Politikk

Arbeiderpartiet åpner for å droppe koronaloven. Det kan gi Stortinget mindre makt over krisetiltak, advarer jurist.

«Vi merker oss at regjeringen nå fremmer flere saker på vanlig måte, og Stortinget er klar til å behandle sakene raskt», sier Ap-leder Jonas Gahr Støre om regjeringens krisefullmaktslov for koronakrisen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre åpner for at Arbeiderpartiet kan droppe koronaloven.
  • Kjetil Magne Sørenes
    Journalist

Senterpartiet vil ikke forlenge de ekstra fullmaktene regjeringen har fått under koronakrisen, men heller flytte lovgivende makt tilbake til Stortinget. Det meldte Aftenposten søndag.

Hovedbegrunnelsen er at Stortinget nå er i stand til å behandle lovendringer så raskt at krisefullmaktsloven er overflødig.

Resten av opposisjonspartiene på Stortinget har ikke konkludert i spørsmålet.

Men Arbeiderpartiet går langt i å gi Senterpartiet rett:

I en SMS til Aftenposten skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre at Ap vil vurdere om det er saklig behov for forlengelse og om erfaringene med loven er akseptable, slik Stortinget forutsatte da loven ble vedtatt.

«Vi merker oss at regjeringen nå fremmer flere saker på vanlig måte, og Stortinget er klar til å behandle sakene raskt. Vi vil også se an det som kommer i høringen til forslaget om forlengelse før vi tar endelig stilling», skriver han.

Les også

Senterpartiet vil vrake koronaloven

Advarer mot «konstitusjonell nødrett»

Dersom Sp får viljen sin, kan det paradoksalt nok gi Stortinget mindre makt, advarer Morten Walløe Tvedt. Han er førsteamanuensis i offentlig og internasjonal rett ved Høgskolen i Molde.

Den såkalte koronaloven ble vedtatt av Stortinget tirsdag 24. mars. Loven gir regjeringen fullmakt til vedta en rekke lovendringer uten å måtte gå veien om Stortinget.

I alt er det 62 lover regjeringen nå kan gjøre endringer i, i form av såkalte koronaforskrifter.

Stortinget gjorde flere endringer i regjeringens opprinnelige lovforslag, etter at en rekke jurister kritiserte dette og mente regjeringen gikk for langt.

Stortinget skjerpet blant annet inn varigheten av kriseloven til én måned, mens regjeringen ønsket seg seks måneder.

Nå har regjeringen sendt et forslag på høring om å forlenge loven med ytterlige én måned. Men det vil altså ikke Senterpartiet. Høringsfristen går ut onsdag.

– Nå er tiden inne for å gå tilbake til det som er normalen i Norge, nemlig at det er Stortinget som har ansvar for lovgivningsprosessen, sa Senterpartiets parlamentariske leder, Marit Arnstad, til Aftenposten søndag.

Les også

Hva betyr koronalovene i praksis? Vi har tatt en nærmere titt.

Anbefaler å forlenge loven

Da bør Sp gå inn for å forlenge og utvide koronaloven, mener Tvedt. Han var en av initiativtagerne til et kritisk juristopprop mot regjeringens opprinnelige forslag og er for øvrig fylkesleder for Rødt Møre og Romsdal.

Tvedts hovedpoeng er at koronaloven, slik den ble etter behandling i Stortinget, tross alt har innbakte mekanismer for kontroll fra Stortinget:

Regjeringen må begrunne koronaforskriftene. Når regjeringen vedtar ordinære forskrifter, må den ikke det.

Stortinget får ett døgn til å komme med innspill til koronaforskriftene, og til slutt kan koronaforskriftene blokkeres av et mindretall på en tredjedel av de folkevalgte på Stortinget. Den muligheten har de rødgrønne partiene allerede brukt til å blokkere fem kriseforskrifter på utdanningsfeltet.

Dersom denne loven oppheves, vil trolig regjeringen måtte ty til «konstitusjonell nødrett», forteller Tvedt. Dette er til dels uklar jus, som gir regjeringen utvidet myndighet i krig og kriser.

– Vil det ikke være spesielt om regjeringen tyr til nødrett i en sånn situasjon, altså hvis Stortinget nettopp har vedtatt at det ikke lenger er behov for en krisefullmaktslov?

– Jo, men det vil kunne skje, og nå trenger vi en rettsorden også for det utrolige. Grunnloven forutsetter at Stortinget møtes fysisk, det er lett å glemme i vår digitale verden. Da koronaloven ble vedtatt, gjorde man også en endring i Stortingets forretningsorden som gjør at en tredjedel av representantene kan blokkere koronaforskriftene pr. e-post.

– Grunnloven åpner for at Stortinget kan møtes i en annen by?

– Ja, grunnet pest. Grunnlovsfedrene var forutseende. Men en annen by betyr ikke på videokonferanse. De må fortsatt møtes fysisk.

Dersom man ønsker å styrke Stortingets stilling under krisen, bør en heller gå inn for at alle forskrifter regjeringen gir, også med hjemmel i andre lover enn koronaloven, underlegges den demokratiske kontrollen som følger av koronaloven, foreslår Tvedt.

Les også

Historisk koronalov vedtatt av Stortinget

Jusprofessor: Stortinget bør tilbake til normalen

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo mener advarselen fra Tvedt har lite for seg.

– Det ville være konstitusjonelt oppsiktsvekkende om Stortinget sier at det ikke er nødvendig med en krisefullmaktslov, og regjeringen påberoper seg konstitusjonell nødrett. Det er ikke rettslig holdbart, med mindre situasjonen utvikler seg helt uforutsigbart til det verre, sier han.

Selv om situasjonen er ekstraordinær, bør Stortinget sørge for at man i minst mulig grad endrer de vanlige rutingene og de etablerte ordningene, mener Graver.

– Det bør man gjøre nettopp fordi situasjonen er ekstraordinær, sier han.

Stortinget bør derfor kvitte seg med koronaloven så raskt som mulig, fastslår Graver, uten at han vil si noe bastant om når det er.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset