Lan Marie Berg (MDG) vil tvinge Stortinget og private til å innføre p-avgift. Men regjeringen gir henne ikke lov.

– Regjeringen gir ikke byene virkemidlene vi ber om, for å gjøre luften renere, veien tryggere og kutte klimagassutslipp, sier byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg (MDG).

Storbyene har som mål å bli utslippsfrie innen 2030. Det vil bidra til rundt halvparten av de utslippsreduksjonene Norge skal oppnå.

– Biltrafikken står for nær halvparten av Oslos klimagassutslipp. Hvis vi kan pålegge eierne av p-plassene å ta betalt, særlig i sentrumsnære områder, vil flere velge bussen eller bena foran bilen, sier Lan Marie Berg (MDG).

På vegne av storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø, Kristiansand, Drammen og Bærum har Berg flere ganger bedt regjeringen om «verktøyene som trengs for å få til drastiske endringer i møte med klimakrisen».

Men den ferske klimameldingen gir ikke byene adgang til å innføre avgifter på private og statlige parkeringsplasser. Nå er byråden provosert over klimaminister Sveinung Rotevatn (V).

– Dette er enda et eksempel på at regjeringen ikke gir byene virkemidlene vi ber om. Det er ikke lenge siden regjeringen la på skatt for gratis bussbilletter fra arbeidsgiverne. Hvorfor skattlegger de ikke den store økonomiske fordelen det er å ha gratis parkeringsplass i byen? spør Berg.

Hun vil prioritere folk som reiser kollektivt, sykler eller bruke bena fordi «de aller fleste i Oslo ikke har bil eller har råd til å kjøre bil til jobb».

Klimapolitisk nødrop

I høst sendte storbyene et politisk nødrop til regjeringen:

«Byene må gjøre drastiske tiltak for å kutte utslipp og bli fossilfrie så raskt som mulig. Gjennom offensiv klimainnsats og klimavennlig byutvikling kan byene være lokomotivene til lavutslippssamfunnet som Norge og verden åpenbart trenger», het det.

Konkret ba byene, bortsett fra Høyre-styrte Bærum som tok dissens, om tiltak som:

Sikrer at kommuner som ønsker det, har hjemmel for å kunne pålegge betaling også på private parkeringsarealer, minst tilsvarende pris for parkering på kommunal grunn.

Begrunnelsen er at «tilgang til billig eller gratis parkering er en vesentlig årsak til at mange fortsatt velger å bruke privatbil i stedet for kollektiv eller sykkel».

Byråden vil at både private, offentlig ansatte og politikere skal betale for parkeringsplasser.

– Det er naturlig at de samme reglene gjelder for parkeringsplassene på Stortinget, som ved Universitetet i Oslo, og at de behandles på samme måte som andre arbeidsplasser. Men nøyaktig hvordan en slik hjemmel skal brukes, må vi ta stilling til om vi får den, sier hun.

Det finnes ikke sikre tall på hvor mange gratis P-plasser det finnes i Oslo. Men ifølge Berg er det «snakk om mange».

• Reisevaneundersøkelsen viser at over 30 prosent av dem som jobber i Oslo sentrum, har gratis parkering hos arbeidsgiver.
• 52 prosent av dem som har arbeidsplass i Oslo kommune, har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver.
• 60 prosent av dem som har arbeidsplass i Oslo sentrum, reiser kollektivt.
• 48 prosent av dem som har arbeidsplass i Oslo kommune, reiser kollektivt.

Blant dem som har gratis parkeringsplass i Oslo sentrum, er stortingsrepresentantene. SV foreslo i 2018 å innføre betaling for parkering i stortingsgarasjen.

Presidentskapet støttet intensjonen, men mente at innføring av betaling i stortingsgarasjen ikke var riktig. Forslaget ble avvist.

Rike kjører mest bil

Analyser fra Transportøkonomisk institutt viser at bruken av bil til arbeid øker med inntekten:

• Blant dem som har en inntekt på over 1,2 millioner kroner, er andelen 39 prosent.
• Blant dem som tjener under 300.000, er andelen 20 prosent.

Aftenposten har spurt klimaministeren om hvorfor regjeringen ikke har fulgt opp ønsket fra byene. Rotevatn overlot til samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) å svare:

– Spørsmålet om å avgiftsbelegge private parkeringsplasser i kommunal regi ligger inne til behandling hos Samferdselsdepartementet, svarer Hareide i en e-post.

Han påpeker at «klimapolitikk er ikke én ting. Det er summen av alt vi gjør, hvordan vi omstiller og ruster Norge for fremtiden».

Ifølge Hareide har byene «en stor og bred verktøykasse».

– Allerede i dag kan kommuner, hvis de vil, føre en aktiv og restriktiv parkeringspolitikk, for eksempel gjennom prising og begrensning av antall kommunale parkeringsplasser. Dette er et virkemiddel som kommuner kan ta i bruk for å begrense bilkjøring i byområder, og for å få flere til å sykle og gå, sier han.