WWF-leder: Støre dilter etter Sp i rovdyrpolitikken

– Er Arbeiderpartiet det nye Senterpartiet i rovdyrpolitikken? spør Bård Vegar Solhjell, tidligere dobbeltstatsråd for SV i den rødgrønne regjeringen.

Bård Vegar Solhjell, som nå er leder i den norske avdelingen av den globale miljøvernorganisasjonen Verdens naturfond (WWF), mener Ap nå, under Jonas Gahr Støres ledelse, nærmer seg Sp i rovdyrpolitikken.

– Mitt budskap til Jonas Gahr Støre er: Stol på egen politikk. Ligg unna Senterpartiet, sier Solhjell som trådte ut av rikspolitikken i 2017 og ble leder i WWF i mars 2018.

Han sier han før han ble WWF-leder observerte en tendens til at Arbeiderpartiet legger seg tettere opp mot Senterpartiet i spørsmål om rovdyr, særlig ulv.

– Det er dårlig miljøpolitikk. Og overraskende, fordi vi fra målinger vet at et klart flertall i befolkningen ønsker levedyktige bestander av ulv i Norge, sier Solhjell.

Solhjell: – Ikke sånn Norge bør styres

Solhjell sier det toppet seg før jul da Støre gikk med på å sende et brev sammen med Senterpartiet til regjeringen med krav om en redegjørelse i Stortinget.

– Og i forrige uke stemte Arbeiderpartiet for et løst forslag fra Marit Arnstad (Sp) om å skyte to navngitte ulveflokker i henholdsvis Hobøl og Mangen. Det til tross for at Klima- og miljøverndepartementet 16. desember 2018 slo fast at det ikke var hjemmel i lovverket til å skyte disse flokkene. Bare Senterpartiet og Arbeiderpartiet stemte for.

– Jeg synes det er svært spesielt at stortingspolitikere legger seg opp i departementenes lovtolkning og hvordan departementene utøver sine forvaltningsoppgaver innenfor rammene av gjeldende lovverk. Det er ikke sånn Norge bør styres. Det vet Støre og Arbeiderpartiet.

Ikke lenger bred enighet om ulv

Han sier Norge i mange år hadde en rovdyrpolitikk som hadde et bredt flertall bak seg i Stortinget. Slik er det ikke lenger.

– Arbeiderpartiet og Høyre førte lenge en politikk som balanserte to målsettinger. Nemlig at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr, men at det også skal være mulig å drive beitenæring. Og politikken virket. Det har vært en sterk nedgang i tap av sau på beitet, samtidig som det er litt flere ulver enn før.

Han sier både Ap og Høyre, som ansvarlige styringspartier, lenge greide å ta helhetshensyn og hindret at polariseringen, som alltid er til stede i debatten om rovdyr, fikk prege politikken.

– Polariseringen har imidlertid ført til et press innad i både Høyre og Arbeiderpartiet om å endre rovdyrpolitikken, sier Solhjell.

Han sier han merket det først i forbindelse med endringen av naturmangfoldsloven i 2016.

– Det falt mange harde uttalelser fra Ap-politikere og Høyre-politikere i stortingsdebatten om ulv som fulgte da.

Endringen i naturmangfoldsloven ga utvidet adgang til uttak av blant annet ulv i et begrenset antall ved lisensfelling.

Han sier fylkespolitikere fra Ap lokalt i rovviltnemndene i det siste har vært en drivkraft bak å gi tillatelse til felling av flere rovdyr, spesielt ulv, og slik har utfordret departementet og advarsler fra sitt eget sekretariat.

– Ap har alltid hatt et sport spenn i disse spørsmålene, som partiet har i mange saker. Det nye er at disse nå får gjennomslag sentralt i Ap.

Aps medlem i energi- og miljøkomiteen Runar Sjåstad kommenterer Solhjells uttalelser slik:

– Ap er opptatt av at rovviltforliket følges opp. I motsetning til Sp har vi vært med på et bredt forlik i Stortinget med Høyre, KrF og Frp som skal sikre både en levedyktig rovdyrstamme og at hensyn tas til næring og befolkning i berørte områder.

Han sier at i forliket ligger at når bestandsmålene er nådd, så skal forvaltningen skje i de regionale rovviltnemndene.

– Forslaget som vi stemte for handler i realiteten om at nemndenes vedtak skal følges opp. Det er ikke Stortinget, men den regionale rovviltforvaltningen som har pekt på de flokkene som er omtalt i forslaget.