Yesss! Vi klarte det! Vi presset skurkene i kne!

Er du blant de mange tusen nordmenn som sjekker om sjokoladen eller kjeksen inneholder palmeolje før du kjøper? I såfall har du vært med å presse vandaler i kne.

Noen hater palmeolje fordi de mener det er usunt for kroppen. Andre fordi produksjonen raserer regnskog.

I fjor droppet jeg favorittkjeksen fra Sætre, i høst bestemte jeg meg for å la Freia seile sin egen sjø. Jeg har alltid elsket norsk kjeks og sjokolade. På grunn av smak og ikke minst barnlig nostalgi. Men da dagensFreia-eiere i høst sa at de ikke ville boikotte de verste av de verste palmeolje-selskapene fikk jeg nok. «Kvikk Lunsjen» kom skikkelig i vranga. Men nå er jeg straks på vei tilbake til Sætre, som er i ferd med å bli palmeolje-fri.

Nostalgien tapte

Freia-nostalgi opp mot meningsløs og til dels ulovlig ødeleggelse av regnskog? Regnskogen vant. Under besøk i regnskoger rundt i verden har jeg forstått hvilken forbrytelse vi mennesker gjør mot vår viktigste biologiske bank. Mot dyr, planter og mot oss selv. Tårene har rent. Sinnet har kokt.

Produksjon av palmeolje er en svært viktig årsak til rasering av regnskog og ødeleggelse av karbonrik torvmyr. Industriens nådeløse pengejag er en viktig årsak til at eksempelvis Indonesia ikke har klart å få bukt med den ulovlige avskogingen til tross for mange politiske vedtak.

Oljekjempe snur

I går kom en svært overraskende og hyggelig beskjed. Ikke fra Freia, men fra den multinasjonale palmeoljekjempen Wilmar som forsyner Freia med palmeolje. Selskapet har nektet i årevis, men nylig undertegnet Wilmar et manifest hvor det forplikter seg til å følge tre hovedprinsipper for egen og underleverandørenes produksjon av palmeolje. Ingen ny avskoging. Ingen etablering av plantasjer på torvmyr og ingen utnyttelse av mennesker og lokalsamfunn i produksjonen. Forpliktelsen gjelder umiddelbart for egen produksjon og innen utgangen av 2015 for samtlige underleverandører.

Dette kan få svært stor betydning. Wilmar står for hele 45 prosent av verdens handel med palmeolje. Gjennomføringen av det nye løftet skal skje i samarbeid med sveitsiske The Forest Trust, en svært anerkjent og pålitelig organisasjon.

Kraftig norsk press

Det vil selvsagt være for drøyt å si at snuoperasjonen skyldes norske forbrukere alene. Presset har vært stort fra mange hold. Det norske Regnskogfondet har kjempet mot palmeoljeindustrien i årevis. Det samme har mange andre organisasjoner som Greenpeace og Friends of the Earth gjort.

De siste årene har den norske stat brukt deler av regnskogmilliardene på å bygge opp organisasjonen Climate Advisers som har vært en pådriver i blant annet Indonesia. Klima— og skogsatsingen har også øvet sterkt direkte politisk press på Indonesias myndigheter. Landet er lovet opptil seks milliarder kroner hvis man klarer å redusere utslippene fra avskogingen. Enorme pengesummer som gulrot kan få de fleste til å endre adferd. I 2012 solgte oljefondet seg ut avWilmar fordi selskapet ikke drev bærekraftig.

To tredjedeler på ett år

Men tilbake til oss.

I 2011 brukte vi nordmenn 15000 tonn med palmeolje. Ved utgangen av 2012 var forbruket redusert til 5000 tonn. Det er en nedgang på to tredjedeler i løpet av ett år! Endelige tall for 2013 er ikke klare, men reduksjonen har fortsatt.

Reduksjonen skyldes bevisste forbrukere. Det skyldes at du og jeg har lyttet til alt fra kostholdseksperter til regnskogforkjempere. Så har vi tatt et valg og fulgt det. Hvem sa at forbrukere ikke har makt? At næringsmiddelindustrien og butikkjedene bestemmer alt?

Bruken av palmeolje har økt kraftig i Europa i mange år. Og gjør det fortsatt. Men Norge har altså gått mot strømmen. Reduksjonen har vært så stor at det har skapt internasjonal oppsikt. TV-team fra en rekke land har kommet for å lage reportasjer på hva som har skjedd med fjellfolket i nord.

Presset matprodusentene med åpenhet

Regnskogfondet og Grønn Hverdag gikk for et par år siden systematisk til verks. De kartla palmeoljebruken til 35 norske matvareprodusenter. De offentliggjorde funnene, kjørte kampanjer og la press på selskapene.

Det er bare å bøye seg i støvet for hva denne gjengen fikk til.

Mange av bedriftene handlet raskt. De forstod at dette var alvor. Kombinasjonen av helse og miljø kunne bli en hard kraft. Kampanjen oppsummerer slik: Mills, som inntil 2012, brukte hele 7000 tonn palmeolje i året, kunne i september 2012 melde at nå var det helt slutt. Stabburet, Tine og Sørlandschips kuttet også all bruk. Santa Maria og Hennig Olsen is kuttet svært mye og har fortsatt reduksjonen i år.

Dagligvarekjedene Norgesgruppen og Rema nærmer seg null palmeolje i sine egne matvarer. Sætre har også redusert kraftig og har lovet å stanse bruken helt i løpet av 2014.

Ville heller påvirke innenfra

Sjokolade-prudusentene Nestlé, Freia (Mondelez) og Nidar har ikke lovet redusert bruk, men sagt at de vil bruke sertifisert palmeolje. I høst avslørte Greenpeace at Wilmar, som disse importerer fra, har mange underleverandører som på ingen måte bryr seg om regnskogen. Regnskogfondet mener det i realiteten er umulig å få tak i hundre prosent trygg sporbar palmeolje.

Freia-folkene likte neppe at nasjonalskatten «Kvikk Lunsj» ble synonymt med helsefarlig regnskograsering. Men selskapet holdt fast ved at den beste veien er på virke leverandørene, snarere enn å droppe palmeoljen i produktene.

Ikke vet jeg, men det vil ikke forundre meg om Wilmar har fått kniven på strupen fra sine sjokolade-kjøpere, og at de frykter europeiske ringvirkninger av det som har skjedd i Norge. Forbrukere som samler seg er en mektig gjeng.

PR-byråer leid inn

Organisasjonen Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO) har i flere år forsøkt å love verden en bærekraftig produksjon. Men mange avsløringer av juks gjør at tilliten er på et lavmål. Det har heller ikke hjulpet at palmeoljeselskapene selv har sittet i styret, og bestemt hva som er bærekraftig. I år har RSPO satt i gang et omfattende kampanje for å bedre oljens rykte. Store PR-byråer er satt på saken, ikke minst i Norge. Foreløpig har de ikke lykkes.

Dersom Wilmar gjør det de nå lover vil andre store produsenter kunne komme etter. Det vil gi nærmest umiddelbar redusert avskoging i Indonesia og andre regnskogland. Vi får vente litt før total seier proklameres. Men det er jammen meg grunn til litt småjubel!

Twitter: @olemathis