Rødgrønn regjering kan få store konsekvenser for private barnevernsaktører

Christian Haugnes (t.v) Svein Storm-Aafoss driver Eir Barnevern AS - en privat barneverninstitusjon på Hurumlandet i Asker.
Eir Barnevern AS omtales som «privat», men ønsker å bli godkjent som en ideell institusjon. Det kan bli avgjørende for fremtiden.
SV, Sp og Ap vil kun ha barnevernsinstitusjoner som enten er drevet av staten eller av ideelle aktører.
«Butikktenkningen» er ikke forenlig med det et godt barnevern handler om, sier Freddy André Øvestgård. SV-politikeren vil ha vekk alle aktører han kaller kommersielle.

– Alt snakk om profitt og utbytte, den retorikken blir for enkel for meg. Det sier Svein Storm-Aafoss, styreleder i Eir Barnevern AS. Men for de rødgrønne er retorikken mer enn ord.

  • Solveig Ruud
    Journalist
  • Dan P. Neegaard
    Journalist og fotograf

Privat. Statlig. Ideell.

Ett av disse tre ordene er knyttet til alle landets barnevernsinstitusjoner. Hvilken merkelapp institusjonene har her, kan bli skjebnesvangert for deres fremtid, ikke minst hvis Norge får en rødgrønn regjering.

– Vi ønsker å bli likebehandlet med de ideelle, vi driver etter de samme prinsippene. Vi har ikke noe profittdrevet motiv, vi betaler ikke ut utbytte og bonus. Og vi tar ut lønn som skal være nøktern.

Ordene kommer fra Christian Haugnes, daglig leder i Eir Barnevern AS. Han sitter sammen med styreleder Svein Storm-Aafoss på en terrasse utenfor det som ser ut som en romslig enebolig i Filtvet i Asker. Det rommer en forholdsvis ny barnevernsinstitusjon.

Håper å bli godkjent som ideell institusjon

Institusjonen er en av 168 som finnes på Barne- ungdoms og familieetatens (Bufetat) liste over godkjente barnevernsinstitusjoner.

Skroller man seg nedover listen, forbi ni private, 17 statlige og seks ideelle, finner man Eir Barnevern AS. Over navnet står det «privat». Den merkelappen forsøker Haugnes og Storm-Aafoss å få gjort noe med.

– Vi startet som et ideelt aksjeselskap. Privat berikelse har aldri vært noen intensjon, påpeker styrelederen.

Nå har de levert første års regnskap og foretatt en liten justering av vedtektene. Håpet er da at Bufetat skal vurdere dem som en ideell institusjon.

Sier nei til alle private

Partiprogrammene til dem som ligger an til å overta makten etter valget, avslører hvorfor det nå er veldig viktig hva slags institusjon man driver.

Ap «vil drive alle deler» av barnevernstjenesten i offentlig og ideell regi, og utarbeide en opptrappingsplan for å få til dette.

Sp slår fast noe i samme retning: Partiet ønsker «ikke-kommersielle og ideelle drivere av barnevernstilbud» i tillegg til de offentlige. Sp tar til orde for å «avvikle anbudssystemet og konkurranseutsettingen i barnevernssektoren».

SV går enda et hakk lenger og vil «forby profitt i barnevern». Partiets barne- og familiepolitiske talsmann, Freddy André Øvstegård forklarer hvorfor han mener at «hver krone som fellesskapet bevilger til beskyttelse av barn, skal gå til barna.»

– Problemet er at markedstenkningen, butikktenkningen, ikke er forenlig med det et godt barnevern handler om, som er omsorg og trygghet, sier han.

Bransjen fikk et forvarsel i 2018

Ved etableringen av Eir Barnevern var stifterne delvis forberedt på den utviklingen de rødgrønne partiene nå ønsker. Det skyldes et vedtak fra mai 2018.

Venstre hadde da nylig gått inn i regjeringen og regjerte i mindretall sammen med Høyre og Frp. KrF – et parti som alltid har vært opptatt av ideell sektor – satt fristilt på Stortinget.

Ap fremmet et forslag om at barnevernsinstitusjoner skulle drives av det offentlige og ideelle aktører og ba regjeringen utrede hvordan «kommersielle aktører kan fases ut.»

De satt på tall som viste at de private, eller de kommersielle som de kaller dem, leverte drøyt 32 prosent av alle oppholdsdagene i barnevernsinstitusjonene. De ideelle sto bak drøyt 25 prosent. Staten leverte resten.

Sp og SV sluttet seg til Aps forslag. Det holdt likevel ikke til å få flertall. Men samtaler med KrF endte med et kompromissforslag, som ble vedtatt. Det innebar ikke slutten for de private – men mindre armslag.

Regjeringen ble bedt om å sørge for at «andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Bufdir har derfor fått beskjed om å jobbe i denne retningen.

De rødgrønne vil gå enda lenger

Men en rødgrønn regjering ønsker altså å gå lenger.

Øvstegård vil at staten skal overta de private institusjonene gjennom virksomhetsoverdragelse når kontraktene til selskapene går ut. Mange av dem går ut til våren. Han mener staten bør overta både de ansatte og bygningsmassen. Men det kommer til å koste penger. Det mener Øvstegård er en riktig investering.

– Dette handler om å bygge opp fellesskapets kapasitet i barnevernet. Det vil innebære investeringer. Vi mener det er veldig verdt det når vi får bedre vilkår for de ansatte og større trygghet for barna.

– Vet du hvor mye det vil koste staten?

– Det er vanskelig å anslå hvor mye det vil bli, men jeg mener dette først og fremst er et verdispørsmål.

Ønsker å drive ideelt

På Filtvet ønsker eierne av Eir Barnevern AS å drive en ideell institusjon. I vedtektene har de nylig presisert at selskapet skal ha «sin tilhørighet og forretningsadresse i Norge.»

I vedtektene slås det også fast at et eventuelt overskudd i sin helhet skal tilbakeføres til virksomheten «til det beste for brukere og utvikling av tjenesten ...» og at opptjent egenkapital skal utdeles til «virksomhet som fremmer selskapets formål».

Selv om de ønsker å drive en ideell virksomhet, er styrelederen litt oppgitt over den ensidige retorikken som preger deler av debatten.

– Velferdsprofitør hva er egentlig det? spør han og fortsetter:

– Tjener man for lite, blir man nesten satt under administrasjon. Man kan ikke risikere at noen går konkurs og barna må flytte. Man må vise til soliditet. Da må man tåle at noen går med overskudd, sier Svein Storm-Aafoss.

Hans råd til politikere som ønsker å styrke barnevernet, er å satse mer på den kommunale barnevernstjenesten. Han foreslår økte ressurser og mindre arbeidsbelastning på hver ansatt. Det vil gjøre det mer attraktivt å jobbe der. Da har man større mulighet for å finne riktig tiltak og eventuelt riktig institusjon for barna.

Går Eir med overskudd, er målet å utvide til flere enheter. I dag er huset på Filtvet godkjent for maksimalt fire barn.

Storm-Aafoss har drevet i bransjen i rundt 30 år. Før han var med på å starte Eir Barnevern AS, drev han en privat institusjon som ble solgt til en av de virkelig store: Team Olivia Norge AS.

Team Olivia: Eierskap en avsporing

Morten Nybakk er konsernsjef her. Barnevern er bare en del av virksomheten i selskapet som tilbyr ulike former for omsorgstjenester i både Norge, Sverige og Danmark. Team Olivia Norge AS eies av Team Olivia AB i Sverige. Og det igjen eies av Procuritas, et oppkjøpsfond med base i Sverige, Guernsey og Sveits.

Men Nybakk mener oppmerksomheten om eierskap er en avsporing. Han mener politikerne bør være mindre opptatt av hvem som eier barnevernsinstitusjonene, og mer opptatt av hvilke konsekvenser det får for barna, om ett av tre ben i sektoren blir borte.

Team Olivia-sjefen tror imidlertid ikke de rødgrønne vil klare å avskaffe dem med det første. Det forklarer han med at de offentlige, ideelle og private institusjonene ikke driver med det samme.

– De har forskjellig spisskompetanse. De offentlige er sterke på gruppebehandling, de ideelle på rus, mens de private er det på svært krevende tilfeller. Man blir ikke god på noen annet selv om man plutselig bestemmer seg for det, sier han.

Nybakk frykter at færre aktører vil føre til mindre mangfold, mindre nytenkning, samtidig som han spår at resultatet blir dyrere for staten.

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Barnevern
  3. Barn
  4. Bufetat
  5. Politikk
  6. Stortingsvalget 2021