Politikk

Hvorfor ble det så mye bråk? Her er syv spørsmål og svar om trygdeoppgjøret

Arbeids- og sosialpolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, har gått til frontalangrep på Pensjonistforbundets ledere, særlig Jan Davidsen, hvis bakgrunn fra Ap og LO medvirker til at forbundet driver partipolitikk, ifølge Wiborg.

Når regjeringspartiet Frp risikerer å skuffe en så sentral velgergruppe som pensjonistene flere år på rad, blir det raskt bråk.

  • Bjørn S. Kristiansen
    Bjørn S. Kristiansen

Trygdeoppgjøret har blitt en vrien sak for Regjeringen. Hvorfor det?

I år kom det overraskende på flere at trygdeoppgjøret ikke kommer til Stortinget som egen sak, som det har gjort frem til i år. SV mener årsaken er at det i fjor ble mye bråk og trygdetrøbbel for Regjeringen, særlig for Frp, fordi oppgjøret resulterte i svekket kjøpekraft for mange pensjonister. Regjeringen mener det utelukkende er en «teknisk, praktisk» annen måte å organisere det på.

Les også: SV: Frp vil kvele debatt om og kritikk av årets trygdeoppgjør

Hvordan har dette gått til, da?

Daværende arbeidsminister, Robert Eriksson (Frp), la inn en endring i 2016-budsjettet og satte der av penger til regulering av folketrygdens grunnbeløp. Når pengene er satt av og bevilget, trenger ikke Regjeringen sende det over som egen sak til Stortinget. SV mener dette ble gjort for å kvele debatten om oppgjøret, fordi det skapte så mye støy i fjor og ga Frp, som tar på seg å være pensjonistenes parti, en ripe i lakken.

SVs Kirsti Bergstø mener Regjeringen, med Frp i spissen, bevisst forsøker å drukne trygdeoppgjøret i budsjettet i stedet for å sende det til Stortinget som egen sak.

Men dette er jo ikke mer hemmelig enn at det var omtalt i budsjettet, og debatt har det da vitterlig blitt?

Det er forsåvidt riktig at det ble omtalt i budsjettet, men alle forsto nok ikke konsekvensene av det som der ble omtalt som «ny rutine for budsjettering av utgifter til ytelser som omfattes av folketrygdens grunnbeløp». Og SV har sørget for oppmerksomhet om saken da de fredag fremmet forslag om å hastebehandle spørsmålet om at Regjeringen må sende oppgjøret til Stortinget som egen sak. Det ble stemt over mandag.

Hvordan gikk det?

KrF gikk sammen med regjeringspartiene og sikret dermed et snaut flertall mot SVs forslag. Dermed går spørsmålet om Regjeringen skal legge trygdeoppgjøret frem for Stortinget til arbeids- og sosialkomiteen. Enn så lenge er det ikke flertall for hastebehandling, og dermed lite trolig at Stortinget i det hele tatt får dette som egen sak. Frp tok forøvrig ikke ordet i salen, men lot Høyres Arve Kambe snakke for begge regjeringspartiene.

Hvorfor ble det så mye bråk i fjor?

Fjorårets oppgjør ga redusert kjøpekraft for mange pensjonister. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) gikk nærmest rett fra et møte med pensjonistenes organisasjoner der han hadde presentert oppgjøret, til et gruppemøte i Frp som protesterte høylytt og gikk mot Regjeringens tilbud. Frp, som tar på seg å være pensjonistenes parti, fant det vanskelig å leve med at en del pensjonister, som eneste gruppe, fikk svekket kjøpekraft. Aftenposten omtalte så et internt Frp-notat som avslørte at Frps strategi nettopp var å protestere, foreslå å øke beløpet, vel vitende om at det ikke ville bli vedtatt, for så å skylde på de andre partiene.

Husker du ikke fjorårets pensjonsbråk, kan du lese disse sakene:

Hvordan gikk det egentlig i år?

Også årets oppgjør gir svekket kjøpekraft for mange pensjonister, og prognosene fremover tilsier det samme de to neste årene. I år taper faktisk flere enn åtte av ti pensjonister kjøpekraft, selv når skattendringer og redusert avkorting av pensjon regnes med, viser beregninger fra Nav.

Ja, for har ikke Regjeringen tilgodesett pensjonistene ved flere tilfeller?

Jo, det vil si, enkelte grupper har fått. Regjeringen har redusert avkortingen i pensjonene til gifte og samboende pensjonister, som er en gammel Frp-sak. Og i forhandlingene om 2016-budsjettet fikk KrF på plass en økning i pensjonene for enslige minstepensjonister. Regjeringen har også påpekt at pensjonistenes kjøpekraft påvirkes av endringer i skattesystemet og skattelettelser. Pensjonistforbundet er imidlertid ikke videre imponert over disse argumentene.

Les mer om

  1. Fremskrittspartiet (Frp)
  2. Erlend Wiborg
  3. Kirsti Bergstø
  4. Sosialistisk Venstreparti (SV)