- Valgkretser må følge nye regiongrenser

Erna Solberg advarer mot å erstatte dagens fylkeskommuner med nye landsdelsregioner uten å endre valgkretsene til Stortinget. Det vil i så fall kreve endringer i Grunnloven.

Fem til åtte regioner? I dag legger flertallet i den såkalte distriktskommisjonen frem en innstilling der de foreslår at dagens fylkeskommune erstattes av et nytt folkevalgt regionalt nivå. Tanken er å gi disse landsdelsregionene langt mer penger og makt enn dagens fylkeskommuner. Kommunenes Sentralforbund (KS) ønsker samme utvikling og har fått utredet en ny inndeling av landet i syv regioner.

Advarer

Kommunalminister Erna Solberg advarer nå kraftig mot å gjøre dette uten å endre valgkretsene til Stortinget. Grunnlovens § 57, som omhandler valg til Stortinget, sier at landet deles inn i 19 valgkretser ved stortingsvalg. Disse valgkretsene utgjør dagens fylkeskommuner. Det er fullt mulig å slå fylkeskommuner sammen til landsdelsregioner uten å endre Grunnloven — og dermed opprettholde dagens geografiske fylker som utgangspunkt for stortingsvalget - men dette mener kommunalministeren vil fungere som en "innebygget bombe" i en ny reform.- Hvis man beholder de gamle valgkretsene, vil partiene organisere seg etter disse gamle fylkesgrensene. Da vil man få den maktkampen man i dag har mellom ulike fylkeskommuner, internt i det nye organet. Da vil det bli veldig ustabilt, spår Erna Solberg, som flere ganger har uttalt at hun ikke ønsker etablering av regionråd til erstatning for dagens fylkeskommune. Hun håper på sikt på en utvikling der staten og større og sterkere kommuner kan dele oppgavene seg i mellom.- Du anbefaler altså endring av Grunnloven?- Ja, jeg mener at hvis man skal få dette til å fungere, må man endre stortingskretsene, sier hun. Det er tidkrevende å endre Grunnloven. Forslag må først fremsettes i én stortingsperiode, før de kan vedtas i den neste. I går - én dag før den regjeringsoppnevnte distriktskommisjonen legger frem sin innstilling - la Kommunal- og regionaldepartementet ut en faglig utredning om fordeler og ulemper ved ulike alternativer til dagens fylkeskommune på egne nettsider. - Det er to årsaker til at vi gjør dette. Det er viktig å rydde opp litt i debatten. Noen snakker om et regionalt nivå uten å diskutere hvilke oppgaver det skal ha. Dessuten er det viktig å ha en referanse til tidsperspektivet, sier hun.Uansett om man vil endre Grunnloven eller ikke, tilsier en endring av det fylkeskommunale nivået en rekke lovendringer: Kommuneloven må endres. Det samme gjelder valgloven, lov om interkommunale selskaper, inndelingsloven, samt bispedømme- og fylkesloven av 1918. I tillegg er det minst ni særlover som må endres; de omhandler alt fra voksenopplæring til folkebibliotek og veier. Ekspertene i departementet mener dette minst vil ta fra mellom fem og seks år; hvis man kjører gjennom en reform hurtig; eller rundt ni år med normal saksbehandlingstid. Siden neste kommune- og fylkestingsvalg er i 2007, tilsier dette i praksis at en eventuell reform uansett ikke kan tre i kraft før ved 2011-valget. Innen den tid rekker man å endre Grunnloven.