Regjeringens strømgrep vil ha lite å si for vanlige folk flest

Olje- og energiministeren lover hjelp til dem som sliter med strømregningene. SV krever raske svar fra Ap og Sp.

Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ledet den nye regjeringen ut på Slottsplassen torsdag i forrige uke.

Tirsdag morgen nådde strømprisene i Sør-Norge et rekordhøyt nivå. Snittprisen gjennom dagen vil være 1,43 kroner kilowattimen, ifølge strømbørsen Nord Pool. Tar du i tillegg med nettleie og avgifter, må en vanlig forbruker betale 2,30 kroner kilowattimen.

Marte Mjøs Persen (Ap) er fersk olje- og energiminister. Hun lover at regjeringen raskt skal komme med tiltak. Men vil det egentlig monne for folk flest?

Persen var ikke tilgjengelig for et intervju tirsdag. I en uttalelse formidlet via kommunikasjonsavdelingen sier hun at regjeringen ser på flere muligheter for å få strømprisene ned.

Det kan bli aktuelt å senke elavgiften, øke bostøtten og se på en geografisk utjevning av nettleien, ifølge Persen. Det er imidlertid for tidlig å si hva regjeringen lander på og når det vil ha noe å si for kundene.

På lengre sikt vil de også øke kraftproduksjonen i Norge.

Å redusere elavgiften er et tiltak som vil hjelpe alle strømkunder, uavhengig av hvor de bor og hvilken økonomi de har.

I år er avgiften på 16,69 øre kilowattimen, uten moms.

Dermed utgjør den bare 7,25 prosent av den totale strømprisen tirsdag.

For en gjennomsnittsfamilie utgjør avgiften mellom 3000 og 4000 kroner i året. Det har ikke vært diskutert å fjerne hele avgiften.

Nyvalgt leder av finanskomiteen i Stortinget, Eigil Knutsen (Ap), sa så sent som i august til E24 at Arbeiderpartiet ikke har noen konkrete planer om å redusere elavgiften. Han ville ikke utelukke at de ville gjøre det.

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik, som sitter i finanskomiteen, sa samtidig at de ville senke avgiften med et øre kilowattimen. Det ville i tilfelle redusert strømprisen tirsdag med 0,4 prosent.

Han åpnet imidlertid for at de ville senke den mer.

Før regjeringsforhandlingene på Hurdal sa Trygve Slagsvold Vedum til E24 at Sp ville kreve avgiften ned med rundt 5 øre kilowattimen.

I hurdalserklæringen slo de to partiene fast at de vil senke avgiften, men de konkretiserte ikke med hvor mye.

85.000 får bostøtte

Økt bostøtte vil hjelpe dem som mottar den ytelsen. Den er til for å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter.

I februar i fjor var det om lag 85.000 personer som mottok støtten, ifølge regjeringen.no.

For alle andre vil ikke dette tiltaket ha noen effekt når strømregningene skal betales.

Aftenposten fikk ikke anledning til å spørre Persen hvilke regioner som får glede av en geografisk utjevning av nettleien.

Marte Mjøs Persen (til venstre) overtok kontoret til Tina Bru torsdag forrige uke.

SV krever raske svar

Regjeringspartiene må raskt ta stilling til hva de skal gjøre. SV vil onsdag fremme to forslag i Stortinget. De skal stemmes over allerede torsdag. VG meldte dette først.

– Det haster å gjøre noe med dette. Folk er nå bekymret for hvordan de skal klare å betale strømregningene. Noen skrur av strømmen for å få det til å gå rundt, samtidig har mange ennå ikke kommet seg helt gjennom følgene av koronakrisen. Dette må vi gjøre noe med, og vi må gjøre det nå, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø til Aftenposten.

I forslagene vil SV at Stortinget skal be regjeringen om:

  • å legge frem et forslag om styrking av bostøtten. Det skal legges frem innen utløpet av oktober. Det skal sikre at folk med dårlig råd skal ha penger til å betale regningene som er på vei.
  • snarest komme til Stortinget med forslag om opprettelse av en ordning der personer med lav inntekt og høye utgifter kan søke om dekning av oppvarmingskostnader.

Bergstø mener dagens støtteordninger på dette området ikke dekker bredt nok.

– Derfor trenger vi en ny ordning der folk med lave inntekter kan søke om å få dekket kostnadene til oppvarming, sier hun.

Les også: