Sveinung Rotevatn bekrefter at han må betale straffeskatt

Skatteetaten mener Venstre-nestlederen var feilaktig folkeregistrert hjemme hos foreldrene i Sogn og Fjordane i flere år fra 2010. Nå må han inn på sparekontoen.

Skatteetaten mener 38 politikere har betalt for lite skatt for bruk av gratis pendlerboliger.

Ti av dem er også ilagt såkalt tilleggsskatt, i tillegg til Stortinget selv.

Tilleggsskatt er en form for straff.

Du kan bli ilagt tilleggsskatt hvis du ikke leverer riktige og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Denne utgjør normalt 20 prosent av den skattemessige fordelen av dette.

Nå bekrefter Sveinung Rotevatn at han er blant de ti.

– Jeg har fått et vedtak fra Skatteetaten om retting av skatten min i 2017 og tilleggsskatt for den feilen som er gjort. Skatteetaten mener at jeg har vært feil folkeregistrert mellom 2010 og 2017, sier Venstre-nestlederen til Aftenposten.

Han vil gjerne understreke at feilen ikke ga ham noen økonomisk fordel før etter 2013. At det skjedde, omtaler han som en følgefeil.

– Jeg kan bare si at jeg gjorde det jeg mente var logisk og naturlig, og ingen reagerte på det. Og alt var åpen og kjent informasjon.

Betalte for lite i skatt

I fjor skrev Aftenposten at Rotevatn har fått pendlerbolig fra Stortinget fordi han var folkeregistrert hos foreldrene sine i Sogn og Fjordane. Han betalte ikke husleie eller andre utgifter til foreldrene.

Skatteetaten er av den klare oppfatningen at politikere som bor gratis hjemme, skal betale skatt av fordelen av fri bolig.

Rotevatn ble valgt inn på Stortinget for Sogn og Fjordane i 2013. Han hadde pendlerbolig på statens regning til og med 2017, men betalte ikke skatt.

Det skulle han altså ha gjort, mener Skatteetaten.

Rotevatn forklarer at feilen han gjorde, ble begått i 2010.

– I 2010 ble jeg valgt som leder for Unge Venstre. På det tidspunktet var jeg også student og folkeregistrert hos foreldrene mine. Og så flyttet jeg til Oslo for å være leder i Unge Venstre, men beholdt folkeregistreringen i barndomshjemmet mitt, sier Rotevatn.

– Jeg endret ikke folkeregistrering da, fordi jeg mente selv at jeg ikke hadde endret fast bosted. Jeg hadde jo ikke noen fast jobb. Jeg hadde et kort tillitsverv og tok fag ved siden av som student. Og jeg satt i kommunestyret i Eid. Så jeg mente at den folkeregistreringen var riktig, men det mener nå at Skatteetaten at den ikke var. De mener at fordi min hovedgeskjeft var å være Unge Venstre-leder, så burde jeg ha vært folkeregistrert i Oslo på det tidspunktet.

Det gir en følgefeil, forklarer han.

– Fordi hvis jeg skulle ha vært folkeregistrert i Oslo da, så skulle jeg ikke hatt rett på skattefri pendlerbolig i Oslo da jeg noen år senere ble valgt inn på Stortinget.

På grunnlag av den feilaktige folkeregistreringen vil Skatteetaten nå øke personinntekten for Rotevatn med 133.472 kroner i 2017. Alt i alt må han betale rundt 80.000 kroner i økt skatt. 20.000 kroner av dette er tilleggsskatt.

Skatteetaten mener at Rotevatn burde ha skattet av pendlerboligen mellom 2013 og 2017.

Han får likevel bare justert skatten for 2017. Årsaken er at Skatteetatens kontroll av Stortinget og SMKs kontroll av bruk av pendlerboliger begrenser seg til perioden 2017 til 2020.

Rotevatn meldte flytting fra foreldrene i 2017. Da sa han fra seg pendlerboligen og kjøpte leilighet i Oslo.

– Hva tenker du om dette?

– Det er jo beklagelig at jeg var feilregistrert. Men det føles først og fremst veldig rart, fordi tanken slo meg ikke før jeg fikk spørsmål om dette fra Skatteetaten i vinter.

Bodde i for stort kollektiv

Han forteller at han har vært i dialog med Skatteetaten om saken gjennom våren.

En del av dialogen har blant annet handler om hvor stort kollektiv han leide rom i som Unge Venstre-leder i perioden fra 2010 til 2013. I et firemannskollektiv er boligen å regne som selvstendig i skatterettslig forstand dersom den er over 90 kvadratmeter, noe som betyr at man må melde flytting. Rotevatn opplyser at hans kollektiv var 106 kvadratmeter.

Han har videre sagt at han opplever at det han har gjort, er helt vanlig.

– Blant folk i Oslo som har tillitsverv og bor på en hybel, er det helt vanlig å være folkeregistrert der en kommer fra, blant annet for å kunne skjøtte lokalpolitiske verv, som altså forutsetter folkeregistrering.

Han har også argumentert mot tilleggsskatten med at han ikke har lagt skjul på noen faktisk forhold, hverken overfor myndigheter eller offentligheten.

Mener at Skatteetaten har rett

Rotevatn vil ikke klage på vedtaket.

– Jeg syns Skatteetaten redegjør greit for regelverket, og hvor firkantet det tross alt er. Så da må jeg jo forholde meg til det.

– Er du enig i vedtaket?

– Ut ifra hvordan Skatteetaten redegjør for reglene for folkeregistrering, virker de klare nok. Så ut ifra hvor stort kollektivet mitt var, og at hovedgeskjeften min var å være Unge Venstre-leder og ikke student, så tror jeg at Skatteetaten har rett i at jeg skulle vært folkeregistrert i Oslo på det tidspunktet. Rett og slett.

– Men likevel sure penger å betale?

– Jeg må inn på sparekontoen. Sånn er det. Det er ikke unikt for politikere at man kan havne i en slik situasjon.

– Hva tenker du om at du som finanspolitiker selv er med på å utforme av regelverket du ble overrasket av og som du omtaler som firkantet?

– Jeg er jo jurist, og vet jo det at hvis det aldri var usikkerhet om lovtolkninger, hadde det ikke vært behov for jurister.

Han viser til at både Stortinget og SMK har vært uenig med Skatteetatens lovforståelse.

Ropstad slipper, men ikke Rotevatn

Kjell Ingolf Ropstad gikk av som KrF-leder og statsråd i valgkampinnspurten i fjor som følge av Aftenpostens pendlerbolig-avsløringer.

Ropstad tok aktive grep for å unngå å betale skatt på statsrådsboligen. Han oppga at han dekket utgifter på foreldrenes hus, men betalte aldri en krone.

Den tidligere KrF-lederen slipper tilleggsskatt.

– Hva tenker du om du er ilagt tilleggsskatt, mens Ropstad ikke er det?

– Det har jeg ingen meninger om. Men det er viktig å si at det mange ulike saker om pendlerboliger. De handler om mange ulike ting.