Sp-toppene til kamp for dieselbiler i Oslo sentrum

Sp-toppene Trygve Slagsvold Vedum og Jan Bøhler går til kamp mot Oslo-byrådet, som vil ha utslippsfrie soner i indre bydeler. – Symbolpolitikk som rammer de som har minst, sier de.

I klimameldingen åpner regjeringen for nullutslippssoner. Innføring av slike soner betyr at bystyret kan forby beboere og næringsliv å kjøre diesel- og bensinbiler i enkelte gater eller områder i byen. Hybridbilens skjebne er uavklart.

Byrådene i Oslo og Bergen, begge med Ap og MDG i spissen, har presset på for slik tillatelse. I Oslo vil sentrum fra Aker brygge til og med Tøyen, Grønland og Vaterland i øst bli berørt. Målet er at første sone skal være på plass i 2023.

– Vi tror dette kan være et bra virkemiddel for å få fart i omstillingen av kjøretøyparken, særlig blant næringsdrivende, sa klimaminister Sveinung Rotevatn (V) i forrige uke.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er provosert og parkerer sin dieseldrikkende Volvo v-70 foran Tøyen torg i indre Oslo:

– Budskapet fra regjeringen er at man skal forby visse typer biler i deler av byen. Byrådet har støttet akkurat det samme. Det mener vi er grunnleggende feil, sier Sp-lederen, og spør:

– Hvem er det som typisk kjører den gamle Toyotaen? Det er ofte de som har dårligst råd.

Sps valgmotor startet

Sps valgmotor har bare så vidt startet. Historien ruller videre:

– Ta ett eksempel: En renholder på advokatkontoret på Aker brygge. Hun får ikke lov å kjøre om natten selv om de ofte kommer veldig tidlig på jobben. Mens advokaten, eller partneren, som har råd til å kjøpe en Audi e-tron som koster en million, skal få lov å kjøre helt inn.

– Det er grunnleggende urettferdig. Jeg er sikker på at partneren er enig i at det er urettferdig at de som har god råd, skal få lov å kjøre i alle deler av byen mens de som har dårlig råd – eller synes det er fornuftig at de skal bruke opp bilen sin før de kjøper en ny – de skal stoppes, sier Vedum.

Han sier tiltaket «betyr marginalt eller ingenting» fordi det er snakk om veldig få kjørekilometer.

– Jeg tror man gjør klimasaken en veldig bjørnetjeneste. Dette rammer veldig skjevt, og bærer preg av symbolpolitikk. De som har lavest inntekt, skal ta den største regningen.

– Hvis du ser på livsregnskapet til hver enkelt, er det ofte slik at det er den med høy inntekt som har høyest utslipp. Fordi han reiser mer, til New York, London, helgeturer til Alpene og den type ting som ikke rammes av nasjonal klimapolitikk, sier Sp-lederen.

Byrådet mener at fossilfrie soner vil gi bedre luft, mindre global oppvarming og bedre forhold for syklende og gående.

Bøhler: Skjev sosial fordeling

Tidligere leder i Oslo Ap og nå Sps listetopp, Jan Bøhler, fyrer av mot gamle kamerater.

– Det handler om sosial fordeling. Vi må ikke drive en politikk på en sånn måte at den rammer den sosiale fordelingen i samfunnet. Da vil vi få motstand mot hele klima- og miljøpolitikken. Meget uheldig, sier Bøhler.

Han vil «bekjempe forskjeller samtidig som vi skal forbedre miljøet».

– Problemet i en del av klimadebatten er at man glemmer hvordan tiltakene slår ut sosialt. Poenget for Sp er at man skal utligne forskjeller, ikke forsterke forskjeller. Både sosialt i Oslo, men også geografisk, i landet, supplerer Vedum.

Sp-toppene støtter adgangen fra 2016 til å innføre lokalt forbud når luftforurensing som følge av Nox-utslipp og svevestøv er helseskadelig.

– Vi vil redusere utslippene. Men å nekte noen grupper å kjøre i deler av byen er gammeldags og fullstendig feil verktøy, sier Oslos Sps leder Bjørg Sandkjær.

Oslo Ap: Bøhler går bakover

Da Bøhler meldte overgang til Sp i høst, skrev Oslo Aps klimatalsperson Andreas Halse at Bøhler «tar aldri telefonen når Oslo-partiet ringer» og «har fullstendig svikta prosjektet Oslo Ap for seg selv.»

I dag svarer han Bøhler slik:

– Jeg var med i Oslo Ap da Jan var med å lage lovforslaget om nullutslippssoner for nesten 10 år siden. Det er synd at han går bakover og ikke fremover i miljøpolitikken.

– Vi må slutte å late som om det er vaskehjelpen som har mulighet til å parkere i en garasje i Kvadraturen. Det er det direktørene som har. Vi burde juble over at elbilene er blitt så gode og ikke late som om det er urettferdig, sier Halse.

Han viser til at det er mulig å kjøpe elbiler i Oslo som koster 50.000 kroner og som er betydelig billigere i drift enn gamle dieselbiler.

– Sp sier tiltaket rammer urettferdig?

– Det er ganske sentralt å skjønne at det ikke er noe sosialt med forurensing. Vi er nødt til å gjøre noe for å bli kvitt forurensingen. Det hadde vært fint om intelligente folk som Vedum og Bøhler hadde brukt mer tid til å snakke konkret om mulighetene. I stedet for gjennom et slags spill hele tiden snakke ned mulighetene, sier han.

Ifølge Halse er området innenfor ring 1 mest aktuelt som utslippsfri sone.

– De som kjører bil inn i ring 1 er direktørene som har garasje, sier han.

– Rammer veldig, veldig skjevt

Sps partiprogram vil følge opp Parisavtalen. Her står det:

• Alle sektorer i samfunnet må bidra og sørge for effektive klimakutt.
• Å nå Paris-målene vil kreve en sterk endring av norsk transportsektor, som må over på ulike former for karbonnøytrale løsninger.
• Vei er ikke løsningen på transportutfordringene i og rundt storbyene. Transportveksten må løses med sterkere satsing på kollektivtransport, sykkel og gange.

– Vei og biler er ikke løsningen, ifølge programmet?

– Det er jo det vi allerede gjør ved å stimulere til bruk av T-bane, buss og tog der det går. Men vi må huske at verden ikke er svart-hvit: En del er avhengige av bruke bil der de bor. Noe av problemet i klimadebatten er at man glemmer den praktiske hverdagen til folk. Å gå så langt som til å si nei til bil i indre bydeler rammer veldig, veldig skjevt, sier Vedum.

– Forkaster Sp prinsippet om at forurenser skal betale?

– Sp har i alle år ment at vi skal bruke avgifter. Men man må jo tenke på hvordan det slår ut sosialt, og om det har noen effekt.

– Er dieselbilen klimakampens hellige ku?

– Det gir enorme utslipp å produsere en bil. Mange som har bil her for eksempel, kjører veldig lite bil. Kanskje noen tusen kilometer i året. At man da bruker den ene bilen kanskje litt lenger i stedet for å kassere den og kjøpe ny, er bra. Gjenbruk er ikke gammeldags, mener Vedum.