Dropper CO2-rensing på Mongstad

Regjeringen dropper fullskala rensing på Mongstad, som statsministeren kalte «vår månelanding» i 2007.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell vil holde pressekonferanse om skjebnen til Mongstad og fullskala renseanlegg fredag ettermiddag.

— Vi har samlet sett brukt 7,2 milliarder kroner på fangst og lagring av CO2. Av disse har rundt fem milliarder gått til testsenteret på Mongstad, sier Borten Moe på en pressekonferanse fredag.

Han ser på satsningen så langt som en suksess.

— Dette har tatt verden og Norge langt videre i å få denne tekonologien frem, og det er Regjeringens vurdering at dette har vært en suksess, sier Borten Moe.

Regjeringen legger heller opp til fullskala rensing på et annet sted. Hvor er foreløpig ikke bestemt. Dette får Aftenposten opplyst av regjeringskilder.

Månelanding i det blå

Borten Moe opplyser at 1,2 milliarder kroner har vært brukt på selve fullskalaprosjektet.

— Regjeringen har valgt å avslutte prosjektet med fullskala rensing på Mongstad, bekreftet Borten Moe under pressekonferansen.

Fullskala CO2-rensing på Mongstad gasskraftverk ble kalt «vår månelanding» av statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007.

«Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Dette er vår månelanding», sa Stoltenberg den gang.

Månelandingens far var ikke til stede da Mongstad-prosjektet ble skrinlagt fredag ettermiddag.

Holder fast på 2020

Årsaken til at fullskala rensing på Mongstad avsluttes, er at det er blitt dyrere og tar lengre tid enn planlagt.

— Kostnadene og usikkerheten rundt Mongstad er blitt høyere, derfor var det riktig og viktig at Regjeringen nå satt seg ned og tok en gjennomgang i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.

— Kunnskapen som er utviklet gjennom arbeidet, gjør at dette prosjektet ikke lenger er riktig å satse på, supplerer miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Borten Moe mener Regjeringen fortsetter og utvider CO2-satsingen, blant annet gjennom å gi betydelig økte midler til testsenteret på Mongstad.

- Vi holder fast på målsettingene våre. Vi holder fast på ambisjonen om å etablere et fullskala fangst- og lagringsprosjekt i Norge innen utgangen av 2020.

Forberedt på kritikk

Han er forberedt på kritikk gjennom helgen.

- Mange vil kanskje bruke helgen til å kritisere - og kanskje karikere - Regjeringen etter dette. Men vi kan ikke kritiseres for å ha høye ambisjoner og for å ha jobbet hardt og målrettet for å nå disse målene, sier Borten Moe.

Gassnova skal nå være i ferd med å utrede alternative steder, og legger frem sine forslag i 2014.

Kritikken lar ikke vente på seg. Natur og Ungdom var raske med å sende ut en reaksjon med overskriften «Steng ned skiten».

Miljøorganisasjonen hevder at gasskraftverket fortsatt får spy ut CO2 i flere tiår.

– Det er helt hårreisende at regjeringen sin klimapolitikk er så tafatt at de fortsatt lar gasskraftverket leve. Det er på tide å stenge ned skiten, sier NU-leder Silje Lundberg

Det er ingen tvil om at dette prosjektet er blitt vanstyrt fra oppstarten av. Det var en grunn til at Natur og Ungdom aksjonerte sivilt ulydig mot byggingen av gasskraftverket i 2007, og i dag har vi sett at vår frykt for at dette skulle bli en gigantisk kræsjlanding var velbegrunnet, sier Lundberg.

- Hvis dette medfører riktighet, er det en skandale. Mongstad var muligheten. Jeg kan ikke med min beste vilje se at en anbudsrunde med nye prosjekter, vil kunne gi oss fullskalarensing innen 2020, sa Bellona-leder Frederic Hauge til VG kort tid før pressekonferansen.

«Nok en gang, etter en valgkamp er slutt, innrømmer de rødgrønne at Mongstad prosjektet er fiasko. Endelig, men igjen er det kynisk tidspunkt», skriver FrPs Kjetil Solvik-Olsen på Twitter.

Slakt av Riksrevisjonen

Den 17. september slapp Riksrevisjonen en rapport om elendig kostnadsstyring av CO2-håndteringen på Kårstø og Mongstad-anleggene.

Kostnadene kan innebære at nytteverdien ved prosjektet ikke er til stede og at CO2-håndtering for kull- og gasskraftverk ikke vil vinne fram som klimatiltak

Bergens Tidende skrev tidligere i uken at Riksrevisjonen har gransket regjeringens prestisjeprosjekter for å få til CO2-fangst fra gasskraftverk. De konkluderer med at det i årene 2007 - 2012 ble brukt 7,4 milliarder kroner på de ulike CO2-prosjektene på Kårstø og Mongstad. Det inkluderer bygging av Teknologisenter Mongstad (TCM), men ikke forskning på CO2-fangst fra gasskraftverk eller bevilgningene gitt i statsbudsjettet for 2013. Dette øker de samlede kostnadene med 3 milliarder kroner.

14 milliarder kr

Bergens Tidende skrev i juni at de samlede bevilgningene så langt er på 10,5 milliarder kroner. I tillegg vil det påløpe flere milliarder kroner i planleggings- og driftskostnader frem til det tas en investeringsbeslutning for bygging av fullskalaanlegg i 2016. Det gir en total kostnad på 14 milliarder kroner - før det er besluttet å rense CO2 fra gasskraftverket på Mongstad.

For å styrke kontrollen, kom Riksrevisjonen med en rekke anbefalinger:

• Forbedre risikohåndteringen i statens arbeid med CO2-håndtering.

• Sikre langsiktig bruk av Teknologisenteret, gjennom å redusere driftsutgiftene.

• Styrke Gassnovas arbeid med å utøve kostnadsstyring.

• Styrke arbeidet med å få på plass juridiske og kommersielle rammebetingelser for transport og lagring av CO2

Milliardutgiftene kan ødelegge for CO2-fangst som klimatiltak, tror Riksrevisjonen:

«Etter Riksrevisjonens oppfatning utgjør de høye kostnadene en risiko for at utbyttet av satsingen på CO2-håndtering ikke vil stå i forhold til den økonomiske innsatsen. Høye kostnader kan også øke risikoen for at CO2-håndtering for kull- og gasskraftverk ikke vil vinne frem som klimatiltak,» står i det i Riksrevisjonens rapport som ble offentliggjort tirsdag.