Politikk

Ingen lederdebatt, men sjelegransking i MDG etter skuffende valg

MDGs oljeultimatum ble frikjent i forrige havarikommisjon. Nå skal partiet igjen grave i forklaringer på hvordan partiet endte skarve 2000 stemmer under sperregrensen.

Partileder Une Bastholm på vei fra valgvake etter en skuffende valgkveld. Til tross for nederlaget er det ingen lederdiskusjon i partiet, får Aftenposten opplyst. I midten Bastholms pressekontakt Ida De Rosa.
  • Arnhild Aass Kristiansen
    Journalist

I hele år har Miljøpartiet De Grønne ligget over sperregrensen på gjennomsnittet av meningsmålinger. I august, da FNs klimapanel kom med sin rapport og advarte om at vi var ved kode rød for menneskeheten, klokket MDG inn til et gjennomsnitt på 5,5 prosent hos Poll of polls.

Skuffelsen i partiet var derfor stor valgnatten en til slutt måtte innse at det ikke holdt. MDG endte på 3,9 prosents oppslutning.

– Det var hårfint, konstaterer nestleder Arild Hermstad.

De siste opptellingene viser at partiet manglet under 2000 stemmer for å nå grensen som gir tilgang til utjevningsmandater.

På et sentralstyremøte torsdag ettermiddag beslutte partiet at han skal lede et arbeid med å evaluere valgkampen.

– Hovedformålet er å lære slik at vi er bedre rustet til neste gang, sier Hermstad som skal lede granskingen. Han viser til at partiet har gått frem og gjort sitt beste stortingsvalg noensinne.

– Likevel skjønner jeg at mange er skuffet og synes det var ergerlig at vi ikke klarte sperregrensen.

– Jeg forstår at mange er skuffet, sier nestleder Arild Hermstad. Han skal lede partiets havarikommisjon.

Mange meninger

Både ulike kommentatorer og partiprofiler har allerede vært ute og luftet sin frustrasjon. Flere har pekt på MDGs ultimatum: I starten av valgkampen gjorder MDG det klart at de ikke vil samarbeide med en regjering som fortsetter å lete etter nye oljefelt. Partiveteran Jan Bojer Vindheim er en av dem som har kritisert ultimatumet i et intervju i Klassekampen.

Han mener i tillegg at partiledelsen har vært for polariserende i tonen.

Kritikken mot MDGs ultimatum var også på dagsordenen også etter nederlaget i 2017, da partiet endte på 3,2 prosents oppslutning. Da som nå mente flere at det var et feiltrinn. Men granskingen ga ingen klare indikasjoner på at dette var avgjørende.

Én av konklusjonene den gang var at det fremsto som partiet ikke hadde noen klar plan for å erstatte inntektene og arbeidsplassene fra oljenæringen. En annen forklaring var at partiet ikke fremsto som en klar garantist for regjeringsskifte.

– Jeg tenker det handler om flere ting, flere veivalg, sier Hermstad.

– Er dette noe av det som skal evalueres?

– Strategi handler om mer enn ultimatumet. Vi skal vurdere de vedtakene som ble gjort, både om de var riktige og om de ble fulgt opp. Det er helheten i strategien vi vil se på, sier Hermstad.

Avviser lederdebatt

Etter valget i 2013 valgte Rasmus Hansson, som var én av partiets to nasjonale talspersoner å trekke seg. Han hadde gamblet på å bli valgt inn fra Akershus, men mistet plassen på Stortinget. Nåværende partileder Une Bastholm var den eneste som kom inn.

Partilederens rolle i valgkampen vil være en del av evalueringen, men ikke partilederens stilling. Hun sitter trygt, mener Hermstad.

– Det finnes ingen slike diskusjoner i partiet. Det er det virkelig ingen som ser noen grunn til. Hun ble valgt til leder i 2020 og står sikkert. Det finnes ikke på dagsordenen.

I år får MDG tre direktemandater.

Bastholm er sammen med Oslo-profil Lan Marie Berg valgt inn på direktemandat til Stortinget. Det samme ble Rasmus Hansson, som gjør comeback på Stortinget.

– Blir ikke borte

– Det var en valgkamp der klima virkelig dominerte. Var det en historisk mulighet som glapp for MDG?

– Selv om klimarapporten slo ned som en bombe i valgkampen, er det ingen overraskelse at situasjonen er prekær og ekstraordinær for klima. Det kommer den til å være ved kommunevalget i 2023 og neste stortingsvalg i 2025 også. Det vil forfølge oss og blir ikke borte, sier Arild Hermstad.

Han sier at MDG også er glade for at veldig mange andre partier fikk vist frem sin klimapolitikk i dette valget.

– Det betyr at vi fikk satt klima på dagsordenen, og at en ny regjering må behandle klimakrisen som en ekte krise og handle deretter, mener han.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. MDG
  3. Politikk