Slik vil Støre kvitte seg med vinglestempelet, vinne valget og jakte statsråder
Jonas Gahr Støre (55) vedgår at strategien hans som Ap-leder så langt har vært høyt spill. Nå tror han gevinsten er innenfor rekkevidde.
Når de siste stemmene er talt opp mandag 11. september 2017, håper Arbeiderpartiet å stå igjen som seierherren i stortingsvalget slik at Støre-regjeringen kan se dagens lys.
Jonas Gahr Støre har jobbet mot dette målet siden han ble valgt til partileder i juni 2014:
– Når man taper et valg, kan man ikke bare si: «Velgerne tok feil» og fortsette videre med det samme. Vi har fulgt en langsiktig plan, brukt tiden på å treffe velgere, lytte til dem og deretter utmeisle en ny politikk. Da er man mindre synlig. Det er en kalkulert risiko, men jeg er trygg på at vi har vunnet mer på det enn vi har tapt, sier han til Aftenposten.
Kilder tett på Støre mener at nettopp denne åpne erkjennelsen – at Ap tapte valget i 2013 og var nødt til å tenke nytt – kom da Støre tok over som partileder.
– Ikke et tydelig nok alternativ i dag
Siden han overtok etter Jens Stoltenberg har Støre fått kritikk fra både motstandere og kommentatorer, for å fremstå som uklar og vinglete.
De fleste av dem Aftenposten har snakket med sentralt i partiet, hevder «vingle-påstandene» ikke er et problem.
Les også om Høyre og Frps plan: Skal stemple Ap som vingle-parti og Støre som tåkefyrste
Men også der finnes det noen som er bekymret for at Aps profil er blitt for diffus.
– Skal vi vinne valget, må vi fremstå med et tydelig alternativ. Det gjør vi ikke i tilstrekkelig grad i dag, sier en sentral Ap-kilde.
Vedkommende påpeker at Støres litt akademiske stil ikke akkurat øker avstanden til andre partier.
«Skattepinen»
Aftenposten har snakket med en rekke sentrale politikere og rådgivere i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og på partikontoret om hvordan de tror valgkampen neste år vil arte seg.
Skattepolitikken trekkes frem av flere som et viktig område der
Ap har behov for å fremstå mer tydelige, fordi de sliter med nettopp det i dag.
Ap angriper Regjeringen for å ha gitt 18,5 milliarder i skattelettelser,
men har til nå ikke gitt noe klart svar på om alle disse skattekuttene skal
reverseres om de kommer i regjering.
Lover skatteavklaring
På spørsmål om Ap vil komme med et skatteløfte før 2017-valget,
sier Støre:
– Vi vil avklare vår skattepolitikk i god tid før valget, slik
vi alltid har gjort. I våre budsjetter de siste årene har vi sagt nei til de
store skattekuttene til de med mest fra før. De kan ta et større ansvar. I våre
alternative budsjetter har 2 av 3 fått lik eller lavere skatt med vårt opplegg.
Ap-lederen gir selv uttrykk for at karakteristikker som «tåkefyrste» preller av ham.
Internt i Ap sies det at Aps budskap vil bli klarere og klarere utover høsten og når Aps forslag til nytt partiprogram foreligger i februar og vedtas på landsmøtet i april.
Jakter på statsrådsemner med utholdenhet
Støre opplyser at Arbeiderpartiet også har brukt tiden etter at han overtok til å bygge opp et nytt mannskap.
– Nye folk er vist tillit og har fått trent seg opp i spisse posisjoner i partiet, sier han.
– Hvor mye har du tenkt på hvem som skal være med i Regjeringen Støre?
– Du kan ikke ha denne jobben uten å følge med på dem du møter. Du merker deg folk som har talent, sier han, og poengterer at han er opptatt av spesielt to egenskaper når han speider etter statsrådsemner:
– Utholdenhet og evnen til å bære tunge bører. Jeg gjør meg mine tanker. Det er noen sider ved folk du ikke oppdager med én gang, sier han.
Selv om Støre selv har en utradisjonell inngang til politikken – han kom via embetsverket og ikke via AUF og partiapparatet – signaliserer han at han neppe kommer til å eksperimentere så mye.
– Politikk er et håndverk. Det krever erfaring, sier han.
Tajik snekrer, Giske «gjørmebryter»
Ett år før stortingsvalget er viktige oppgaver delt ut blant de mest sentrale Ap-politikerne:
- Nestleder Hadia Tajik (33) holder i utformingen av ny politikk som landes på landsmøtet neste vår.
- Den andre nestlederen, Trond Giske (49), har sammen med partisekretær Kjersti Stenseng (41) et spesielt ansvar for å planlegge valgkampen.
- Dette gjør de sammen med valgkampsjef Hallvard Ingebrigtsen (45), som tidligere har fulgt Giske tett, blant annet som hans statssekretær.
I Ap regnes det som er stor fordel at partiet nå har to debattsterke nestledere. Sluggeren Giske beskrives som en «gjørmebryter» som kan settes inn når det er behov for virkelig harde taklinger. Tajik regnes også som en svært dyktig debattant, men med en annen og mer intellektuell stil.
Blant de «selvskrevne» navnene som er aktuelle for en regjeringspost, regnes nestlederne Giske og Tajik, samt stortingsrepresentantene Marianne Marthinsen (35) og Torgeir Micaelsen (37).
Preppes av «programleder» og «motdebattanter»
I starten av kommunevalgkampen 2015 fikk Jonas Gahr Støre kritikk for svake debattprestasjoner – spesielt i en innledende duell mot statsminister Erna Solberg.
Teamet rundt Støre er opptatt av at ikke noe lignende skal skje i Ap-lederens første stortingsvalgkamp neste år.
Før viktige debatter preppes derfor Støre av et omfattende støtteapparat: Tidligere TV-journalist Svein Tore Bergestuen tar ofte rollen som programleder.
Andre rådgivere hjelper ham med fakta og strategi eller spiller rollen som motdebattanter.
Les også: Støre skryter av sin unge «gullrekke»
Håper på arbeid, frykter innvandring
Arbeiderpartiets valgkampslagord er foreløpig ikke klart, men «arbeid – muligheter – trygghet» er foreløpig pekt ut som hovedstolpene i partiets valgkamp.
For Arbeiderpartiet er drømmescanariet en valgkamp der arbeid – i vid forstand – blir et hovedtema: Ikke bare den akutte situasjonen med høy arbeidsløshet på Vestlandet, men også utenforskap blant ungdom og innvandrere og behovet for et kompetanseløft i befolkningen.
Interne analyser partiet har fått utført viser at arbeid og helse er de to saksfeltene der Ap er partiet som har størst troverdighet blant velgerne.
I den motsatte enden er innvandring et av temaene partistrategene frykter mest. Partiet vil heller snakke om integrering.
Når innvandring står høyt på dagsordenen har en del av Aps velgere hatt en tendens til å sette seg på gjerdet.
Må vippe «pragmatiske velgere» i riktig retning
Ett år før valget er partistrategene opptatt av hvilke mandater som må kapres for å gjøre et godt valg. Vurderingen er at det er mulig å kapre ekstra mandater i alle fylker bortsett fra Nordland og Telemark.
Partiet kommer til å ha et spesielt blikk rettet mot å kapre mandater i Vestlandsfylkene Hordaland og Rogaland og på det sentrale Østlandet.
Her håper Ap å vinne velgere de internt både kaller «flytvelgere» og «pragmatiske velgere»: Folk som i utgangspunktet kan tenke seg å stemme både Høyre og Ap.
Ifølge Ap-strategene er det over 300.000 nordmenn som befinner seg i denne velgergruppen.
Åpen dør til alle
Ap forbereder seg nå på en valgkamp der samarbeidsspørsmålet er helt uavklart, både på venstresiden og borgerlig side.
På spørsmål om hva som skal til for at Ap igjen skal overta regjeringsmakten svarer en sentral partikilde:
– Det er fristende å si: landsmøtet i KrF.
Flere sier Ap ved dette valget må ha alle muligheter åpne når det gjelder samarbeidspartnere, og nevner SV, MDG, Sp, KrF. Noen nevner også Venstre, hvis Venstre vil.
– Vi lukker ingen dører, sies det.
