Spørsmålene statsministeren må svare godt på for å unngå mistillit

Mandag må Erna Solberg og flere nåværende og tidligere statsråder forklare seg om hvordan det står til med terrorsikringen i Norge og hvorfor de har gitt et annet bilde av situasjonen enn Riksrevisjonen.

Hverken justisministeren og forsvarsministeren har godt nok sørget for å sikre viktige terrormål. Det som er gjort, er ikke i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger, slår Riksrevisjonen fast i en rapport, som ble lagt frem i juni.

Sikkerheten ble for alvor satt på dagsordenen etter 22. juli 2011. Terrorangrepet avdekket at hverken Stortinget eller Regjeringsbygget – og en rekke andre «objekter» ikke var sikret godt nok. Før valget i 2013 gjorde Erna Solberg sikkerhet til en viktig valgkampsak.

Men Riksrevisjonens rapport, den andre i løpet av kort tid, gir et tydelig bilde av at Regjeringen ikke har fulgt opp det den har lovet – og at bildet er et annet enn Erna Solberg og sentrale statsråder ga uttrykk for så sent som i en høring i fjor.

Ga Regjeringen et riktig bilde i fjor?

Derfor har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité - før Stortinget samles i høst - kalt statsministeren og flere nåværende og tidligere statsråder inn på teppet.

I en høring mandag må de forklare seg om hvordan det står til med terrorsikringen i Norge og hvorfor de har gitt et annet bilde av situasjonen enn Riksrevisjonen.

• Har Regjeringen feilinformert Stortinget om hvordan det står til med terrorsikring?
• Har Regjeringen holdt tilbake informasjon, f.eks. om kostnadene?
• Hvorfor er fristen for å sikre objektene utsatt fra 2015 til 2025?

Det er blant de ting Regjeringen må gi gode svar på for å unngå regjeringskrise.

Rasler med sablene

KrFs talsperson i komiteen, Hans Fredrik Grøvan, har allerede flere ganger uttalt at statsråder har skjønnmalt bildet av terrorsikringen. Han har også brukt ord som «ikke tillitvekkende» om statsråders utsagn.

Saken har potensial i seg til å utløse mistillitsforslag og skape krise. SV og Rødt har allerede antydet at de vil fremme mistillitsforslag mot Regjeringen. KrF utelukker det i utgangspunktet ikke.

– Vi kan ikke ha en regjering som ikke klarer å sikre landet. Det påligger en vanvittig bevisbyrde for Regjeringen, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Riksrevisjonen: Risiko og liv og helse

Stortinget har gitt klar beskjed om at nasjonen forventer bedre samarbeid mellom politi og Forsvaret om sikkerhet og beredskap etter 22. juli 2011.

– Jeg er overrasket over hvor dysfunksjonell staten er i oppfølgingen av 22. juli, sier Knag Fylkesnes.

Riksrevisjonens rapport handler om Regjeringens oppfølging av vedtak om å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.

I rapporten sies det at de ser «svært alvorlig» på at «grunnsikring av skjermingsverdige objekter ikke er prioritert av Justis- og beredskapsdepartementet».

«Svært alvorlig» er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med. Begrepet brukes der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.

Ap: Har ikke informert om utsatt frist

Kontrollkomiteens leder, Dag Terje Andersen (Ap), understreker at Stortingets forutsetning var at sikringen skulle være på plass senest 1. januar 2015.

– Nå er det skjøvet ut til 2025, ti år etter planen, og uten at Regjeringen har informert eller varslet Stortinget i en sak egen om hvorfor de ikke klarer det, sier han.

Ap er særlig kritisk til Riksrevisjonens påpekning av mangelfull grunnsikring i politiet: «Justis- og beredskapsdepartementet har i statsbudsjettet for 2018 ikke prioritert særskilte midler til grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet. Manglende prioriteringer i 2018 fører til at igangsetting av grunnsikringstiltak er forskjøvet i tid.»

– Det blir tydelig bekreftet i de ikke-offentliggjorte dokumentene fra Justisdepartementet, sier Andersen.

Etterlyser forståelse av omfang og status

Andersen og de andre partienes politikere i komiteen vil stille en rekke spørsmål.

Konkret lurer noen på hvordan forsvarsministeren i den forrige høringen kunne gi uttrykk for at alle skjermingsverdige objekter hadde en grunnsikring, når Riksrevisjonen påpeker at noe først blir ferdig sikret i 2025 og at det i liten grad er kompenserende tiltak.

Flere partier gir uttrykk for at de vil stille mange spørsmål om følgende::

• Hvordan forklarer Regjeringen at den har gitt en annen versjon av situasjonen?
• Hvor høyt Regjeringen har prioritert terrorsikringen?
• Hvor omfattende definisjon har Regjeringen har av «objektsikring»: Signaler den mener det bare gjelder Forsvaret og politiets egne installasjoner, men ikke objekter av betydning for samfunnssikkerheten (vann, kraft, nett)?
• Hvordan er sikkerheten er i dag?
• Har Regjeringen ryggdekning for å skyve på fristen fra 2015 til 2025?
• Hva er plan B for objekter som mangler grunnsikring: Hva slags kompenserende tiltak foreligger

To overordnede hovedspørsmål

Overordnet for hvor alvorlig saken blir for Regjeringen, er spørsmålet om politikerne føler at Regjeringen har gitt dem feil informasjon og/eller holdt tilbake informasjon.

Ellers har politikere ulike innfallsvinkler på hvorfor situasjonen er blitt slik Riksrevisjonen fremstiller den.

Kan det skyldes reformene?

Sps medlem av kontrollkomiteen, Nils T. Bjørke, frykter at Regjeringens reformiver er årsaken til at beredskapen er svekket. Han sikter til

reformer i Forsvaret, politiet, Heimevernet og i fylkesmannsembetet.

– Er hver og en blitt så opptatt av egen etat at de ikke klarer å samarbeide? Har det blitt viktigere å gjennomføre reformene enn å få samfunnet til å fungere, spør han.

Han mener parolen for sittende regjering er at «bare det blir sentralisert og stort, så blir det bra».

– Det har skjedd så mye endringer på så kort tid at det er et spørsmål om de representerer en sikkerhetstrussel i seg selv. Alle reformene fører til at den politiske styringen forsvinner, sier han og varsler at det vil han etterlyse svar på i høringen.