Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk

En manglende klimavurdering på oljefeltet Breidablikk er bakgrunnen for spørsmålene. Nå krever de to partiene svar om hvordan departementet har forholdt seg til gjeldende rett.

En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden.

Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven.

Nå tar SV og Høyre saken til kontrollkomiteen. De ønsker å stille spørsmål om Breidablikk.

Bakgrunnen for saken er en høyesterettsdom i det såkalte klimasøksmålet. I dommen forutsetter Høyesterett at staten konsekvensutreder de globale klimavirkningene fra feltet når de tar stilling til utbyggingsplaner fra oljeselskapene.

Det har ikke staten gjort for Breidablikk.

SV mener de ikke har fått gode nok svar på hvorfor et felt, som ble godkjent et halvt år etter dommen falt, ikke ble konsekvensutredet opp mot klimavirkninger.

Kontrollkomiteens leder, Peter Frølich (H), mener også det er gode grunner til å ta saken opp i komiteen.

– I dette tilfellet har Norges institusjon for menneskerettigheter og Olje- og energidepartementet ulike syn på en sak, og da er det ikke unaturlig at komiteen sjekker noen faktaopplysninger.

– Det var en minister fra ditt parti som var ansvarlig for departementet som godkjente denne søknaden om Breidablikk? Kan dere ha gjort feil i behandlingen?

– Dette er ikke partipolitikk. Hvis kontrollkomiteen har lyst til å undersøke fakta i en sak som står i mediene, er terskelen lav for å sende spørsmål. Det gjør vi ofte, det er rollen vår.

Han understreker at det ikke betyr at det har skjedd noe galt, og at det derfor er for tidlig å konkludere med om det blir en sak i kontrollkomiteen.

Arbeiderpartiet vil ikke gjøre nye vurderinger

Kontrollkomiteens jobb er å kontrollere om regjeringens politikk er i overensstemmelse med Stortingets vedtak og intensjoner. Det gjør den ved å stille spørsmål til regjeringen eller ved å opprette en kontrollsak.

I en kontrollsak kan det avholdes en åpen høring for å finne ut hva som har skjedd. Det er nok at en tredjedel av komiteen, altså fire medlemmer, ønsker å opprette sak.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har tidligere gjort det klart at han mener departementet har fulgt følgene av dommen, og at de ikke ser noen grunn til å gjøre nye vurderinger av Breidablikk-utbyggingen.

– Departementet mener vedtakene som er gjort er gyldige og ikke i strid med lover og regler, skriver statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet i en e-post.

Regjeringen la i april frem ny oljepolitikk i tilleggsmeldingen til energimeldingen. Departementet skrev at de vil «foreta vurderinger av klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp ved behandlingen av alle nye planer for utbygging og drift (PUD)».

SV mener det er uforståelig at oljefeltet ble godkjent uten klimavurderinger.

– Vi har ikke fått gode nok svar på de spørsmålene rundt denne prosessen. I tillegg er det viktig at kontrollkomiteen får svar på hvordan departementet skal forholde seg til gjeldende rett, sier Sara Bell (SV).

Hun forteller at de har lyst til å vite hva årsaken er for at departementet ikke gjorde slike vurderinger og hva konsekvensen av dette bør være.

SV har nylig tatt til orde for å gjøre nye vurderinger av flere tidligere godkjente oljefelt, blant annet Breidablikk. I tillegg ønsker de å sette godkjennelsen for nye søknader i bero.

Energi- og miljøkomiteens leder, Marianne Sivertsen Næss (Ap), fortalte til Aftenposten denne uken at det var uaktuelt å sette slike søknader i bero.

Dette har skjedd i saken

Aftenposten har i flere saker omtalt utredningen fra NIM som mener at staten ikke har lov til å godkjenne ny produksjon av olje- og gass.

Her kan du lese om utredningen som kontrollorganet først lagde til Olje- og energidepartementet. Videre ble det klart at regjeringen gjorde endringer i praksisen i norsk oljepolitikk, som inkluderte å gjøre nye klimavurderinger. Det kan du lese om her.

Så innrømmet olje- og energiministeren overfor Aftenposten at følgene av de nye klimavurderingene ikke nødvendigvis ville føre til at man avviste nye oljefelt som strider mot 1,5 gradersmålet.

Videre ble det klart at Olje- og energidepartementet ikke hadde gjort klimavurderinger på oljefeltet Breidablikk, som var godkjent etter høyesterettsdommen. Det gjorde at SV krevde at søknaden ble godkjent på nytt.

Denne uken skrev Aftenposten om at NIM mener regjeringens nye klimagrep i godkjenningen av nye oljefelt ikke holder mål. De mener at praksisen slik den er i dag fortsatt strider mot Grunnloven.