Kommunene bakpå med å planlegge nye sykehjemsplasser. Koronapandemien får deler av skylden.

Koronapandemien forsinker planleggingen av nye sykehjems- og heldøgnsplasser i kommunene.

Norge står foran en eldrebølge. Og selv om norske kommunepolitikere planlegger at en stadig større andel eldre skal bo hjemme lenger enn i dag, er det behov for flere institusjonsplasser i mange kommuner.

Men nå går planleggingen saktere enn regjeringen hadde regnet med da den i fjor høst la frem årets statsbudsjett. Det viser tall fra Husbanken.

Aftenposten har studert antall gitte tilsagn om tilskudd til bygging av sykehjemsplasser/heldøgnsplasser for første halvår i år. De viser en klar nedgang sammenlignet med tidligere år.

Koronapandemien får sin del av skylden.

Korona og kommunesammenslåing

– Nedgangen kan skyldes flere forhold, sier Tor. W. Christensen, avdelingsdirektør for lån og tilskudd i Husbanken.

Selv om året ikke er omme ennå og mange søknader pleier å bli sendt inn om høsten, legger ikke Christensen skjul på at han tror det vil bli gitt færre tilsagn om tilskudd til bygging av heldøgnsplasser i år enn det er satt av penger til.

– Mange er blitt veldig forsinket. Én mulig årsak vi som er i tett dialog med kommunene, hører om, er koronaen. Kommunene har fått et annet fokus. Og så har vi fått tilbakemelding fra noen om at kommunesammenslåing har forsinket noen prosesser, sier han.

Både KS-direktør Helge Eide og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) nevner noen av de samme forklaringene.

«Tilsagn om tilskudd» er klarsignalet

Regjeringen setter hvert år av en pott med penger i såkalt tilsagnsramme. For i år ble det satt av 3, 6 milliarder kroner til investeringstilskudd. Da regjeringen i fjor la frem årets statsbudsjett, antok den at summen ville være nok til ca. 2000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger.

Tilsagn gis etter en lang planleggingsfase og dialog med Husbanken. Etter at en kommune har vedtatt at den vil bygge et nytt sykehjem eller nye omsorgsboliger, starter kommunen og Husbanken en dialog om prosjektet og om tegningene.

Når dette arbeidet er ferdig, søker kommunen om investeringstilskudd.

Husbanken kan si ja til søknader inntil tilsagnsrammen er brukt opp.

Første halvår i år ble det gitt tilsagn til bare 212 plasser.

Brukte ikke opp potten i fjor heller

De første årene med borgerlig regjering kunne regjeringen skryte av satsingen på sykehjem og omsorgsboliger. Tilsagnspotten ble satt opp, og antall tilsagn økte. Helse- og omsorgsminister Bent Høie snakket om et taktskifte. Og daværende eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) uttalte så sent som i mai fjor at hun la «til rette for at det kan bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser».

Men også i fjor ble det gitt færre tilsagn enn regjeringen hadde satt av penger til. Det endte med tilsagn om ca. 300 færre plasser enn i 2018.

På grunn av lavere aktivitet ble årets tilsagnsramme redusert da Stortinget i juni behandlet det reviderte nasjonalbudsjettet.

Høie: Uheldig

– Det er selvsagt uheldig at rammene ikke brukes opp slik tilfellet var i 2019. Men prosjektering og bygging av heldøgns omsorgsplasser er store prosjekter som krever mye forarbeid. Uforutsette hendelser eller utsettelser vil kunne skje og vil derfor også påvirke søknadsinngangen, skriver Høie i en e-post.

Han nevner alt fra nye kommunestyrer etter kommunevalget i 2019 til kommunesammenslåinger som forklaring på utviklingen i fjor.

Høie unnlater å svare direkte på spørsmålet om han nå er bekymret over utviklingen. Han påpeker at kommunene med unntak av i fjor i høy grad har benyttet seg av tilskuddet.

– Hva som skjer i 2020, er for tidlig å si, men det er nærliggende å anta at covid-19-pandemien kan påvirke kommunenes planlegging, skriver han.

Behov for flere og bedre plasser

Ifølge statsråden er det behov for flere og bedre heldøgnsplasser i kommunene i årene som kommer.

– Regjeringen har derfor gjennom våre budsjetter lagt til rette for at det kan bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, påpeker han.

Han minner om at sittende regjering også har gjort støtteordningen gunstigere for kommunene.

KS: Viktigste å dempe behovet for plasser

På spørsmål om det er forsvarlig av kommunene å senke tempoet i utbyggingen nå, sier KS-direktør Helge Eide at det er andre ting han er enda mer bekymret for.

Han mener kommunenes viktigste oppgave fremover blir å legge til rette for å dempe behovet for heldøgnsplasser. Det karakteriserer han som «den virkelig store omleggingen». For å klare det må kommunene gjøre alt fra å forebygge ensomhet og god helse til å ta i bruk teknologi for å hjelpe eldre i deres eget hjem.

– Det er behov for mange flere heldøgns omsorgsplasser fremover, men det er ikke spørsmål nummer én.

– Men det er vel snakk om «ja takk, begge deler»?

– Ja, selvfølgelig. Men utbygging av nok heldøgnsplasser er ikke det mest kritiske. Det er innovasjon i tjenestene og langsiktig forebygging av pleie- og omsorgsbehov. Det å bygge plasser er løsbart så lenge økonomien er til stede. Bemanningen er den virkelig kritiske utfordringen, sier Eide.