Få oversikt: Dette er avsløringene om Stortingets pengebruk
Siden oktober 2018 har Aftenposten avslørt hvordan Stortinget bruker offentlige penger som de bevilger til seg selv. Her kan du få oversikt over det viktigste vi har avdekket så langt.
1. Juks og regelbrudd i reiseregninger
De 169 stortingsrepresentantene er mye på reise, og høsten 2018 fikk Aftenposten innsyn i en oversikt over 19.700 reiseregninger politikerne har levert de siste to årene. Dette datamaterialet har blitt bygget videre ut over flere måneder, for å gi et best mulig analysegrunnlag:
Vår gransking har vist at to stortingsrepresentanter har levert fiktive reiseregninger.
Først avdekket vi at Frps stortingspolitiker Mazyar Keshvari har levert en rekke fiktive reiseregninger og fått utbetalt store summer han ikke hadde krav på. Keshvari har senere innrømmet at han har levert falske reiseregninger for 450.000 kroner.
Det systematiske jukset ble ikke avdekket av Stortingets administrasjon, som nå har innført et nytt regelverk for å sørge for at reisene er godt nok dokumentert.
Keshvari ble anmeldt av Stortinget etter Aftenpostens avsløring. Han ble etterforsket og siktet for grovt bedrageri, og i oktober 2019 ble han dømt til syv måneders ubetinget fengsel.
Senere har vi avslørt at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal har levert fiktive reiseregninger. Hun har også fått penger fra Stortinget for å ha vært på familiens hytte og på private reiser. Ap-politikeren har levert uriktige reiseregninger til Stortinget gjennom minst fire år.
Liadal beklaget det hun omtalte som feil og trakk seg fra verv i Arbeiderpartiet da saken ble kjent. Saken er politianmeldt av Stortinget og etterforskes nå av Oslo-politiet.
En rekke kilder forteller at Ap-politikeren tidligere har vært nødt til å slutte i en lederjobb på grunn av økonomisk utroskap. Like etterpå ble hun innstilt til en sikker stortingsplass av Arbeiderpartiet.
Aftenposten har også gjort en stikkprøve av 47 andre reiseregninger fra ulike representanter. Utvalget er basert på analyser av datasettet avisen har bygget opp over flere måneder. I disse var det brudd på regelverket i 11 reiseregninger, noe som førte til at politikerne hadde fått utbetalt for mye penger. Som følge av dette må ni stortingsrepresentanter betale tilbake mindre beløp.
Les sakene:
- Aftenposten avslører: Frp-profil leverte fiktive reiseregninger til Stortinget
- Frp-profil fikk penger for fiktiv hyttetur med intetanende vekterselskap
- Aftenposten avslører: Ap-politiker leverte fiktive reiseregninger til Stortinget
- Ap-politiker ble avslørt av stikkprøve: Krevde nærmere 14.000 kroner for mye i kjøregodtgjørelse
- Ap-politikeren økte plutselig avstanden mellom Stortinget og Haugesund. Slik fikk hun tusenvis av kroner hun ikke hadde krav på.
- Aftenposten avslører: Ap-politiker har levert uriktige reiseregninger til Stortinget i minst fire år
- Aftenposten fant nye tegn til feil i Stortingets reiseregninger. Nå må ni representanter betale penger.
- Kilder: Ap-politiker som leverte fiktive reiseregninger til Stortinget, måtte slutte i lederjobb på grunn av økonomisk utroskap
- Forklarte leiebilregning-krav til Stortinget med manglende togavganger. Men rutedata forteller en annen historie.
2. Stortinget betaler når egne representanter kjemper for gjenvalg
Når politikerne blir innvalgt på Stortinget, får de dekket en rekke utgifter av det offentlige: De som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget får dekket bolig i Oslo og pendlerreiser til hjemstedet. De får også dekket reiser knyttet til vervet som stortingsrepresentant og telefonutgifter.
Men en gjennomgang av reiseregningene viser at politikerne i 2017 også leverte flere hundretalls reiseregninger for å drive valgkamp for eget parti, etter at Stortinget hadde endret egne regler for dette for flere år siden.
– For meg virker dette som en form for partistøtte som jeg tror mange ikke er klar over. Det blir på en måte en subsidiering av partienes valgkamp, sa Bernt Aardal, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
3. Stortingspartiene får store fordeler når offentlig støtte skal fordeles
Norske politiske partier får offentlig støtte fra flere kilder. Partiene som er innvalgt på Stortinget bevilger seg selv ekstra penger i form av såkalt partigruppestøtte, som er penger som er ment å brukes på å støtte opp det politiske arbeidet for stortingspolitikerne.
Aftenpostens beregning viser at partiene som er innvalgt på Stortinget i 2017 fikk utbetalt over tre ganger så mye offentlige penger pr. velger enn de partiene som ikke er innvalgt på Stortinget.
SSB erkjenner også at statistikken som viser partistøtte har svakheter, siden partigruppestøtten ikke regnes inn.
4. Hemmeligholder hvordan de bruker skattepenger de bevilger seg selv. Ingen kontrollerer om tilskuddene brukes på formålet
Partigruppestøtten, som er nevnt over, utgjør mye penger. Fra 2013 til 2017 har Stortinget bevilget 862 millioner skattekroner til partigruppene.
Samtidig har Stortinget vedtatt at detaljene rundt hvordan pengene brukes ikke skal være omfattet av samme åpenhetskrav som politikerne stiller til offentlig sektor og Norges idrettsforbund (som også finansieres med offentlige penger).
Da Aftenposten ba om detaljerte oversikter som viser hvordan disse pengene brukes, sa fem av ni partier nei.
– Det er lite demokratisk og lite tillitvekkende at partiene ikke forstår at det er behov for åpenhet om hvordan offentlige midler brukes, sa Kristine Foss, som er jurist, rådgiver og ekspert på offentlighet i Norsk Presseforbund.
22. november snudde Venstre, og i mars 2019 kom Sp etter. Det er nå Ap, Høyre og Frp som ikke vil gi fullt innsyn. MDG, SV, KrF, Rødt og Venstre har valgt å praktisere full åpenhet, men Sp vil gi delvis innsyn fra og med regnskapsåret 2018.
Det er heller ingen som har ansvaret for å undersøke om pengene brukes etter hensikten, som er stortingsrelevant arbeid. Revisorene som godkjenner regnskapene opplyser at de ikke som utgangspunkt har ikke mandat til å kontrollerere dette.
Aftenpostens saker har ført til at Stortingets presidentskap nå har varslet en full gjennomgang av tilskuddspraksisen. Både kontroll, graden av åpenhet og størrelsen på overføringene skal gjennomgås.
I tillegg varslet MDG at de ville foreslå at det skal være langt mer åpenhet rundt innsyn i pengebruken. Det gjorde at stortingspartiene ble tvunget til å stemme over hvorvidt de skal fortsette å nekte fullt innsyn.
I mars 2019 stemte flertallet på Stortinget ned MDGs forslag. De fleste vil heller avvente presidentskapets gjennomgang.
Les sakene:
- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv
- Siden 2008 har politikerne overført 1,7 mrd. til seg selv over denne posten. Ingen undersøker hvordan pengene blir brukt.
- Partiene raste mot idrettens manglende åpenhet rundt pengebruk – hemmeligholder samme opplysninger selv
- Presidentskapet varsler full gjennomgang av regelverket - MDG vil tvinge partiene til å ta stilling til mer åpenhet
Aftenposten har publisert detaljere oversikter som viser hvordan de fem åpenhetspartiene har brukt offentlige penger. Disse finner du her:
5. Bruker offentlige penger på fest og moro
Aftenpostens gjennomgang av tilgjengelig regnskapsinformasjon viser at flere av partiene på Stortinget bruker enormt mye mer offentlige penger på fest og moro enn det de lar statlige ansatte få lov til. Midler kommer fra partigruppetilskuddet som skal brukes på «stortingsrelevant arbeid».
Mens offentlige ansatte som sykepleiere må betale for eget julebord, hadde Frp brukt 26.900 kroner pr. person på fest, moro og en London-tur i 2017.
Det er 57 ganger mer enn det statlig ansatte har lov til. Samtidig nektet de og Høyre, Ap og Sp å vise detaljene.
Totalt har partigruppene brukt 9,6 millioner kroner på slike formål fra 2013 til 2017.
Venstre brukte blant andre offentlige penger på å betale for bursdagsfeiringen til stortingsrepresentant Ola Elvestuen, viste de detaljerte regnskapstallene, mens Ap har festet på Plaza og Hotel Continenal. Sp, på sin side, har brukt offentlige penger på å leie luksusvillaer i Toscana.
Les sakene:
- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner pr. person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.
- Her fester regjeringspartiene på eksklusiv takterrasse – vil ikke fortelle hvem som tok regningen
- Ap festet på Continental og Plaza – Frp og Høyre vil ikke si hva de har brukt 12,8 mill. skattekroner på
- Fra femstjernershotell og golfsimulator til førkirkekaffe og barnevakt: Dette er noe av det vi fant i partigruppenes kvitteringer
- Sp-profiler dro til Italia for en tre dagers studietur. I én uke bodde de gratis i denne villaen.
6. Krever at statsansatte sparer og kutter – skjermer seg selv og får mer penger på konto
Det borgerlige flertallet på Stortinget har vedtatt at alle statlige virksomheter må kutte 0,5 prosent i egne budsjetter årlig.
Samtidig har de skjermet overføringene til sine egne partigrupper, som blant annet er blitt brukt til festene som er nevnt over.
Overføringene er blitt så romslige at partiene nå har over 150 millioner kroner stående på konto, noe som har fått Frp til å mene at de får for mye penger. Men partiet har ikke gjort noe for å redusere overføringene i de fem årene de har vært med på å vedta budsjettene der pengene kommer fra
Les sakene:
- De borgerlige partiene kutter i budsjettene til statsansatte – men skjermer overføringene til partigruppene
- Professor om politikernes hemmelighold av offentlig pengebruk: – De har et alvorlig forklaringsproblem
- Stortingsgruppene har plassert 150 millioner offentlige kroner på konto - nå synes Frp de får for mye penger
7. Stortinget krever at egne politikerne bruker opptjente bonuspoeng på tjenestereiser. Flere har brutt regelverket og brukt dem privat
Stortingspolitikerne reiser med fly rundt i Norge og verden for store summer. Mange opptjener derfor bonuspoeng som representerer store verdier.
Stortinget har bestemt at disse bonuspoengene kun kan brukes på tjenestereiser. Ved å gjøre dette sparer det offentlige penger, siden reiser da kan betales for poeng fremfor midler fra statsbudsjettet.
Likevel klarer ikke Stortinget å gi noen eksempler på at regelverket faktisk blir fulgt, og flere tidligere stortingsrepsentanter sitter nå igjen med flere hundre tusen ubrukte bonuspoeng.
Aftenposten har spurt 178 nåværende og tidligere stortingsrepresentanter om deres praksis rundt bruken av bonuspoeng.
Tre Ap-politikere erkjenner overfor Aftenposten at de har brutt regelverket og brukt Stortingets bonuspoeng privat. To av disse har også brutt skatteloven.
Fire Frp-politikere svarer ikke på Aftenpostens spørsmål om de har brukt bonuspoeng privat.
Les sakene:
- Politikerne skal bruke bonuspoengene på tjenestereiser. Men Stortinget har ingen oversikt over hva poengene brukes til.
- Ap-politikere brøt regelverk og skatteloven – brukte Stortingets bonuspoeng til private reiser
- Stortingspolitikere kan spare penger ved å bruke bonuspoeng - mange vet ikke at det er mulig
8: Stortingspolitikere kritiserte egne, dyre reiser. Fortsatt reiser de verden rundt på luksushoteller
Aftenpostens gjennomgang av Stortingets reisevirksomhet viser at nasjonalforsamlingen fra 2014 til 2018 kjøpte 609 flybilletter til over 20.000 kroner stykket. Stortingsrepresentanter som reiser i mer enn fem timer kan bruke business class, og ofte bor de på femstjerners hoteller.
– I den delen av staten som jeg kjenner, så er jeg ikke kjent med at folk reiser på business class. Det er vektlagt å reise rimelig, og vi er oppmerksomme på at vi forvalter offentlige penger, sier Åge Johnsen, som er professor i offentlig politikk ved Oslo Met (Høgskolen i Oslo og Akershus).
Praksisen vedvarer til tross for at flere stortingsrepresentanter har kritisiert de lange og kostbare turene, og tatt til orde for moderasjon. I tillegg har enkelte gitt uttrykk for at milliardoverskridelsen i Stortingets eget byggeprosjekt bør føre til kutt i utgiftene til internasjonale reiser. Disse alene kostet 12,1 millioner kroner i 2018.
Etter at Aftenposten omtalte saken, har SV og Frp tatt til orde for å stramme inn på reisereglene, slik at stortingsrepresentatnene ikke bruker penger på luksus med mindre det er helt nødvendig.
– Det som fremkommer, ser perverst ut, sa Frps finanspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad.
Les sakene:
