Politikk

Hauglie informerte ikke Nav om dommen i EU-domstolen

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) informerte ikke Nav om at Norge var

Da dommen i EU-domstolen kom, var ikke departementet kjent med at Navs praksis ved slike midlertidige opphold var feil, opplyser statsråd Anniken Hauglie.

  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Anniken Hauglie er i hardt vært etter at Aftenposten opplyste at Norge var direkte involvert i en trygdesak i EU-domstolen som nå har fått stor betydning i den såkalte trygdeskandalen.

Saken det dreier seg om, Tolley-saken, brukes av Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) for å konkludere med at «det ikke kan stilles et selvstendig krav om tilstedeværelse i Norge» når man mottar visse Nav-ytelser.

Kritisert for ikke å ha informert Stortinget

Hauglie blir kritisert både av politikere og jusprofessorer for ikke å ha orientert Stortinget om Norges direkte involvering i Tolley-saken.

Hauglie unnskylder seg med at hun redegjorde for den nye trygdeforordningen og at «Tolley-saken handler om den gamle trygdeforordningen i EU».

Hun legger også til at saken handlet om flytting, ikke midlertidig opphold, som EØS-saken gjør.

– Dette er også grunnen til at det ikke ble redegjort for denne dommen til Stortinget, skriver hun i en e-post til Aftenposten.

Les også

Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det sa ikke Hauglie noe om i redegjørelsen til Stortinget.

Tre jusprofessorer påpeker i en kronikk i Aftenposten at det er fem grunner til at avgjørelsen i EU-domstolen og Norges rolle i saken er viktig for den norske trygdeskandalen.

De påpeker at selv om Tolley-saken dreier seg om den gamle forordningen, legger Nav til grunn av dommen også legger føringer på fortolkningen av den nye, som i dag regulerer retten til eksport av trygdeytelser.

Nav ble ikke informert

Hauglie opplyser i e-posten at departementet har vært «godt kjent med» at trygdeforordningen begrenser muligheten til å nekte ytelser ved midlertidige opphold i et annet EU/EØS-land.

– Når det gjaldt spørsmålet om flytting til et annet EU/EØS-land, stadfestet dommen det departementet mente var gjeldende rett, og det var derfor ikke noe særskilt grunn til å orientere om dommen til for eksempel Nav, sier hun.

Hun legger til at «basert på det vi vet per nå, har NAV praktisert EØS-reglene riktig for dem som har flyttet, men feil for dem som oppholder seg midlertidig i EU/EØS-land.»

– På det tidspunktet dommen kom, var departementet ikke kjent med at Navs praksis ved slike midlertidige opphold var feil, sier hun.

Aftenposten har forgjeves forsøkt å få svar fra departementet om det betyr at departementet ikke kjente til hvordan Nav praktiserte regelverket, eller om de ikke kjente til at måten de praktiserte regelverket på, var feil.

Regjeringsadvokaten kjente ikke Navs praksis

Ketil Bøe Moen hos Regjeringsadvokaten innrømmer imidlertid at de ikke kjente til Navs praksis.

– Den såkalte NAV-saken gjelder altså praktiseringen av den nye trygdeforordningen for midlertidige opphold i annet EU/EØS-land. Også her er det ingen tvil om at forordningen begrenser muligheten til å nekte ytelser ved slike midlertidige opphold. Poenget er at vi ikke kunne se at Tolley-saken ga grunn til å undersøke nærmere om hvordan NAV praktiserte utbetalinger av ulike ytelser ved midlertidige opphold i andre land. NAVs praksis om dette var heller ikke kjent for oss, sier han i en e-post til Aftenposten.

Moen sitter i Regjeringsadvokatens ledergruppe.

Derfor engasjerte Norge seg

Hauglie opplyser at Norge valgte å engasjere seg i Tolley-saken ved å fremme sitt syn i et skriftlig innlegg « fordi man mente det var viktig å få en avklaring på om det var tilflytningslandet eller fraflyttingslandet som skulle være ansvarlig for den aktuelle ytelsen som dommen gjaldt.»

Mrs. Tolley var medlem av trygdesystemet i Spania, som hun flyttet til.

– Norge, og også EU-kommisjonen, mente Storbritannia ikke lenger kunne være såkalt kompetent medlemsstat siden vedkommende var blitt medlem av et annet lands trygdeordning. På dette punktet kom domstolen til et annet resultat, opplyser Hauglie.

Mener dommen er relevant

De tre professorene påpeker i sin kronikk at det etter EU-dommen måtte være klart for dem som kjente til den, at den nye trygdeforordningen ikke kunne tolkes slik at kunne stiles krav om opphold i Norge for å ha rett til ytelser opparbeidet her.

– Å tillate slike krav ville bety at forordningens bestemmelse om retten til å beholde ytelser «helt ville miste sit indhold», sa EU-domstolen, påpeker de.

Aftenposten har ikke fått noe konkret svar fra departementet hva som ble gjort i kjølvannet av Tolley-sakens dom for å sikre at man etterlevde den nye trygdeforordningens regler.

Ingen svar fra Nav

Aftenposten stilte tidlig mandag en rekke spørsmål om dommen og saken også til Arbeids- og velferdsdirektoratet, men har ikke fått svar på disse ennå.

Eva Kristin Hansen, saksordfører for trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, sier hun tar forklaringen til Hauglie til orientering.

– Jeg forventer at statsråden fortløpende svarer på de spørsmål Stortinget har til henne, slik at vi får et godt grunnlag til å forberede den åpne høringen som vi skal ha, sier hun og antyder at statsråden bruker lang tid på å svare komiteen.

  • Les også: Trygdeskandalen: Dette vet vi, og dette vet vi ikke.

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. EØS
  3. EU-domstolen
  4. Trygd
  5. Anniken Hauglie