket om denne modellen i mange år: Les intervju med Hansson her, hvor han også går kraftig til angrep på Erna Solberg.

I år har det vært mulig å kjøpe diesel til under 10 kroner literen. Det er ikke noe Rasmus Hansson har noe særlig sans for. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Også barn vil få penger

Hansson har ikke bestemt seg for hvor stor avgiften skal være, men kan se for seg rundt tre kroner per liter på bensin og diesel.

Han påpeker at alle vil få penger, også alle under 18 år inkludert spedbarn. Så en baby på 6 måneder vil få like mye «klimabelønning» som deg.

– Hvordan skal folk få pengene?

– Om det ikke er for byråkratisk hadde det beste vært om folk hver måned kunne fått summen inn på kontoen sin. Med mulighetene vi har for elektronisk betaling, er det ikke sikkert det er så vanskelig.

Hansson påpeker han har respekt for den eventuelle byråkratisk byrden dette kan bli. Da er et alternativ å gi det som et skattelette under skatteoppgjøret.

Men da vil det kunne bli et problem å betale ut avgiften til barn og andre som ikke har betalt skatt.

Får støtte fra SV

Heikki Holmås fra SV sier de vil støtte forslaget fra Hansson om å få utredet dette.

– Når pengene går rett tilbake i folks lommebok kan det få bred oppslutning.

Holmås mener en annen mulighet er å knytte klimaavgifter som igjen skal gå direkte til miljøvennlige formål, slik man blant annet skal gjøre i Oslo.

Rigmor Anderson Eide i KrF er ganske positiv.

– Dette er en interessant modell, og jeg vil ikke avvise den. Det aller viktigste er at vi får ned utslippene og da må det tas i bruk både kjente og hittil uprøvde virkemidler.

Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen fra Venstre, mener at et lignende eksperiment fra Canada (les mer lenger ned i saken) er interessant.

– Men det er kanskje å gå litt for langt om pengene skal gå rett tilbake til folk, sier han og påpeker at Venstre uansett er for et grønt skatteskifte.

Fra miljøbevegelsen har Naturvernforbundet gått inn for en «klimabelønningavgift» som favner enda bredere enn MDG foreslår

Skeptisk klimastatsråd

Klima og miljøminister Vidar Helgesen (H) er veldig skeptisk:

– Jeg synes det høres ut som en veldig dårlig idé. Det er fordi dette er en detaljstyrende variant av et grønt skatteskifte. Øremerking av avgifter bidrar til mer byråkrati. Det forsvinner mer penger på veien i et byråkrati. Det er viktig og riktig at den som forurenser skal betale, men å lage ordninger avgiftene skal betales tilbake for folk, er dårlig ressursbruk, og det gir ikke noen bedre klimaeffekt, sier statsråden til Aftenposten.

Vidar Helgesen er ikke imponert over forslaget fra MDG. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix

Heller ikke Marit Arnstad fra Senterpartiet har særlig tro på Hanssons forslag. Hun viser til at dette sikkert kan «være bra for dem som bor slik til at de kan sykle eller gå til jobb og som er bosatt i Oslo.»

– For alle andre vil en slik avgift kunne gjøre det dyrere å komme seg til helt nødvendige gjøremål. Mange i dette landet er fortsatt avhengig av bil blant annet fordi kollektivtilbudet fungerer dårlig. Ladeinfrastruktur for nullutslippsbiler prioriteres først og fremst i de store byene og langs hovedferdselsårer.

Marit Arnstad sitter i Energi- og miljøkomiteen for Senterpartiet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Hansson sier at han godt kan se for seg at det kan legges inn justeringer steder hvor det er dårligere kollektivtilbud.

– Men vi kan ikke alltid bruke norsk distriktspolitikk som argument mot å gjøre noe. Dessuten vil Miljøpartiet de Grønne også ha satsing på hydrogen og ladestasjoner for elbiler på bygda.

Aps Terje Aasland sier partiet ikke har tatt stilling til et slikt forslag, og Aftenposten har ikke fått svar fra Frps Øyvind Korsberg.

PS! Hansson ser ikke for seg at denne avgiften i første omgang skal gjelde næringslivet, noe du kan lese mer om i selve forslaget som er lagt frem i Stortinget,

Noe lignende er prøvd Canada

Det nærmeste man kommer en slik modell MDG vil ha utredet, finnes i Canada. I delstaten British Columbia innførte de i 2008 en såkalt inntektsnøytral karbonskatt.

Kort fortalt er det lagt avgifter på bensin, diesel, flydrivstoff, gass, propan og kull. Og tilsvarende avgifter som blir tatt inn på disse områdene, blir gitt tilbake i form for skattelettelser på andre områder.

Aftenposten har stilt spørsmål til «Ministry of Environment» i British Columbia om hvor stor suksess skatten har vært. De svarer i en epost at en uavhengig studie fra 2013 har vist at det var en 16 prosent reduksjon i drivstoff fra petroleum fra 2008 til og med 2012.

Vancouver på den kanadiske vestkysten er hovedstaden i delstaten British Columbia. Lions Gate bridge er et kjennemerke for byen. Foto: ANDY CLARK / Reuters, NTB scanpix

Samtidig var det en tilsvarende økning på tre prosent i resten av Canada i samme periode. De viser også til en annen studie som konkluderer med at klimagassutslippene er redusert med 15 prosent i delstaten som følge av skatten.

Men det er umulig å si om denne skatten er mer effektiv enn en vanlig karbonskatt som ville gått rett inn i statskassen.

På spørsmål om det har vært noen negative konsekvenser som følge av den nye avgiften, svarer departementet at avgiften kan ha vært en byrde for familier med lave inntekter.

PS! Ifølge NTB skal Venstre-leder Trine Skei Grande og Frp-leder Siv Jensen på studietur til British Columbia i august for å lære mer om avgiften der.
I slutten av juli ble det kjent at de to partilederne har inngått et
kompromiss om høyere avgifter på forurensende forbruksvarer, og at
inntekten fra forurensings-avgiftene deles ut i form av skattelette.

Her kan du lese et forslag tenketanken Civita har om såkalt nøytral klimaavgift.

  • Flere saker vi tror du vil ha glede av å lese:

Aftenposten spurte Lan Marie Nguyen Berg: Spiser du E18-kamelen med et smil?

Miljøpartiet de Grønne vil foreslå radikalt klimafinans-tiltak i Stortinget

Lovet elbiler fordeler til 2019 - nå kan Høyre, MDG og Ap bryte valgløftet

Ap i 2016: Flyavgiften setter 5000 jobber i fare. Ap i 2015: Ville utrede ny flyavgift.

Les mer om

  1. Rasmus Hansson
  2. Klima
  3. Vidar Helgesen
  4. Energi
  5. Skatter og avgifter

Relevante artikler

  1. MENINGER

    Av og til føles det å leve miljøvennlig litt som å stryke på en IQ-test | Rasmus Hansson

  2. POLITIKK

    Lover «klimabelønning» når han skrur opp bensinavgiften

  3. DEBATT

    Internrevisjonen: En tur i det grønne | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  4. POLITIKK

    Høyre-kilde: Kan akseptere 50-øre mer i bensin- og dieselavgift

  5. POLITIKK

    Kraftig avgiftshopp på fly og bilkjøring: Vil bruke 20 milliarder mer på klimatiltak

  6. POLITIKK

    Ap: Venstre kan få klimagjennomslag med oss