Tajik ønsker hijabforbud i barneskolen
- At små barn skal ha noe behov for å dekke til egen skjønnhet – for ikke å virke attraktive for menn – har jeg ingen forståelse for, sier Ap-nestleder Hadia Tajik.
Hadia Tajik er Aps fremste kvinnelige politiker og muslim. Hege Storhaug er en av landets tydeligste islam-kritikere.
De har aldri før møttes inntil Aftenposten samlet dem til et dobbeltintervju i TV programmet Stanghelle & Eilertsen: 2 mot 1.
I programmet røper Tajik at hun er tilhenger av forbud mot hijab i barneskolen.
— Ja, jeg vil si det, fordi det er en seksualisering av unger, sier hun om bruk av hijab. Hun legger til at standpunktet er utfordrende i Norge «fordi vi ikke pleier å regulere folks klesplagg eller hvordan man pleier å fremstå».
— Men å seksualisere unger mener jeg er uakseptabelt, enten det er hijab eller andre ting man måtte bruke, sier hun i TV-intervjuet.
Nei i barneskolen, ja i ungdomsskolen
I oppfølgingsspørsmål i etterkant utdyper hun utsagnet og forklarer at hun kaller hijab et seksualisert plagg, fordi man «bruker det til å dekke til sin skjønnhet». At små barn skal ha behov for å gjøre det, har hun altså ingen forståelse for.
- Er hijab i barneskolen et stort eller økende problem i Norge?
— Det finnes dessverre en del jenter i barneskolen med hijab, ja, sier hun.
Tajik vil imidlertid ikke gå inn for hijabforbud i ungdomsskolen.
Hvordan et forbud i praksis kan innføres, har ikke Ap-politikeren, som også leder Stortingets justiskomité, noe entydig svar på. Hun antyder imidlertid at det for eksempel kan være nok å «sikre at rektor opplever at han eller hun har nok ryggdekning» til å ta opp saken på egen skole.
Tajik: Mitt eget standpunkt
Tidligere debatter i Ap har vist at det har vært svært delte meninger i partiet om forbud mot hijab og niqab. Hensynet til likestilling og personlig frihet har stått mot hverandre. Debatten forut for landsmøtet i 2013, da Ap vedtok gjeldende program, endte kun med at Ap vedtok forbud mot bruk av religiøse hodeplagg «innenfor enkelte offentlige myndighetsroller» konkretisert til «politi, påtalemakt og dommere.»
På spørsmål om hun nå har ryggdekning for standpunktet i eget parti, svarer hun slik:
— Et forbud mot hijab i barneskolen er mitt standpunkt, ogikke noe partiet har diskutert.
Les også:
Regel om svinefri skolelunsj vrakes
Ville møte islamkritikeren
Tajik, som tok initiativ til intervjuet der de to møtes for første gang – både ansikt til ansikt og i en TV-debatt, bruker følgende ord for å begrunne hvorfor hun ville møte Storhaug:
— Det ville jeg, fordi hun er en tydelig stemme i debatten om integrering. Det er bra, selv om jeg er uenig i mye av det hun sier. Samtidig målbærer hun en dyp frykt for fremtiden som mange nok kjenner seg igjen i. Summen av alt dette gjør at jeg hadde lyst til å møte henne, sier Tajik, som tidligere i år ble utfordret til å opplyse om ektefellen, Høyre-politiker Stefan Heggelund, hadde konvertert til islam via et blogginnlegg i Human Rights Service.
Les også:
«Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim»
Storhaug: Tajik tilhører de «frihetsorienterte»
— Du snakker som en Human Rights Service-ansatt, sa Hege Storhaug etter at Hadia Tajik opplyste at hun ønsker hijabforbud i barneskolen.
— Det høres ut som musikk i mine ører, fortsatte Storhaug, som la til at hun synes det er «veldig, veldig vondt at barn blir pakket inn i disse klærne.»
— Det er ikke bare hijab, det følger også gjerne med en hemmende lang kåpe. Jeg har møtt noen av de jentene som har blitt satt fri fra det gjennom barnevernsaker, sa hun.
Ikke alle med hijab er undertrykket
Tajik understreket at ikke alle som ikler seg hijab er undertrykket, og poengterte at noen små barn bruker hijab for å «leke med voksne uttrykk».
I dobbeltintervjuet understreket begge at det er stor forskjell på muslimer i Norge.
Du snakker som en Human Rights Service-ansatt
— Mange sauser sammen muslimer i en gryte og så rører de rundt, sa Storhaug, som ble konfrontert med at hun nylig har gitt ut en bok der islam omtales som den «11. landeplage» i tittelen.
Hun mener likevel at hun både nå og tidligere har lagt stor vekt på at det finnes «frihetsorienterte muslimer og de som ikke er det». Hun plasserer helt tydelig Tajik i den første gruppen.
Norske muslimer livredde for islamister
Hege Storhaug gjentok i programmet sin frykt for fremtiden og for dogmatiske muslimers øktende gjennomslag.
— Tro meg, norske muslimer er like livredde for de militante islamistene som Hege Storhaug og jeg er, påpekte Tajik, som kom med en klar oppfordring om å se hvor skillelinjene går mellom ulike grupper av muslimer. Samtidig påpekte hun at man må «være dønn tydelig» på hvilke verdier som gjelder i det norske samfunnet. På det punktet var de to debattantene forholdsvis enige i TV-intervjuet.
Men Hege Storhaug mener norsk integreringspolitikk bærer preg av at man har vært for generøs med ytelser og i motsetning til Tajik mener hun at man ikke bør støtte andre trossamfunn enn kristne økonomisk.
For å få til integrering av dem som nå kommer til landet, sa Storhaug at vi ikke har «flagget verdiene våre tydelig nok» og heller ikke forventningene til dem som kommer.
— Du har selv valgt å komme til Norge. Ok - så bli en del av det folkelige fellesskapet. Vi forventer det, sa hun i sendingen.
Les også:
«Unge sier nei til synlig religion»
En tabbe å tro de ville reise hjem
Dobbeltintervjuet avdekket også en felles forståelse av hvor viktig det er å integrere kvinner og mødre i det norske samfunnet. Tajik mener man i starten begikk en feil i integreringspolitikken ved at man unnlot å kjempe tilstrekkelig for å få med innvandrerkvinner i arbeidslivet.
Hun karakteriserte det som en tabbe at man trodde mange ville reise hjem igjen.
— De må møtes med forventning om at de skal bli, sa hun om de som nå kommer.
Storhaug mente hun helt siden 90-tallet hadde lagt vekt på at det var avgjørende å få integrert kvinner.
- Er du interessert i politikk og samfunnsdebatt? Det får du i podcasten Aftenpodden. Hør og abonner via iTunes på telefonen din her, via desktop her, eller lytt herfra med ett klikk:
