Politikk

Sp og SV mot soldater til Irak

Regjeringen får bred støtte når de sender soldater til Irak og Afghanistan, men SV og Senterpartiet går mot.

Utenriksminister Børge Brende, statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide får ikke problemer med Stortinget når de sender soldater til Irak.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Regjeringen visste at den hadde bred støtte i Stortinget før kveldens møte i den utvidede utenrikskomiteen. Partilederne ble orientert om at Norge skal sende 195 soldater til operasjoner i Irak og Afghanistan.

— Jeg ble konsultert på forhånd slik at jeg fikk forankret vår holdning i partiet, sier Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt. Hun er også leder i Utenriks- og forsvarskomiteen.

— Vi var imot invasjonen i 2003, men det vi skal ta stilling til nå, er å hjelpe Iraks befolkning. Derfor synes vi at rammene for det Regjeringen foreslår, trening innenfor leire og ikke gå ut i strid, er riktig.

Hun støtter også forslaget om å sende nye styrker til Afghanistan.

På torsdagens møte ble det klart at regjeringen skal holde en åpen redegjørelse i Stortinget. Det sier alle partiene som står utenfor regjeringen at de synes er klokt.

Senterpartiet frykter styrket IS

Regjeringen møtte sterkest motstand fra SV og Senterpartiet.

— Senterpartiet er imot å gå inn i Irak. Vi mener at vi må trappe opp den humanitære bistanden kraftig. Selv om Irak ber om hjelp, er det ikke nok til at Norge vil gå inn, sier Liv Signe Navarsete, som sitter i utenrikskomiteen for Senterpartiet.

- Jeg er redd for at et vestlig engasjement vil styrke ISIL (IS, også kjent som journ.anm).

— Hva kan vi gjøre nå som amerikanerne ikke har fått til på 11 år? spør Navarsete.

På torsdagens møte fikk hun støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.

- Vi vil ikke gi vår tilslutning, selv om vi deler ønsket om å bekjempe ISIL, sier han.

— Vi er sterkt skeptisk tilen ny USA-støttet krig, ogfrykterflere vestlige soldater iIrakkan øke sunnimuslimenens støtte til ISIL.

Lysbakken understreker at han deler de andre partienes ønske om å «bekjempe ISIL». Men han er redd for at Norge er på vei inn i «enda en katastrofal krig» etter USAs invasjoner i Afghanistan og Irak.

Grønne i midten

Miljøpartiet de grønne gir en meget betinget støtte til regjeringen.

— Den overordnede forutsetningen for å nøytralisere ISIL er at landene i regionen deltar, og det inkluderer Tyrkia, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

Han er også opptatt av at irakiske sunnimuslimer, sjiamuslimer og kurdere stiller seg bak. Og det er en absolutt forutsetning at vestlige soldater ikke deltar i kampene, men kun opptrer som instruktører.

Han mener at Tyrkia må presses til å delta mer, det vil si at landet må legge vekk sin motstand mot støtte til kurderne. At Irak har fått en mer tolerant president og en sunni forsvarsminister er skritt i riktig retning.

At SV og Sp er mot deltagelse, og De Grønne stiller betingelser, betyr lite for regjeringens politikk.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier til Aftenposten at dette er en av de vanskeligste avgjørelsene politikere kan ta. Men han finner det riktig å støtte regjeringen.

— Det å gå til denne type virkemiddel er siste utvei. Men vi gir vår tilslutning til den forsiktige tilnærmingen regjeringen orienterte oss om. Det som skjer nå i 2014 har et folkerettslig grunnlag. Og det er 50 land som bidrar, også arabiske land.

Han stiller som klar forutsetning at det er snakk om opplæring og ikke deltagelse i kamper.

Venstre gir klar støtte

— Men dette er veldig alvorlige spørsmål. Det er ikke bare snakk om å stanse ISIL, men å tvinge dem tilbake, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen.

— Og vi må vite hvem man skal støtte og hvem som skal bygges opp i Irak, sier han.

Han mener at situasjonen er så alvorlig at det også har vært forsvarlig av amerikanerne å bombe ISIL.

Les også

  1. Tybring-Gjedde frykter konsekvensene av norske soldater til Irak

  2. Norge sender soldater til Irak og Afghanistan

Les mer om

  1. Politikk