Politikk

Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet – må betale staten over en halv million.

Regjeringens tildelinger av oljelisenser i Barentshavet er ikke ulovlig, slår Oslo tingrett fast.

Greenpeace og Natur og Ungdom mener Regjeringens tildelinger av oljelisenser i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, og gikk til sak mot staten. Foto: Greenpeace

  • Stine Barstad

– Vi er uenige i denne dommen. Klimaet tåler ikke mer olje. Det er klimaforskerne krystallklare på. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer min fremtid, sier leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom.

Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til sak mot staten fordi de mente oljelisensene Regjeringen delte ut i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde, var ulovlige.

Organisasjonene mener tildelingen strider mot den nye miljøparagrafen i Grunnloven. Det er første gang denne er blitt testet i retten.

Organisasjonene fikk altså ikke medhold, og må ifølge dommen dekke statens saksomkostninger på 580.000 kroner.

De får to uker på seg til å betale.

Starter ny kronerulling

Organisasjonene har opplyst at de allerede har brukt over to millioner kroner på klimarettssaken.

– Jeg synes det er dumt at vi blir straffet med å betale saksomkostninger. Det er få miljøsaker som tas for retten i Norge, nettopp fordi det er fryktelig dyrt. Det gjør og at terskelen for å anke blir høyere. Men vi var forberedt på at det kunne skje, og vi skal klare dette, sier Skjoldvær.

Hun sier organisasjonene har fått inn over 1,2 millioner kroner fra over 1000 enkeltpersoner så langt, og planlegger ny kronerulling.

Leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge sier organisasjonene vil bruke tiden fremover til å avgjøre om de skal anke dommen.

– Noen mener det er åpenbart at denne saken må helt til Høyesterett, men det er ikke sikkert. Saken har vært vellykket slik vi ser det, og spørsmålet er om vi ønsker å ta risiko videre i rettssystemet. Min magefølelse sier ja, men avgjørelsen er ikke tatt, sier han.

Kun norske utslipp teller

Retten mente at vedtaket om å gi utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde ikke innebærer noe brudd på miljøparagrafen, fordi Regjeringen har satt i gang tilstrekkelig med «avhjelpende tiltak».

Tingretten har lagt til grunn at Grunnlovens miljøparagraf ikke omfatter utslipp fra norsk olje og gass i utlandet. Det reagerer organisasjonene sterkt på.

– Dommeren mener kun utslipp som oppstår i Norge burde telles med - ikke de millioner av tonn med CO₂ Norge eksporterer gjennom oljeeksporten vår, sier Steinar Høibeck i Besteforeldrenes klimaaksjon, som har støttet søksmålet.

Ingrid Skjoldvær sier dommen ikke kommer som noen overraskelse.

– Vi har jobbet mot norges mektigste næring i nesten 30 år og er vant til å tape. Men vi mener vi har en god sak, så vi er skuffet over at det ikke har ført frem i denne runden, sier hun.

Oljebransjen er på sin side fornøyd med dommen.

– Vi konstaterer at retten konkluderer i samsvar med viljen fra et samlet Storting og et bredt flertall av befolkningen. En fortsatt aktiv næring skal sikre fremtidige arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten vi alle nyter godt av, sier direktør for kommunikasjon og næringspolitikk Tommy Hansen i Norsk olje og gass til NTB.

Derfor mener de staten bryter Grunnloven: Her er fire ting du bør vite om klimarettssaken

Mente klimakonsekvensene ikke var utredet

Den såkalte miljøparagrafen slår fast at borgerne har rett til et «miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Paragrafen forplikter staten til å iverksette tiltak som sikrer denne retten.

I tillegg står det at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».

Regjeringen tildelte ti nye utvinningstillatelser i Barentshavet i forbindelse med 23. konsesjonsrunde.

Sårbare områder

Flere av områdene der tillatelsene ble gitt, ligger i Barentshavet sørøst, som tidligere ikke er åpnet for oljevirksomhet.

Organisasjonene pekte under rettssaken på at oljeindustrien ble gitt utvinningstillatelser i spesielt sårbare naturområder, og at oljeutvinningen her vil gi store klimagassutslipp mange tiår inn i fremtiden.

De mente tildelingene er ugyldige fordi konsekvensene for klodens klima ikke er tilstrekkelig utredet før tildelingen.

Har gjennomført nok tiltak

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviste under rettssaken påstandene fra Greenpeace og Natur og Ungdom.

Han sa at Grunnloven ikke forbyr vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men loven pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger. Det har staten gjort, mener Sejersted, og han fikk altså medhold i Oslo tingrett.

– Det er ingen tvil om at vedtaket om 23. konsesjonsrunde var det største enkeltstående «klimatiltaket» i forrige stortingsperiode – fordi det er en beslutning om å hente ytterligere millioner tonn av norsk CO₂ fra havbunnen og ut i atmosfæren. Denne dommen innebærer at Stortingets miljøparagraf ikke har noen som helst betydning, selv for en så dramatisk beslutning, sier nasjonal talsperson for Miljøpartiet de Grønne, Rasmus Hansson.

Han sier MDG vil fremme forslag om ytterligere klargjøring av Grunnlovens paragraf 112 som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen, dersom dommen blir stående. Partiet vil også jobbe i Stortinget for å få stanset oljeletingen i Barentshavet.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Lang kø til klimarettssaken: Her er fire ting du bør vite

  2. NORGE

    Miljøorganisasjonene vil anke dommen i klimasøksmålet mot staten

  3. POLITIKK

    Miljøorganisasjoner tapte klimasøksmålet mot staten

  4. NORGE

    Jusprofessor klar på at klimadommen bør ankes: – En absurd tolkning

  5. DEBATT

    Meninger: Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er

  6. NORGE

    Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile