Kritikk fra flere hold mot Ernas rekordstore regjering: – Skaper nytt byråkrati

Mer byråkrati og mindre handlekraft kan bli resultatet av å utvide regjeringen til rekordhøye 22 statsråder, advarer NHO-foreningen Abelia.

Tirsdag ble KrF med i regjeringen, noe som førte til et historisk antall statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. De borgerlige partiene har lenge tatt til orde for å krympe regjeringsapparatet, men har nå 22 statsråder – det høyeste antallet i Norge noensinne.

Totalt koster lønningene til statsrådene, statssekretærene og de politiske rådgiverne nå 93,3 millioner kroner i året.

Det er syv flere medlemmer i den nye utvidelsen av regjeringen, som har økt fra totalt 86 til 93: To flere statsråder, tre flere statssekretærer og to flere politiske rådgivere.

Det betyr at utvidelsen av regjeringsapparatet årlig koster i overkant av syv millioner i lønninger bare til disse tre kategoriene.

I tillegg kommer apparatet rundt disse posisjonene som også kan bli utvidet, som for eksempel presse- og kommunikasjonsfolk, rådgivere og andre som jobber i forvaltningen i regjeringsapparatet.

• De borgerlige skulle slanke regjeringsapparatet. Men aldri har det vært flere statsråder.

NHO vil ha mindre regjering

I Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, er man bekymret.

– Det som er vår hovedbekymring, er at offentlig sektor vokser kraftig, og man mangler evne til å prioritere. Hvis man tenker som regjeringen, at hver ny oppgave skal ha en ny ansatt eller en ny statsråd, da forklarer det hvorfor offentlig sektor vokser, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

Haugli erkjenner at samfunnet blir mer komplekst og at man derfor trenger flere spesialister for å håndtere nye og endrede politikkområder. Men han viser også til Sveits, som med en befolkning som er større enn Norges, bare har syv statsråder.

Han ser to utfordringer med en utvidelse av regjeringen.

– Det ene er fordelingen av ansvar og oppgaver mellom statsrådene, hvem har ansvaret for hva. Det blir mindre klart når man har flere statsråder. Det andre er at i hver av sektorene som statsrådene skal lede, så vil det identifiseres nye oppgaver som har en risiko ved seg for at flere skal løse de oppgavene.

SV og Sp kritiske

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er kritisk.

– Jeg synes det er lite klokt å øke antall statsråder hver gang man får inn et nytt parti i regjeringen, bare for å løse samarbeidsproblemene, ikke for å løse et samfunnsproblem, sier Slagsvold Vedum.

Han får støtte fra nestleder Kari Elisabeth Kaski, som er stortingsrepresentant fra Oslo. Hun peker på at regjeringen kutter i andre etater og institusjoner, men selv vokser.

– Dette er en regjering som stadig utvider antall statsråder. Samme regjering har kuttet 11 milliarder kroner i offentlig sektor. Vi snakker om alt fra domstolene til Folkehelseinstituttet. Dette er viktige institusjoner, sier Kaski.

– Skaper kunstige strukturer

Slagsvold Vedum mener at regjeringen skaper mer byråkrati.

– Ved å øke antallet statsråder og rådgivere, så skaper man nytt byråkrati. En statsråd må ha en stab rundt seg, og man skaper kunstige strukturer for å legitimere posten.

Økningen av antall ministere minner lite om regjeringens mantra om å avbyråkratisere offentlig sektor, mener Sp-lederen.

– Politikken som regjeringen har ført, har gjort at det er blitt flere ledere med høye lønninger. Det at man utvider antall statsråder, blir et symptom på den utviklingen.

Etatene krymper. Regjeringen øker.

Kaski reagerer på at en av hovedgrunnene til økningen av antall ministre, er at man skal få plass til et fjerde parti i regjeringen. Frp bekreftet overfor Aftenposten tirsdag at det var et sentralt krav fra partiet å få beholde sine syv statsråder.

– Digitalisering og samfunnssikkerhet er kjempeviktig, men er det riktig å fordele det på egne statsråder, som får mindre porteføljer, spør Kaski med henvisning til de nye statsrådspostene.

Hun minner om at mange statlige etater hvert år har fått barbert budsjettene sine som følge av regjeringens prioriteringer.

– Når du hører ministrene for samfunnssikkerhet og digitalisering si at de skal ha en koordinerende oppgave, så stiller jeg spørsmål ved om det er riktig å ha en egen statsråd for det. Jeg skjønner at ansatte i staten som har opplevd å miste kolleger og har like mange arbeidsoppgavene som før, reagerer på dette, sier Kaski.

Solberg: – Jeg kan forsvare hver statsrådspost

Statsminister Erna Solberg (H) erkjente på gårsdagens pressekonferanse at antall partier i regjeringen gjør situasjonen utfordrende.

– En firepartiregjering innebærer nødvendigvis også at det vil bli litt mer utfordrende å finne gode løsninger på alle områder innenfor samme rammer som før, sa hun.

Men hun minnet også om at det fortsatt er to færre departementer enn under de rødgrønne, et løfte hun ga under valgkampen i 2013.

– Men jeg kan forsvare hver av de statsrådspostene vi har i regjeringen, som gode, viktig områder, også i gjennomføringen av reformer og endringer, sa Solberg.