Krever at fiskeriministerens regelstridige etterlønn får konsekvenser
Fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen får sterk kritikk av opposisjonen for å ha mottatt både ordføreretterlønn og regjeringslønn samtidig. Men han får samtidig støtte fra en jusprofessor som mener ansvaret ligger på kommunen.
I forrige uke avslørte Dagbladet at Geir-Inge Sivertsen har mottatt etterlønn som ordfører selv om han var i full jobb som statssekretær.
Sivertsen gikk rett fra jobb som ordfører til stillingen som statssekretær, før han etter Frps regjeringssorti ble ny fiskeriminister. Til tross for at han var i arbeid, søkte Sivertsen om etterlønn som ordfører og fikk dette innvilget av kommunestyret i Senja.
På denne måten fikk han 120.000 kroner i etterlønn – i tillegg til statssekretærlønnen på 994.000 kroner i året.
I kommuneloven står det at retten til ettergodtgjøring «skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra.»
Dermed skulle ikke Sivertsen mottatt etterlønn som ikke ble avkortet for inntekten han hadde som statssekretær. Sivertsen bekrefter overfor Dagbladet at han søkte om etterlønn og fikk dette, men sier at han nå vil tilbakebetale pengene han ikke skulle hatt.
Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? | Andreas Slettholm
Dagbladet skriver onsdag at rådmann på Senja, Hogne Eidissen, opplyser om at kommunen har tatt kontakt med Sivertsen for å kreve pengene tilbake. Eidissen understreker overfor avisen at de har hatt en god dialog med Sivertsen, og at ministeren ønsker å ordne opp i saken så fort som mulig.
– Trygdemottagere ville fått ubetinget fengsel
Flere debattanter på Twitter har sammenlignet Sivertsens feilaktig mottatte etterlønn med urettmessige Nav-utbetalinger, og stilt spørsmål om hva som ville skjedd dersom en Nav-bruker mottok en tilsvarende stor ytelse som vedkommende ikke hadde krav på.
Ifølge en pressemelding Nav publiserte i 2019, ble 905 personer anmeldt for svindel av dagpenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2018. Majoriteten av de anmeldte hadde jobbet og tjent penger, men latt være å informere Nav og dermed fått utbetalt stønad de ikke hadde krav på.
– Hadde en trygdemottager svindlet for over 1 G, som nå er 99.858 kroner, ville det blitt ubetinget fengsel, sier Rødt-leder og stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes, som mener at «saken kanskje sier mest om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker».
Rødt-lederen mener Sivertsens sak illustrerer et større problem.
– Du kan si som så at politikere kan skreddersy sine egne ordninger, og det er et håndarbeid de utfører nennsomt, sier Moxnes.
Sivertsen: – Ønsker å rydde opp
Han får støtte av SVs Karin Andersen. Hun mener saken er et eksempel på at noen politikere ikke eier skam.
– Selvsagt vet han at han ikke skulle ha dobbel lønn. Det må strammes inn slik SV foreslår og få konsekvenser, sier hun.
Fiskeriministeren er blitt forelagt kritikken som fremkommer mot ham i denne artikkelen.
– Som jeg har sagt tidligere, så ønsker jeg å rydde opp slik at dette blir riktig, sier Sivertsen til Aftenposten via kommunikasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet.
– Sett i ettertid skulle jeg ikke søkt om etterlønn. Jeg vil selvfølgelig betale tilbake penger jeg ikke skulle hatt.
Kommunen krever 120.000 kroner av fiskeriministeren
Jusprofessor: – Utgangspunktet er at kommunen har ansvaret
Jusprofessor Hans F. Marthinussen ved Universitetet i Bergen mener det er vanskelig å klandre Sivertsen for at kommunestyret godkjente søknaden om etterlønn.
– Han har ikke oppgitt feilaktige opplysninger eller holdt noe skjult, sier Marthinussen.
– Etterlønnen ble gitt uten at det ble stilt noen krav. Utgangspunktet er at kommunen har ansvaret.
– Burde Sivertsen ha visst at etterlønnen skulle avkortes mot annen inntekt?
– Nei, det er det vanskelig å si. Men et mulig moralsk spørsmål er hvorvidt han burde tatt initiativ til å få etterlønn, sier Marthinussen.
Han mener parallellen til urettmessige Nav-ytelser og trygdebedrageri er lite relevant i juridisk forstand.
– Det er nesten umulig å sammenligne, sier han.
– Nav ville aldri gitt noen en lovstridig ytelse på denne måten. Det finnes ikke noe i Nav-systemet som ligner – nettopp fordi to parallelle inntekter ikke aksepteres der. Det er vel også noe av kritikken mot ordningen, poengterer jusprofessoren.
Med andre ord har man ikke i Nav noen mulighet til å få dobbel ytelse uten å oppgi uriktige opplysninger.
– For å motta ytelser fra Nav må man ofte krysse av eksplisitt for at man ikke har annen inntekt. Det måtte ikke Sivertsen, sier Marthinussen.
