Disse innstramningene er partiene enige om

Frp kaller det «Europas strengeste asylpolitikk». - Det har de ikke grunnlag for å si, repliserer Venstre-lederen.

Regjeringspartiene, KrF og Venstre er blitt enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om et asylforlik.

Alle de parlamentariske lederne stilte seg opp i Stortinget klokken 15 i dag og presenterte det partiene er enige om.

— Vi har blitt enige om en lang rekke tiltak for å møte flyktningkrisen. Vi står i en svært vanskelig situasjon, og det er en bred enighet på Stortinget om å foreta tiltak for å kunne møte denne store tilstrømningen, sier Høyres Trond Helleland.

Han sier partiene er enige om å fortsette samtaler om integrering og kommunenes situasjon.

— Folk i og utenfor Norge trenger å vite at vi har kontroll ved våre grenser, sier Jonas Gahr Støre.

Fra torsdag morgen var det allerede klart at SV og MDG ikke vil inngå i forliket. Likevel er et et betydelig flertall i Stortinget for disse endringene:

— Det er en ekstraordinær situasjon, og det preger også Norge. Jeg er glad for at vi står samlet her. 161 av 169 stortingsrepresentanter vil stille seg bak denne avtalen, sier Hareide.

Les også:

Kunne vært gjennomført av Regjeringen

Mange av dem er gjenkjennelige fra listen med 15 forslag som Høyre og Fremskrittspartiet la frem, men det er klare nyanser.

Flere av regjeringspartienes foreslåtte innstrammingstiltak er kraftig moderert og myket opp. Andre forslag har også kommet til underveis.

Frp mener innstrammingene, når de innføres, sørger for at Norge får «Europas strengeste asylpolitikk».

— Dethar de ikke grunnlag for å si. Men det hender noen skrur opp volumet, når de har problemer med å forklare innholdet, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Med den siste bemerkningen sikter hun trolig til at Frps parlamentariske leder har vært lett å høre i intervjuer i Stortingets vandrehall.

De seks partiene har sagt ja til en runde til

Mye tyder også på at flere av punktene er tiltak Regjeringen i teorien kunne kommet langt i å gjennomføre på egen hånd, siden det ligger innenfor gjeldende regler og Regjeringens instruksjonsrett.

Les også denne saken:

De partiene som nå er blitt enige, skal forholdsvis raskt gå i gang med å drøfte tiltak for bedre integrering og tiltak som kan hjelpe kommunene til å klare de utfordringene de nå får. Når denne runden starter, er foreløpig uklart.

Det er også uklart hva flere av tiltakene vil føre til. Aftenposten har f.eks.hverken fått svar fra parlamentarisk leder i Venstre, Høyre eller Frp om hvilke særordninger flyktninger og asylsøkere har i folketrygden som det er aktuelt å gjennomgå — når man ser bort i fra endringer i pensjonen som allerede er foreslått i statsbudsjettet for neste år.

Les også :

Det er heller ikke klart om endringer i familiegjenforening kun dreier seg om å iverksette de lovendringene Høyre, Frp , KrF og Venstre tidligere har forhandlet seg frem til enighet om — eller om man tar sikte på ytterligere innstramminger. Her gis det litt ulike signaler fra partitoppene.

• Er du interessert i politikk? Hør ukens podcast Aftenpodden, som tar for seg blant annet denne saken, og Paris-terroren. Hør og abonner via Itunes på telefonen dinher. Eller via desktopher.

Dette er de 18 tiltakene:

1. Jobbe for rask retur av personer med avslag

Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Stortinget ber regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av straffedømte utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.

• Stortinget ber regjeringen vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

• Stortinget ber regjeringen intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

• Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

• Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

• Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

• Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

• Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.

2. Retur av personer med grunnløse asylsøknader

Sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader til Norge eller personer som har fått avslag på søknaden, og gi dette arbeidet høyeste prioritet, samt sikre tilfredsstillende fasiliteter ved Storskog og i Kirkenes.

Sikre tilstrekkelige ressurser til å iverksette retur av personer som ikke har rett til opphold i Norge. Både UDI og PU må få tilført tilstrekkelig ressurser til å gi arbeidet med retur ved den norsk-russiske grensen høy prioritet.

3. Avlaste og styrke UDI.

Hente inn jurister og annet nøkkelpersonell fra andre offentlige etater. Alle relevante offentlige etater må bidra inn i arbeidet.

• Sikre effektiv saksbehandling fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig saksbehandling.

• UDI bør vurdere å innføre ordning med registrering etter modell av den PU benytter. Eksempelvis kan en se for seg en registreringsapplikasjon hvor søker selv legger inn grunnleggende informasjon om seg selv.

4. Suspendere 15-månedersregelen

Suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre. (15-månedersregelen).

Under opphold i asylmottak må det tas særlig hensyn til barnas behov, samt legge til rette for språkopplæring, egenaktivisering, og mulighet for å gjøre arbeidsoppgaver i tilknytning til asylmottaket.

5. Midlertidig opphold

Dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, kan utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.

6. Lavere nivå på ytelser

Sørge for at nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktiv i forhold til sammenlignbare europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Det bør iverksettes nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordningene.

Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med en ordning der asylsøkerne får betalingskort (elektronisk som bankkort) som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær. Det er viktig at det lages ordninger som forhindrer at asylsøkerne blir presset til å betale gjeld til menneskesmuglere istedenfor å kjøpe mat.

7. Strengere krav til asylsøkerne

Regjeringen bes arbeide med ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og krav og fremme nødvendige lovendringer som bidrar til dette. Konkrete arbeidsoppgaver i mottak må i enda større grad enn i dag kunne utføres av asylsøkerne selv. Det vurderes innført plikt til å delta i norskopplæring, samt incentiver for den enkelte asylsøker til å aktivisere seg i mottakssituasjonen. Fremfor tildeling av arbeidsoppgaver bør en legge om måten mottakene organiseres på, ved at de i større grad drives av beboere og at frivillige aktører bidrar mer.

8. Jobbe for mer internasjonalt politiarbeid

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et sterkere internasjonalt politisamarbeid, for å jobbe mot menneskesmugling og for å sikre gode returordninger for asylsøkere uten krav på beskyttelse. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.

9. Direktefly ut av Norge

Det opprettes en ordning med direktefly til de viktigste avsenderlandene for å sikre rask retur av asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

10. Hjelpe enslige mindreårige asylsøkere i mottak

Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.

11. Hjelpe mottaksapparat i Sør-Europa

Stortinget ber regjeringen om å øke bistand til mottaksapparatene i Sør-Europa. Deler av EØS-midlene kan øremerkes til saksbehandlingskapasitet i Middelhavsland som er medlem av EØS sine asylsinstitusjoner, slik at flere av de som kommer får behandlet sine asylsøknader der. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom det enkelte land og Norge.

12. Overvåkning av fluktrutene

Regjeringen bes nøye overvåke utvikling i fluktrutene over Middelhavet, med henblikk på allokere norsk innsats der det er størst behov. Økt norsk tilstedeværelse skal vurderes.

13. Lovforslag om midlertidige beskyttelsesformer

Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold. Proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.

14. Strengere regler for familiegjenforening

Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

15. Opprettelse av omsorgssentre for unge asylsøkere

Stortinget ber regjeringen arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur. Slike sentre må drives forsvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

16. Botidskrav for kontantytelser

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

17. Se på særordninger i Folketrygden

Stortinget ber regjeringen gjennomgå særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden og sørge for at det stilles aktivitets— og opptjeningskrav til disse der det er naturlig, med sikte på dette fremmes for Stortinget så raskt som mulig.

18. Se på internasjonale konvensjoner

Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, ber Stortinget regjeringen om å ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.

Dropper matkuponger

Forslaget om å forlenge botidskravet før statsborgerskap gis, er borte. Det samme er formuleringene om at asylsøkere skal kunne få matkuponger fremfor kontanter.

At asylsøkere skal få naturalytelser fremfor penger, avvises altså. Men samtidig åpnes det for andre løsninger, for eksempel kredittkort eller betalingskort som kun fungerer ved varekjøp og som ikke kan brukes til uttak.

Når det gjelder kutt i ytelsene til asylsøkere, er formuleringene også her noe myket opp. Men det klargjøres at nivået på støtteordningene ikke skal være høyere enn i sammenlignbare land.

Opposisjonen har også fått gjennomslag for et punkt som slår fast at enslige mindreårige asylsøkere skal få bedre oppfølging i mottak.

Ellers legger avtalen opp til økt bruk av midlertidig opphold, nye regler for familiegjenforening og bortfall av regelen som gir rett til opphold dersom asylsøknaden ikke er behandlet i løpet av 15 måneder.

Trinnvis avtale

Partitoppene presentert en trinnvis avtale på Stortinget.

Først kommer listen over hastetiltakene som i hovedsak virker innstrammende. Samtidig forplikter avtalepartene seg til raskt å starte forhandlinger om integreringstiltak og ressurser til kommunene.

Dette innebærer at regjeringspartiene ikke får gjennomslag for sitt primære syn om at slike spørsmål kan skyves på til stortingsmeldingen om integrering legges fram en gang på nyåret.

Samtaler på bakrommet

Asylforhandlingene pågikk på høygir på Stortinget hele onsdagen.

Alle de parlamentariske lederne samlet seg til et uannonsert møte klokken 9, som foregikk i skjul for det meste av pressen. I tillegg til diskusjoner internt i de ulike partiene, pågikk det også samtaler i bakkanaler på tvers av politiske skillelinjer onsdag, ifølge NTB.

Om lag 100 ulike forslag til nyorienteringer i norsk asylpraksis lå på bordet da forhandlingene startet i forrige uke. Mens Frp og Høyre insisterer på at samtalene kun skal kretse rundt innstramminger, krever opposisjonspartiene at integreringstiltak også må inngå.

Les hvilke krav som Høyre og Frp fremmet før forhandlingene begynte:

.