Politikk

Statsbudsjettet: Slik gjennomskuer du statsrådenes skryteliste

Torsdag vil statsrådene skryte av enkeltbeløp på statsbudsjettet. Andre vil klage over at de får for lite penger. Men er en «satsing» på 100 millioner kroner mye eller lite – eller ingenting?

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er ventet å bli en budsjettvinner i 2018. Men det hjelper lite med 5 prosent budsjettøkning og mange millioner mer til stridsvogner hvis prisen har steget 5 prosent siden i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
  • Her kan du følge budsjett-torsdagen direkte, og få med deg departementenes skrytelister.

Del statsbudsjettet i to

Grovt regnet kan statsbudsjettets utgifter på over 1300 milliarder kroner deles i to:

  • Ikke på skryteliste: Statens rene pengeoverføringer til personer og næringsliv i Norge. Alderspensjon, uførepensjon, sykepenger, andre utgifter i folketrygden og penger til jordbruksavtalen sto i 2017-budsjettet for drøyt en tredjedel av utgiftene. Det er lite politikerne får gjort med dette på kort sikt. Vedtatte regler, opparbeidede rettigheter og befolkningsendringer bestemmer utgiftene. Derfor vil det være ganske stille rundt dette på torsdag.
  • På skryteliste: Investeringer og forbruk. Resten av budsjettet går grovt regnet til, blant veldig mye, å drive sykehus, forsvar og politi, samt å bygge veier og jernbane. Mye penger går til kommunene som rammetilskudd eller øremerkede tilskudd. Her har politikerne større frihet. Noe vil de skryte av, noe vil de forbigå i taushet.

Alt på budsjettet blir dyrere

Alt som skal kjøpes for penger på statsbudsjettet blir dyrere fra 2017 til 2018. En stor del av økningene statsrådene skryter av vil derfor gå til å dekke prisveksten.

Prisveksten på det som blir anskaffet med statsbudsjettets penger var 2,4 prosent i budsjettet for 2017. Faktisk spiste denne prisveksten opp mer enn halvparten av utgiftsveksten på budsjettet.

Utgiftene på skrytelisten torsdag vil bare bety en reell økning dersom den prosentvise økningen i løpende kroner er høyere enn det statsbudsjettet har som prisvekst.

To forskjellige priser

2,4 prosent prisvekst i 2017 var for budsjettet samlet – altså en gjennomsnittlig prisvekst for alt som skal kjøpes. Men de ulike postene på budsjettet kan ha svært ulik prisvekst.

Prisveksten på skrytelistene kan grovt regnet deles i to:

  • Lønnsvekst til statsansatte. En svært stor del av budsjettes utgifter går med til å kjøpe arbeidskraft fra statsansatte sykepleiere, politifolk, soldater og byråkrater.
  • Prisvekst på statens anskaffelser av varer og tjenester, for eksempel utstyr til sykehus og innkjøp av veibygging fra entreprenører.

Det vanlige er at lønnsveksten er høyere enn prisveksten på varer. Innslaget av lønnsutgifter og utgifter til anskaffelser av varer vil variere på de ulike postene på statsbudsjettet.

To eksempler kan illustrere dette:

  • Hele utgiften på en post på budsjettet blir brukt til å lønne leger og sykepleiere. Er antatt lønnsvekst 3 prosent og bevilgningen øker 3 prosent, så er den reelle veksten null, til tross for at statsråden kan fortelle om «millionvekst». Det blir ikke flere leger og sykepleiere når hele økningen i bevilgningen går med til å dekke lønnsveksten.
  • Hele utgiften på en post på budsjettet er til maskiner på sykehus. Er antatt prisvekst 2 prosent og økt bevilgning 5 prosent, kan sykehuset kjøpe inn 3 prosent flere maskiner enn i fjor. Dette blir også den reelle veksten på budsjettposten.

Det de egentlig burde sagt

Og hvis politikeren skryter av 6 prosent vekst i bevilgningen er den reelle veksten bare halvparten hvis bevilgningen skal dekke en lønnsvekst på 3 prosent.

For eksempel sier en statsråd: «Regjeringens satser 50 nye millioner på dette veldig viktige formålet!»

Hvis halvparten av dette går med til å dekke prisveksten er det egentlig mer dekkende å si: «Regjeringen satser reelt sett 25 nye millioner på dette veldig viktige formålet!»

Derfor: Det er lurt å høre godt etter torsdag. Gjør et solid fradrag i alle millionsatsingene som blir markedsført.

To dokumenter torsdag

Regjeringen legger frem en stor stabel med dokumenter torsdag som dekker. To av de viktigste er:

  • Statsbudsjettet, også kalt Gul bok. Gir en oversikt over statens utgifter og inntekter. I tillegg kommer særbudsjetter for de enkelte departementene. Fører til vedtak i Stortinget.
  • Nasjonalbudsjettet. Er en melding til Stortinget om den økonomiske utviklingen og den økonomisk politikken i vid forstand. Blir behandlet av Stortinget, men gir ikke grunnlag for egne vedtak.
  1. Les også

    Erna Solberg: Vi bruker under 3 prosent av Oljefondet

  2. Les også

    Siv Jensen: Nedgangsperioden er over

  3. Les også

    Staten er mest oljeavhengig | Ola Storeng

Les mer om

  1. Statsbudsjettet 2018

Statsbudsjettet 2018

  1. POLITIKK

    Her er endringene i kulturbudsjettet

  2. NORGE

    De borgerlige er enige om nytt statsbudsjett. Vraker Tesla-avgiften og innfører lærernorm.

  3. DEBATT

    Å prioritere knappe ressurser er noe av det vanskeligste vi gjør

  4. DEBATT

    Kjære høyrepolitiker. Vil du passe det pleietrengende barnet mitt hvis jeg må på jobb?

  5. DEBATT

    Patetisk å beskylde noen for å angripe de svakeste — når velferdsordningen er mer enn doblet

  6. ØKONOMI

    Bilavgiftene har sunket 25 milliarder kroner på ti år