Norske boligbyggelag: Solceller på tak kan redusere behovet for upopulær vindkraft
Solceller på taket i alle borettslag og sameier i Norge, vil direktøren for norske boligbyggelag ha. Det kan gi strøm nok til å lade mer enn 500.000 elbiler, hevder han. Men han etterlyser entusiasme fra myndighetene.
Norge ligger på Europas skyggeside i bruken av solcellepaneler, selv om det nå er en enorm vekst i bruk av sol til strømforsyning.
I løpet av de fem første månedene av 2020 har Enova støttet nesten dobbelt så mange solkraftprosjekter hos privatkunder som på samme tidspunkt i 2019.
Mer skal det bli om Norske boligbyggelags Landsforbund (NBBL) blir hørt.
NBBL har foretatt en undersøkelse som viser at solceller på boligblokker i Norge kan gi mellom 0,9 til 1,3 TWh pr. år i strøm.
– Det tilsvarer lading av mellom 520.000 og 725.000 elbiler. Til sammenligning er det drøyt 260.000 elbiler i Norge i dag, men antallet er i kraftig vekst, forklarer administrerende direktør i NBBL, Bård Folke Fredriksen, som understreker:
– Vi kommer til å ha behov for elektrisiteten.
– Lokal energiproduksjon reduserer også behovet for upopulære vindkraftutbygginger og utbygging av mer nett. Det gir gevinst i form av redusert CO₂-utslipp, mener han.
Snipp, snapp, snute, så var oljeeventyret (ikke nødvendigvis) ute | Kjetil B. Alstadheim
1800 fotballbaner med solceller
NBBLs utredning viser at norske borettslag og sameier har 12,3 millioner kvadratmeter med tak som kan kles med solceller. Det tilsvarer 1800 fotballbaner.
Fredriksen understreker at NBBL bare har kartlagt hva som kan bygges ut. Det er selvsagt opp til hvert enkelt borettslag eller sameie å avgjøre om de vil gjøre det.
Sammen med administrerende direktør i solcelleselskapet Otovo, Andreas Thorsheim, inspiserer Fredriksen solcellepaneler på taket i et borettslag i Lørenveien i Oslo.
– Men dette krever betydelige investeringer?
– Det kommer selvsagt an på størrelsen på taket. Men for et stort borettslag med 300 leiligheter kan det komme på mellom 750.000 til 1 million. For en lavblokk med 12 leiligheter fra 150.000 til 200.000 kroner, forklarer Thorsheim.
Omregnet i lading av elbiler kan lavblokken med 12 leiligheter lade en elbil pr. leilighet med kraft fra solceller.
Solkraft skal øke mye
I dag er et stort sett bare privathus som har solceller. Det er også bare småhuseiere som får støtte fra Enova.
Norges kraftproduksjon er 147 TWh. Vannkraften utgjør 93,4 prosent, resten er vindkraft og termisk varme. Sol utgjør 0,1 TWh i dag. NVE har i sitt scenario frem til 2040 anslått at sol skal stå for omkring 7 TWh, men understreker at dette er et usikkert tall.
Skal dette oppfylles må det mange solceller ut på mange tak både i næringsbygg og borettslag.
Men ifølge NBBL-sjefen skjer ikke dette av seg selv. Dette er kravene han mener må oppfylles:
- Enova bør ha en egen støtteordning for borettslag og sameier.
- Regjeringen bør gravlegge NVEs forslag til ny nettleie som vil fjerne gevinstene for strømsparere og redusere incentivene for investeringer i solceller.
- Fjern søknadsplikten etter plan- og bygningsloven for solceller på takene til blokkbebyggelsen. Allerede i dag er vanlige småhus unntatt.
Politisk vilje til endring
Mye tyder på at NBBL ikke taler for døve ører. Ketil Kjenseth (V) er leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han sier at alle de forholdene NBBL reiser, er kjente.
– Det jobbes med løsninger for at borettslag skal bli en del av støtteordningene for solenergi, sier han.
Han legger imidlertid til at dette er noe som må koordineres mellom tre departementer: Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
– Det er bare å innrømme at Norge henger litt etter i utviklingen av rammevilkårene for solkraft, sier han.
Enova: Beslutningsprosessen er vanskelig
Enova arbeider for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Det deler ut økonomisk støtte til enkeltpersoner og bedrifter for å fremme energi- og klimavennlige løsninger.
Markedssjef for bygg i Enova, Anna Barnwell, sier at de har en dialog med NBBL om både energieffektivisering og solenergi i borettslag eller sameier.
– Men alle vet at beslutningsprosessen her ikke er så enkel. Vi ser på hvordan Enova kan ha en rolle ved å gi incentiver som kan bidra til at borettslag eller sameier fatter vedtak om slike gode energi- og klimatiltak, forklarer Barnwell.
