Aps eiendomsskatt skulle gjelde «de dyreste boligene», men vil trolig ramme annenhver eiendom
Ifølge Raymond Johansen (Ap) skulle bare de dyreste 22 prosentene av Oslos boliger få eiendomsskatt. I Obos-borettslaget Abellund har regningene allerede dukket opp, og flere vil få. – Dette er ikke det Rørlegger-Raymond lovte oss, mener beboere.
Mellom Østensjøvannet og Ryen noen kilometer sørøst for Oslo rådhus bor Jan Sigurd Johansen og Jan Egil Sjøstrøm i hver sin borettslagsleilighet, oppført av kommunens boligbyggeorgan Obos tidlig på 1960-tallet.
– Dette er standard rekkehusleiligheter og firemannsboliger på rundt 120 kvadratmeter. Med prisveksten vi ser nå, vil brorparten av våre enkle arbeiderboliger få eiendomsskatt innen noen få år, sier mannen med samme etternavn som byrådslederen.
Han er også styreleder i borettslaget, og har forlengst regnet på hvor mange av hans naboer som får eiendomsskatt.
– Ingen av oss drømte om eiendomsskatt
Nabo Sjøstrøm, som er borettslagets driftsleder, har allerede fått første regning.
– Det var ingen av oss som drømte om at vi skulle få eiendomsskatt på disse normale Obos-boligene. Nå har allerede rundt 20 av de 254 leilighetene fått, sier Jan Sigurd Johansen.
De fleste andre boligene i Abellund ligger akkurat under grensen på 1,25 millioner kroner i ligningsverdien fra 2014.
Eks-rørlegger Raymond Johansen lovte i VG 31. august i fjor at ingen Obos-leiligheter skulle få eiendomsskatt.
Men bare med fjorårets og årets prisvekst, vil mange flere av Obos-leilighetene i Abellund få regning i 2017 og 2018.
Fortsetter prisveksten også neste år, vil antallet – og størrelsen på regningen – bare øke og øke.
– Dette er ikke i henhold til hva Rørlegger-Raymond lovte oss, sier Jan Sigurd.
Johansen i fjor: – De aller fleste vil ikke betale denne skatten
Raymond Johansen (Ap) og Oslo Arbeiderparti gikk til valg på å innføre eiendomsskatt – for å få eldreomsorgen på skinner og for å bygge flere barnehager.
Gjennom hele valgkampen sa nåværende byrådsleder Raymond Johansen at bare noen få boligeiere skulle betale.
Til VG 30. august i fjor, sa han:
– Vi innfører en moderat eiendomsskatt hvor vi ber de med de dyreste boligene om å bidra litt mer til fellesskapet. Kun 22 prosent av boligene blir omfattet. Altså vil de aller fleste ikke betale denne skatten, sa Johansen.
I et TV2-intervju 5. august i fjor gjør Raymond Johansen det klart at eiendomsskatten er en skatt for de få.
– Cirka to av ti skal betale eiendomsskatt med vårt forslag, sier Johansen til TV2.
Dette gjentar han flere ganger i løpet av 2016.
- Les også: Mange har klaget på eiendomsskatten
Kun én gang, hardt presset i Aftenposten TV-programmet «Stanghelle og Eilertsen: 2 mot 1» vedgår han at «noen» vil få økt skatt hvis prisene stiger:
– Jeg kan ikke spå. I Stavanger har prisene gått ned, mange spår at det samme vil skje i Oslo. Vi tar utgangspunktet i ligningsverdien. Noen vil få økt skatt hvis ligningsverdien går opp, går den ned, blir det noen færre som får skatt.
Halvparten i 2019
Allerede for inneværende år har 3 av 10 eiendommer i Oslo fått tilsendt faktura med eiendomsskatt. Det skriver finansbyråd Robert Steen i et brev til finanskomiteen i Oslo.
Beregninger Aftenposten har gjort, viser at for året 2019, det siste året i denne byrådsperioden, vil 5 av 10 eiendommer i Oslo avkreves skatten.
Dette forutsetter at det rødgrønne bystyret ikke endrer kriteriene, og at boligprisene i hovedstaden stiger 15 prosent i år, og minst 5 prosent årlig i 2017 og 2018.
I gjennomsnitt har boligprisene i Oslo steget 9,1 prosent hvert år siden 2011. Prisstigningen de siste tolv månedene har vært 21,7 prosent.
Det innebærer at den reelle prisutviklingen kan bli vesentlig høyere enn den Aftenposten har lagt til grunn. Men den kan også bli lavere.
Årsaken til at størrelsen på eiendomsskatten – og antallet som får den – automatisk vil stige når boligprisene stiger, er at bunnfradraget, altså den summen man kan trekke fra boligverdien, ikke skal justeres i takt med prisveksten.
Det rødgrønne byrådet har nemlig bestemt at bunnfradraget på fire millioner kroner skal ligge fast i hele fireårsperioden.
Eiendom vs bolig
I debatten om eiendomsskatt har begrepene eiendom og bolig vært brukt om hverandre. Byrådsleder Raymond Johansen snakket i valgkampen om at skatten ville ramme 22 prosent av Oslos boliger. Finansbyråden og eiendomsskattekontoret har nå utlevert tall for antall eiendommer, som viser at 3 av 10 eiendommer har fått faktura i år. Det kan være flere boliger på en eiendom. Derfor er ikke disse to størrelsene direkte sammenlignbare.
Aftenposten har tatt utgangspunkt i eiendomsskattekontoret og finansbyrådens tall for eiendommer, og har utelatt 860 eiendommer verdt over 100 millioner kroner fra vekstanslagene, nettopp fordi mange av disse er borettslag med mange leiligheter. Likevel viser Aftenpostens beregninger at eiendomsskatten vil ramme langt flere enn det Ap ga inntrykk av i valgkampen.
- Så du denne? Byrådet håver inn på eiendomsskatt allerede neste år
– Nøkterne tall
Christian Dreyer i Eiendom Norge, sier at de tallene for prisvekst som Aftenposten har lag til grunn i sone beregninger er lave og nøkterne.
– De flest eksperter mener prisveksten vil bli vesentlig høyere enn det Aftenposten har lagt til grunn. Bare for 2016 er det mest sannsynlig med en prisvekst på boliger i Oslo på mellom 19 og 22 prosent, mens Aftenposten har lagt til 15 prosent. Det er veldig nøkternt, sier Dreyer.
Johansen nå: – Eiendommer, ikke boliger
Raymond Johansen ønsket ikke å stille til intervju, men har sendt følgend e-post:
– I valgkampen viste vi til at om lag 50.000 av Oslos 252.000 boliger ville få eiendomsskatt i 2016, altså 22 prosent. Når Aftenposten legger til grunn tallet på eiendommer og ikke boliger blir andelen som må betale høyere, blant annet fordi det kan være flere boliger pr. eiendom, som for eksempel et borettslag kan ha 500 leiligheter, skriver Raymond Johansen i en e-post til Aftenposten.
Johansen fortsetter:
– Aftenposten sine gjennomsnittsberegninger om prisutvikling tar ikke høyde for at prisveksten i Oslo ikke er lik over hele byen i løpet av et år. Mens hele byen kan ha en prisvekst på for eksempel 12 prosent, kan boligverdier i enkelte deler av byen stige eller synke vesentlig mer eller mindre. I tillegg kan et område med få eiendommer ha stor prisvekst, mens et område med mange eiendommer ha relativt lavere prisvekst. Da vil det ikke gi seg utslag i antallet som får eiendomsskatt, nødvendigvis, skriver Johansen.
Johansen skriver videre:
– Det er ingen tvil om at Oslo har et krevende boligmarked, og det er mange faktorer som spiller inn. Da vi overtok styringen av Oslo kommune etter 20 år med et annet styre var det et enorm etterslep på boligbyggingen. Samtidig er det utstrakt spekulasjon på Oslos boligmarked. Ifølge DN er det 4 av 10 boligkjøpere i Oslo som ikke flytter inn.
– Kan resultere i politikerforakt
Professor Gunn Enli, ekspert i politisk kommunikasjon, er kritisk til Raymond Johansens valgkampløfte om eiendomsskatt.
– Generelt er det uheldig at politikere bevisst tilslører eller fører velgerne bak lyset i valgkamp, fordi dette resulterer i tillitsbrudd i relasjonen mellom politikere og velgere, sier Enli, som er ansatt ved Universitetet i Oslo.
– Dette kan resultere i at politikere mister troverdighet neste gang de presenterer et forslag for velgerne rett før et valg. Dersom et mønster av brutte løfter og tillitsbrudd gjentar seg, kan det resultere i politikerforakt og mindre tiltro til demokratiet som styringsform.
– I denne saken ville Raymond Johansen ha opptrådt mer troverdig dersom han i valgkampen hadde innrømmet at boligprisene i Oslo hadde høy sannsynlighet for å øke, sier Enli.
Les også: Du må betale eiendomsskatten selv om du har klaget
– Bløffet
– Dette viser at Oslo Arbeiderparti og Raymond Johansen førte velgerne bak lyset. De bløffet da de sa at eiendomsskatten bare skulle ramme et fåtall, sier Øystein Sundelin (H), finanspolitiker og nestleder i Høyres bystyregruppe i Oslo.
Nå har de løst borettslagenes eiendomsskatt-floke
Sundelin sier Ap i valgkampen visste at eiendomsskatten var upopulær.
– Derfor valgte Ap å kjøre en hel valgkampanje på at bare 2 av 10 skulle betale. Det var i tillegg basert på gamle tall. Allerede i valgkampen visste vi alle, også Raymond Johansen, at prisstigningen i Oslo ville bli høy i 2015, og at det allerede da var klart at det måtte bli flere enn 2 av 10.
– Likevel nektet han å vedgå at 2 av 10 var et altfor lavt anslag. Han argumenterte mot bedre vitende, sier Sundelin.
– Bor svært få formuende mennesker her
Sundelin mener eiendomsskatten er urettferdig og usosial.
– Den rammer boligeiere helt uavhengig av inntekt.
Sundelin sier Høyre trolig vil fjerne eiendomsskatten med et pennestrøk hvis partiet kommer i byråd igjen etter lokalvalget i 2019.
Abellund borettslag ligger i valgkretsen hvor Arbeiderpartiets Raymond Johansen fikk 43,9 prosent av stemmene. Skuffelsen er tydelig. De føler seg ikke som rike boligeiere.
– Nei, dette blir helt feil. Ja, dette er et gammelt borettslag med nedbetalt husbanklån, og prisveksten har vært betydelig, spesielt de siste par årene. Men det bor svært få formuende mennesker i Abellund borettslag, sier styreleder Johansen.
