Sp tror på nytt, bredt forlik om asylpolitikken
Trygve Slagsvold Vedum støtter hovedtrekkene i Sylvi Listhaugs innstramningsforslag. Han tror de andre partiene kommer etter så man får en bred politisk løsning.
Høyre/Frp-regjeringen ser på dem som en alliert i innvandringspolitikken.
Venstre har anklaget partiet for å være til høyre for Frp.
Men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil ikke være med på at partiet hans har endret kurs og lagt seg på en strengere linje det siste året.
I dette intervjuet forklarer lederen i Senterpartiet hvilken rolle han ser for seg at partiet hans kan spille i den norske innvandringsdebatten.
— All politikk er i endring ut fra den virkeligheten man står i. Virkeligheten hadde endret seg, og da var det nødvendig med innstramning. Vi gjorde det samme i 2008 under den rødgrønne regjeringen da man så en stor tilstrømning av asylsøkere. Et av grepene Ap og Sp gjorde da, som SV ikke ville være med på, var å åpne for økt bruk av midlertidig opphold, sier Vedum til Aftenposten.
- Det ble godt lagt merke til da du under partilederdebatten i august sa at Syria-forliket var en engangsavtale og at man ikke skulle ta imot mer enn 1500 kvoteflyktninger etter 2018?
— Ja, og da sa folk «hvordan kan du si det». Men det var ut fra en tanke om at innvandringspolitikken skal være bærekraftig over tid, hvis du ønsker at det skal være politisk vilje i fremtiden også. Jeg merket meg at jeg var en av de første som brukte ordet «innstramning» i høst. Da ble det opplevd som belastende å snakke om innstramning, men det var helt nødvendig.
Oppdater deg på siste nytt fra grensen på Storskog her:
Vil ha færre kvoteflyktninger fra 2018
— Mener du fortsatt at man skal ned til 1500 kvoteflyktninger i året fra 2018 når du ser hvordan flyktningsituasjonen har utviklet seg?
— Ja. Vi mente det da og mener det nå. Om det skal være akkurat 1500 må vi diskutere i 2018. 1500 er et høyt tall. Under Bondevik II-regjeringen var det 750, også økte vi det til 1200 under de rødgrønne. Men samlet sett vil det selvsagt komme langt flere til Norge når man ser asylsøkere, flyktninger og kvoteflyktninger under ett.
— Trine Skei Grande sa nylig i et intervju at Sp i innvandringspolitikken plutselig er helt på linje med Frp – av og til litt bortenfor. Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen?
— Jeg er ikke så opptatt av slike beskrivelser, egentlig. Trine Skei Grande har kalt meg agrarpopulist og mye forskjellig den siste høsten. Venstre er med på forliket om asylpolitikken. Og det er de som har ansvaret for at Frp sitter med innvandringsstatsråden, ikke vi.
Kritisk til Listhaugs metode
- Blant annet Jonas Gahr Støre har kritisert tonen i innvandringsdebatten fra Regjeringen og Sylvi Listhaug spesielt. Er det grunnlag for den kritikken?
— Jeg har vært i mange debatter med Sylvi Listhaug. Det er hennes metode.
- Hva går Listhaugs metode ut på?
— Skap mest mulig støy. Som landbruksminister var hun den statsråden som fikk færrest saker gjennom i Stortinget – det var nesten bare de faste sakene som landbruksoppgjøret. I mediene kan du få inntrykk av at hun har gjort mye, for det har vært mange oppslag – mye støy og bråk. - Er det en god metode?
— Nei, jeg mener det er en dårlig metode. Men det er hennes måte å jobbe på. Jeg synes det er synd å skape så mye konflikt når vi burde ha mer samling. Det var hennes metode i Landbruksdepartementet, og det er hennes metode nå. Slik blir det sikkert også om hun får et annet ansvarsområde senere.
Dette er ikke første gangen Sylvi Listhaug får kritikk for å være spissformulert. Har du fått med deg denne gjennomgangen av uttalelser Listhaug kom med før hun ble statsråd?
— Gjør hennes form det vanskeligere å få til bred enighet om innvandringspolitikken?
— I verste fall kan den gjøre det, men sånn synes jeg ikke det skal være. Det er innholdet som er viktig, ikke hva hun sier på Dagsnytt 18.
- Hvor uenige er du og Sylvi Listhaug egentlig i sak, da?
— Vi får se når høringene er klare. Listhaug har et oppdrag: Det er å gjennomføre Stortingets forlik. Vi vil garantert være uenige når det gjelder kommunenes økonomi, for eksempel. Men om de som sto bak forliket mente det de sa i desember, må vi da klare å bli enige nå når lovendringene skal gjennomføres også.
Tror partiene vil finne sammen
- Ser du for deg et nytt, bredt forlik om innstramningsforslagene som ble lagt frem i romjulen?
— Nå skal det som er lagt frem ut på høring, og vi må avvente den. Men mye av det Regjeringen har lagt frem er en oppfølging av forliket som ble inngått i høst, blant annet mer bruk av midlertidig opphold.
- Er det riktig vei å gå?
— Ja, vi har ment det. Når det er trygt å returnere, skal du returnere. Flere av forslagene fra Regjeringen omhandler nettopp det. Men man skal selvfølgelig ikke returnere folk til retur eller døden. Det er en rekke forslag, og det skal være en høring, og vi må vurdere innspillene som kommer. Alle partiene som var med på forliket har gitt regjeringen en arbeidsoppgave, og det som kommer fra Regjeringen er et svar på det. Så får vi se akkurat hvor vi lander.
— Er dere rede til å hjelpe Regjeringen med flertall dersom de andre partiene ikke vil være med? - Jeg tror ikke det blir aktuelt. Vi sa i høst at vi var opptatt av å få et bredt forlik og ikke vil si nei bare fordi det er Regjeringen som er avsender. Vi er opptatt av politikkens innhold. Men vi har ment at det i disse spørsmålene er et selvstendig poeng å finne brede løsninger som står seg over tid. Det er nytt valg neste år, og da er det veldig sannsynlig at man får en ny regjering. Da er det en fordel at et bredt flertall står bak.
- Men hva hvis det skjærer seg med de andre partiene?
— Jeg føler meg trygg på at når vi setter oss ned og snakker sammen så vil Ap, Sp og Høyre finne mange felles løsninger. Da tror jeg KrF og Venstre som har vært med på å sette inn regjeringen kommer etter. Og når Frp sitter i regjering tror jeg de også blir med.
- Vi kan anbefale denne kommentaren av Harald Stanghelle, der han utfordrer Hege Storhaug. Den er blant helgens mest leste.
Vil ikke kritisere Russland-returer
- Et av forslagene det kom mye kritikk av raskt var at enslige mindreårige asylsøkere bare skal få midlertidig opphold frem til de er 18 år. Støtter dere dette?
— Den rødgrønne regjeringen åpnet for dette i 2008 for en viss gruppe, samt at man skulle opprette retursentre i Afghanistan. Så det er ikke noe nytt. Vi foreslo mye av det samme da. Men akkurat hvordan det eventuelt skal gjøres må vi ta stilling til når vi har sett høringen, for det har en pris for den enkelte som kan være høy.
Les også om kritikken fra UNICEF etter at Listhaug kalte enslige, mindreårige asylsøkere for «ankerbarn»:
— Dere var med på vedtaket som ligger til grunn for returene til Russland som pågår akkurat nå. Hvordan synes dere dette har vært håndtert?
— Vi har bare sett det som har vært i mediene. Det står helt først i forliket at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner. Det forutsetter vi at Regjeringen gjør, og at de har kontroll på hvem som blir returnert. At det må gjennomføres returer til Russland, mener vi er helt rett. Men vi må ha et veldig kritisk søkelys på returene.
— Må det også være retur av folk som ikke har permanente oppholdstillatelser i Russland?- Det må regjeringen vurdere. Poenget må være at folk som returneres ikke skal utsettes for umenneskelig behandling. Det ligger i dette forliket at man skal returnere mer til trygge tredjeland, og det må gjennomføres. Jeg vil tro at Regjeringen er svært opptatt av å følge opp hvem som skal returneres, men her må Stortinget også ha en tydelig vokterrolle.
- Men dere vil ikke slå fast at det har skjedd noe feil i forbindelse med returene?
— Nei, det har vi ikke grunnlag for å si. En del av forutsetningene i forliket er at man skulle ha raskere retur.
Det har vært stille om Storskog siden migrantstrømmen stoppet opp i november. Nå råder det igjen
Mye misnøye i kommunene med akuttmottak
— Dere har mange ordførere. Hvilke meldinger kommer de med når det gjelder utfordringene de står overfor?
— Jeg opplever et positivt engasjement for bosetting og integrering da vi hadde ordførerkonferanse med rundt 100 ordførere samlet forrige uke. Det vi har fått mest misnøye med er akuttmottakene som ble opprettet i fjor høst. De opplever at de fikk veldig lite informasjon men ble sittende igjen alene med både ansvaret og regningen, at man sa: «Her kommer det et kjempestort asylmottak i din kommune – vær så god – håndter det».
— Dette med kommunenes økonomiske situasjon var viktig for oss i forbindelse med integreringsforliket. Jeg synes det har vært en arroganse fra de andre partiene. I høst fikk jeg kritikk for at det var kaldt å snakke om kommuneøkonomi. Men hvis vi skal få bosatt folk er det er forferdelig oppskrift at en ordfører må si: «Vi kan ikke ta imot så mange, for da går det ut over sykehjemmet.» Det er oppskriften på konflikt.
- Hva vet dere om velgerne deres og hva slags syn de har på innvandringspolitikk?
— Vi har ikke gjort noen målinger på det. Men jeg tror at man i høst var opptatt av å få litt orden på ting. Alle som er opptatt av historie vet at migrasjon kan skape konflikter. I oktober fremsto det som alt fløt, og da tror jeg det var et ønske på tvers av partier at man skulle få en form for styring. Jeg tror våre folk er glade for store, brede forlik. Politikken skal være moderat, men vi skal ta imot dem som kommer, varmt.
