Frp vil forby omskjæring av guttebarn. Les alle vedtakene her.
GARDERMOEN (Aftenposten): – Det virker som de ønsker å sende et signal om at vi er uønsket her i landet, sier lederen for det mosaiske trossamfunn etter vedtaket om å forby rituell omskjæring.
Det var flere høydramatiske og kaotiske avstemninger under Fremskrittspartiets landsmøte i helgen. Partileder Siv Jensen gjorde det klart at målet er fortsatt regjeringsmakt til høsten, og noe av det siste landsmøtedelegatene gjorde før de avsluttet møtet søndag, var å slå fast at de ikke vil gi fra seg regjeringsmakt med mindre de blir kastet ut.
Her er de viktigste vedtakene:
1. Vil forby rituell omskjæring av guttebarn
En lov som trådte i kraft i 2015 pålegger helseforetakene å tilby omskjæring av gutter, men leger kan reservere seg mot å utføre inngrepet. Helse- og omsorgsdepartementet anslo i 2011 at rundt 2000 gutter blir omskåret i Norge hvert år. Dette er vanlig blant jøder og muslimer.
Flertallet i landsstyret ønsket å forby rituell omskjæring av gutter, men i 11. time kom programkomiteen med et kompromissforslag som de håpet skulle gå igjennom. Det forbød ikke omskjæring, men sa at all offentlig støtte til slike inngrep skulle opphøre.
Det falt imidlertid. Deretter ble det flertall for forbud.
- Les Trine Eilertsens kommentar: Frp trives i motvind, men ikke fra de norske jødene.
Hvordan tror du dette vil bli oppfattet i jødiske og muslimske miljøer?
– For vår del er dette et prinsipielt vedtak som ikke retter seg direkte mot jødene på noen som helst måte. Frp har jo vært en sterk og klar tilhenger av Israel og har kjempet for deres rettigheter i en veldig urolig del av verden. Det står vi fortsatt oppreist for, sier Frp-leder Siv Jensen.
– Stemte du for det?
– Jeg stemte feil. Men jeg er imot å forby det. Det var en litt forvirrende votering, sier Jensen til Aftenposten.
Lederen for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, er svært skuffet.
– Dette er veldig trist. Hva i all verden er det Frp ønsker med dette vedtaket? De må vite at de ikke kommer til å få flertall i Stortinget. Da virker det som de ønsker å sende et signal om at vi er uønsket her i landet. Det er ikke noe særlig signal å sende, sier Kohn til Aftenposten rett etter avstemningen.
Lederen for programkomiteen Per Sandberg er også skuffet og forstår reaksjonene fra Kohn.
– For alle som er opptatt av denne siden av saken er det problematisk. Jeg skjønner godt at vi får reaksjoner på dette. Men slik debatten gikk er jeg ikke overrasket over at kompromisset ikke fikk flertall, sier Sandberg.
Har du tatt testen? Er du en ekte Frp-er?
2. Reddet Politidirektoratet
Det var også kaotisk da landsmøtet skulle avgjøre om de vil legge ned Politidirektoratet eller ikke. Justisminister Per Willy Amundsen (Frp) hadde advart sterkt mot dette og sa at sentral styring av politiet var et av læringspunktene etter 22. juli.
Men det måtte to voteringer til, før forslaget falt med et nødskrik. Nestleder Per Sandberg var en av dem som stemte feil i første omgang. Til slutt endte de opp med 114 mot 112 stemmer for å beholde direktoratet.
3. Sa nei til surrogati
Innvandringsminister Sylvi Listhaug var en av dem som gikk på talerstolen og advarte mot å si ja til bruk av surrogatmor, slik at flertall i Frps programkomité ønsket.
– Jeg er imot at kvinner skal kunne leie ut livmoren sin. I praksis betyr det å åpne for kjøp og salg av barn av rikfolk, sa hun.
Forslaget om å tillate surrogati ble nedstemt.
- Sylvi Listhaug er snart tilbake på jobb etter fødselspermisjon: Jeg bryr meg ikke hva folk synes om mine valg.
4. Vil ikke inn i EU, men vil reforhandle EØS-avtalen
«Fremskrittspartiet vil arbeide mot norsk medlemskap i EU», står det svart på hvitt i det nye partiprogrammet til Frp som ble vedtatt lørdag.
Dette er første gang Frp programfester at partiet sier nei til EU.
Partiet vil også reforhandle deler av EØS-avtalen og vurdere fortløpende om Norge er tjent med å være med i Schengen-samarbeidet.
De nye formuleringene om EU og EØS ble godtatt uten debatt eller avstemning.
Programbehandlingen på Frps landsmøte er i år lagt opp slik at forslag måtte ha mer enn ni stemmer i landsstyret på forhånd for å komme opp til votering.
5. Lengre lagring av IP-adresser
I dag er internettleverandørene pålagt å slette informasjon om hvilke nettsider du har besøkt etter 21 dager.
Et flertall i landsstyret ønsket å pålegge lagring av IP-adresser i seks måneder, og fikk flertallet på landsmøtet med seg.
Det kontroversielle Datalagringsdirektivet, som medførte lagring av mer enn bare IP-adresser, falt etter flere runder i domstolene.
Justisminister Per-Willy Amundsen er en av dem i partiet som støttet forslaget.
– Hjelp meg å sørge for at vi får tatt disse monstrene! var budskapet han kom med til landsmøtet, til stor applaus.
Hovedargumentet er at politiet jevnlig får forespørsler fra Interpol om å identifisere hvem som eier datamaskiner, som har lastet ned overgrepsmateriale med barn.
Dette er umulig i dag, fordi IP-adressene ofte byttes. Uten et slikt registrert er det ikke mulig å finne ut hvem IP-adressen var knyttet til.
6. Vil tillate dobbelt statsborgerskap
Et mindretall i landsstyret ønsker å tillate dobbelt statsborgerskap, men hovedbegrunnelsen er ikke at folk skal kunne ha tilhørighet i to land. De fikk flertallet med seg på å tillate dobbelt statsborgerskap.
I stedet mener flere det vil gjøre det enklere for norske myndigheter å frata folk med doble statsborgerskap deres norske statsborgerskap, fordi de dermed ikke vil bli statsløse og kan sendes tilbake til et annet land.
7. Ja til kommunetvang
Et forslag om å si at «kommunesammenslåingene skal skje frivillig» ble nedstemt. Frp i regjering har vært med på at 13 kommuner blir slått sammen med tvang.
Søndag vedtok Fremskrittspartiet en rekke resolusjoner, altså uttalelser i tillegg til programmet. Her er noen av de viktigste:
8.Obligatorisk med skolegudstjeneste.
Innvandringsminister Sylvi Listhaug var en av dem som tok til orde for at det blir obligatorisk for skolene å arrangere skolegudstjeneste. Mot landsstyrets anbefaling fikk dette forslaget flertall.
9. Vil forby eiendomsskatt.
Partiet vedtok å foreslå å avskaffe loven som gir kommunene rett til å kreve inn skatt. Det vil de skal skje innen 2020. Frem til da skal skatten gradvis fases ut.
I fjor tok kommunenen inn 11 milliarder kroner gjennom eiendomsskatt.
10. Vil «snu» redningsbåtene
Landsmøtet vedtok en resolusjon om å gå inn for en ny praksis slik at skipene som redder båter med migranter ikke lenger skal bringe dem i havn i Europa, men derimot returnere dem til avreisestedet.
11. Må bli kastet om de skal gi seg
Landsmøtet sluttet opp om rådet fra partiveteran Carl I. Hagen og Oslo Frp om å bli sittende i regjering til regjeringen eventuelt kastes.
«Fremskrittspartiets landsmøte forutsetter at regjeringen etter valget blir sittende inntil Stortinget har et flertall som støtter en annen regjering», heter det i uttalelsen».