Politikk

Budsjettforhandlingene: Hva skjer egentlig nå?

De rakk ikke fristen. Dermed fikk de god tid. F.v. Svein Flåtten (H), Hans Olav Syversen (KrF), rådgiver Sverre Vatnar (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) og Terje Breivik (V).

– Forhandlingene kommer til å skyte fart igjen, sier en sentral kilde i regjeringspartiene. Her er 8 spørsmål og svar om hva skjer i budsjettforhandlingene.

  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Robert Gjerde
    Journalist

De siste dagene har det vært lite å melde om forhandlingene mellom Høyre, KrF, Venstre og Frp om neste års statsbudsjett.

– Det er ingen dramatikk, sier en Høyre-kilde, som fortsatt har tro på at de skal kunne komme frem til en løsning.

En annen kilde i regjeringspartiene opplyser at det snart kommer et svar fra regjeringspartiene til sentrum.

1. Hvorfor forhandlet de på natten – for så plutselig å få god tid?

I løpet av onsdagen, da de forsto at de ikke ville rekke fristen for å levere en tilleggsinnstilling innen torsdag kveld, forsvant hastverket. Den versjonen gis fra kilder i flere partier.

– Vi trengte en pause. Det sier en kilde i regjeringspartiene.

Den fristen de ikke rakk, betyr at finanskomiteens innstilling, som skulle inneholdt en klar beskjed om hva de ble flertall for, mangler denne biten.

2. Når er neste frist?

Finansdebatten mandag 5. desember er neste milepæl i forhandlingene. Da skal Stortinget fatte såkalte rammevedtak: De skal vedta hvor mye penger som skal gå til forsvaret, til justissektoren m.m. og hvor mye staten skal ta inn i skatter og avgifter. Først når rammene er vedtatt, kan f.eks. Utenriks- og forsvarskomiteen sette seg ned og fordele penger til ulike forsvarsgrener og forsvarets musikkorps – for å nevne noe.

3. Snakker de ikke sammen nå?

Jo, det gjør de. En kilde i ett av sentrumspartiene forteller at det de siste dagene har vært telefonkontakt mellom Erna Solberg og Trine Skei Grande og mellom f.eks. Knut Arild Hareide og Siv Jensen.

– Det har vært mye bilateral kontakt, sier en kilde: To og to har altså snakket sammen.

4. Hva skjer ellers?

Begge sider har stilt spørsmål til motparten som de venter svar på. Ifølge et av regjeringspartiene kommer de nå snart med skriftlig svar til sentrum. Og i sentrum sies det i ett av partiene at de allerede har fått noen muntlige svar.

5. Blir det møter i helgen?

En kilde tror ikke det blir så mye møtevirksomhet i helgen: I alle fall ikke mellom toppene. Statsminister Erna Solberg skal etter planen dra til Nord-Norge lørdag og skal etter planen ikke returnere før tirsdag.

– Vi drar nordover, men tilpasser situasjonen om det skulle bli behov for det. Statsministeren har med seg både mobiltelefon og PC, sier statssekretær Sigbjørn Aanes.

– Og hun blir på reisefot til tirsdag, som planlagt?

– Ja, men dersom det blir behov for fysiske møter i Oslo, så returnerer vi til Oslo.

Knut Arild Hareide drar til Østerdalen på Thanksgiving med familien lørdag og har ikke planlagt retur før søndag formiddag.

Siv Jensen, finansminister og partileder, la i oktober frem sitt fjerde budsjett, ennå er det ikke enighet om dette budsjettet mellom de fire samarbeidspartiene.

6. Hva er de mest uenig om?

Det er stor avstand i synet på hvilke tiltak som skal iverksettes for å få til «betydelige utslippsreduksjoner» av klimagasser. Regjeringen har lagt frem en «bilpakke» de avviser å endre. Venstre og KrF har hele tiden ønsket å «åpne den»: Altså endre noe av innholdet: De mener f.eks. at det er feil å bruke 500 millioner kroner for å gi bilistene bompengerabatt som «plaster på såret» for at bensin- og dieselavgiftene økes med henholdsvis 15 og 35 øre (pluss prisstigning og moms). Hvis de ikke får «åpnet den», krever de gjennomslag for andre tiltak med stor effekt på utslipp.

Venstre ønsker mer vidtgående klimatiltak enn de andre, og har foreslått økt, flat CO₂-avgift, et CO₂-fond og økt omsetning av biodrivstoff.

Etter det Aftenposten erfarer er det gehør for i regjeringspartiene for et CO₂-fond, der økningen av CO₂-avgiften avsettes til fondet. I dag er CO₂-avgiften på på 419 og 421 kroner pr. tonn CO₂ for hhv. bensin og diesel. Venstre ønsker å øke denne til 500 kroner. En kilde tett på forhandlingene antyder at regjeringspartiene kan være med på en økning til 450 kroner.

Frps utfordring med denne økningen av CO₂-avgiften er at den automatisk gir dyrere pumpepris på bensin og diesel. Det jobbes intenst med å finne kompenserende tiltak for dette.

  • Økt bruk av biodrivstoff er ett at temaene i forhandlingene. Men hvor klimavennlig det er, er det delte meninger om. Rasmus Hansson i MDG er skeptisk.

7. Er det bare bilpakken de strides om?

Nei. Men den – og det grønne skatteskiftet – som den er en viktig del av, omtales som en gordisk knute. Det forhandles også om totalt nivå på skatter og avgifter og hvem som skal skattlegges hardere, samt hvor mye det skal settes av til ulike hjertesaker KrF og Venstre ønsker penger til. Og som alltid sliter disse fire partiene med å bli enige om kutt på budsjettposter som kan gi mer penger til ulike hjertesaker.

8. Kan ikke KrF alene redde budsjettet?

Jo, KrFs stemmer er tallmessig nok for å sikre budsjettet flertall. Men KrF og Venstre har hittil hele tiden ment at de oppnår mest når de står sammen. Oppstår det en situasjon der Venstre er mer innstilt på å bryte forhandlingene enn KrF, kommer Knut Arild Hareide til å innkalle til møter og drøfte situasjonen. Så langt er det fra KrFs side signalisert at de neppe vil bli sittende igjen alene å forhandle med to høyrepartier. KrF vil lettere enn Venstre kunne støtte klimaprofilen på budsjettet, men å «berge Regjeringen» som eneste sentrumsparti, kan ha andre kostnader for KrF. Taktiske vurderinger vil kunne bli like avgjørende for utfallet som de rent budsjettmessige.

Samtidig er det helt åpenbart at regjeringspartiene – med Venstres velgergaranti om «betydelige utslippskutt» i 2017 – hele tiden har sett for seg muligheten for at det blir KrF alene som berger Regjeringen. KrF er derfor blitt «belønnet» med økning av kontantstøtten og ekstrapenger til tidlig innsats i skolen i sluttfasen av budsjettforhandlingene.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Venstre (V)
  4. Høyre (H)
  5. Fremskrittspartiet (Frp)