Politikk

Senterpartiet delt om klima, abort og ruspolitikk

Senterpartiets programkomité er uenige om flere klimapunkter i utkastet til nytt partiprogram.

Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad foreslår politikken Senterpartiets skal gå til valg på neste år. Foto: Ørn E. Borgen

  • Kjetil Magne Sørenes

Torsdag la Marit Arnstad frem førsteutkastet til politikken Senterpartiet skal gå til valg på neste år.

Partiet flyr fortsatt høyt på målingene. Der ligger det an til regjeringsskifte.

Senterpartiet ønsker primært å regjere med Ap, uten den tidligere rødgrønne regjeringspartneren SV.

Håpet er en mindretallsregjering som vil kunne søke flertall til både venstre og høyre i Stortinget.

– Programmet angir en tydelig retning som skiller seg markant fra regjeringens sentraliseringspolitikk, sa Arnstad.

I programutkastet er Senterpartiets programkomité også blitt enige om mye som skiller seg fra SVs politikk.

Partiet avviser blant annet grunnrenteskatt for havbruk. De går også inn for redusert selskapsskatt i distriktene.

Komiteen er imidlertid ikke blitt enige om alt. Det er syv dissenser i utkastet.

– Det er like mange som Høyre, jeg ber dere merke dere det, sa Arnstad da hun la frem programmet.

Hun medgikk like etter at det er litt færre enn Ap.

Vil fordele mer

Sp vil redusere skatten på lave inntekter og øke skatten på høyere inntekter. Utkastet sier ikke noe om det generelle skattenivået.

I Sps forrige alternative budsjett økte Sp skatte- og avgiftsnivået i Norge med 2,8 milliarder kroner. Av dette utgjør 3,7 milliarder en lette i avgiftene, mens skattene skrus opp med 6,5 milliarder kroner.

Senterpartiet var da alene på rødgrønn side om å gå inn for reduserte avgifter.

Sigbjørn Gjelsvik er Sps finanspolitisk talsperson. Han mener at det alternative budsjettet ville gitt et lavere skatte- og avgiftsnivå på sikt.

– Jeg vil mene at programutkastet bygger på det skatte- og avgiftsprofilen vi har kjørt de senere år. Jeg ser ikke for meg noen store endringer i nivået. Men vi omprioriterer.

Han sier at det er ikke er noe mål for Sp å kreve inn mer skatt.

I programutkastet heter det at skatte- og avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp. Videre heter det:

«Senterpartiet ønsker et grønt skatteskift som er forutsigbart, sikrer sosial og geografisk fordeling og har som formål å direkte redusere klimagassutslipp framfor å bidra til statens inntekter».

Flere av dissensene handler likefullt om klima:

Klimauenighet

Karbonavgift til fordeling (KAF) er en mekanisme for å redusere karbonutslipp. Den består av to grep.

Først en progressiv avgift på karbonbasert brensel. Deretter blir hele eller deler av avgiften tilbakebetalt til skattyterne etter bestemte vilkår, for eksempel inntekt.

Dette skal gjøre det lønnsomt for folk å redusere utslippene sine. Samtidig utjevner det økonomiske forskjeller.

Et flertall på syv medlemmer av programkomiteen vil fastslå at Senterpartiet går imot «karbonavgift til fordeling».

«En slik avgift må settes svært høyt dersom den samtidig skal påvirke folks handlingsmønster og ha en omfordelende effekt. Faren er at systemet vil gi en urimelig stor byrde for alle som ikke har klimavennlige alternativer, for eksempel i form av godt kollektivtilbud. Modellen vil dermed ikke bidra til sosial og geografisk utjevning».

Et mindretall på fire ønsker derimot at Sp går inn for å utrede dette.

«En slik modell kan sikre at et grønt skatteskift blir mer forutsigbart og
sikrer god sosial og geografisk fordeling», heter det i dissensen.

Uenighet om CO2-avgifter til transporten

En annen dissens går på klimavgifter i transportsektoren. Et flertall på syv vil understreke at klimaavgifter i transportsektoren må innrettes slik at de ikke bidrar til økte sosiale og geografiske forskjeller.

Mindretallet på fire mener at klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale og at endringer i CO2-avgiften må underbygge dette.

Den tredje klimadissensen handler om elbilfordelene. Et flertall på seks vil endre elbilfordelene slik at staten kun gir mva-fritak opp til 600.000 per nyinnkjøpt elbil.

Mindretallet på fem vil videreføre dagens kjøpsfordeler.

Uenighet om ruspolitikk

Programkomiteen er heller ikke helt enige om Sps fremtidige ruspolitikk.

Et stort flertall av ti ønsker å opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og straffebestemmelsene knyttet til dette.

De som er rusavhengige og har sykdomsproblemer knyttet til dette, skal følges tett opp av helsevesenet, understrekes det.

Et mindretall på bare én vil gå inn for at bruk, besittelse og kjøp av narkotika fortsatt skal være ulovlig, men tas ut av straffeloven slik at oppfølging innebærer hjelp og ikke straff.

Det er også uenighet om abort. Ni av komiteens medlemmer vil opprettholde dagens abortlov. Et mindretall på to vil erstatte dagens abortnemnder med rådgivende team. Mindretallet vil endre loven slik at abort er selvbestemt inntil 18. svangerskapsuke.

Syv av komiteens medlemmer vil videreføre kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år. Fire vil ikke det.

Den jevneste dissensen handler om barnehager. Et mindretall på fem ønsker å legge til rette for løpende barnehageopptak innen 2025. Flertallet på seks ønsker ikke det.

Nå skal grasrota i partiet få si sin mening om hele førsteutkastet. Nytt partiprogram vedtas på landsmøtet i partiet til våren.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Sp vil bruke milliarder på bygdevekst og skattekutt i distriktene

  2. POLITIKK

    Høyre foreslår ny reservestyrke som skal settes inn mot pandemier

  3. POLITIKK

    Sp åpner for å gjenåpne nedlagte politistasjoner

  4. POLITIKK

    Ap vil ha «en mer rettferdig formuesskatt» og foreslår nye statlige selskaper

  5. POLITIKK

    Sp-profil vil ikke ha valgløfte om billigere bensin

  6. POLITIKK

    Frp vil ta fra el-bilene fordelene: Folk skal selv få velge hva slags bil de vil kjøre