Politikk

Utøya-overlevende sliter fortsatt med traumer

Til sommeren er det ti år siden terroren på Utøya. Fortsatt sliter over en av tre overlevende med posttraumatiske stressymptomer, viser ny forskning.

Fortsatt sliter mange av dem som overlevde Utøya-terroren med traumer, viser ny forskning. Foto: Tore Meek / NTB

  • NTB

– Det er et veldig alvorlig tegn på at altfor mange sliter med disse problemene over tid, sier forskningsleder Grete Dyb til NTB.

Hun leder en forskergruppe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som har fulgt Utøya-overlevende og pårørende i fire omganger siden 2011. Mandag presenteres funnene fra Utøya-studien.

Studien viser at mer enn hver tredje som overlevde terroren på Utøya, fortsatt sliter med posttraumatiske stresslidelser. En av fem pårørende oppgir det samme.

Den siste intervjurunden ble gjennomført i fjor, 8,5 år etter terrorangrepet som tok 69 liv på Utøya.

Forsker: – Nedslående

Dyb kaller resultatene nedslående. Hun viser til at det ikke har vært noen nedgang i andelen overlevende som sliter siden andre intervjurunde, 14 måneder etter terroren.

– Vi hadde regnet med at en del ville ha det vanskelig fremdeles, men ikke at det gjaldt så mange, sier hun.

Leder Lisbeth Røyneland i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene synes det er trist at tallet på overlevende som sliter ikke har gått noe særlig ned.

Les også

Årets minnemarkering av 22. juli blir digital. Pårørende håper et fysisk minnested står klart neste år.

– Det viser at hjelpen fortsatt trengs. Det å behandle traumer etter et voldsomt terroranslag tar tid, sier Røyneland.

Per 2020 var fire av fem Utøya-overlevende fullt eller delvis sysselsatt i jobb eller studier. En av fem mottok arbeidsledighetstrygd, uføretrygd eller andre støtteordninger, viser studien.

Lisbeth Røyneland er leder for Den nasjonale støttegruppen. Her under minnemarkering i regjeringskvartalet i 2018. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Dyb forteller at mange av dem bærer med seg hendelsen i det daglige.

– Her er det i tillegg snakk om mennesker som er i en utrolig krevende fase av livet, hvor de skal utdanne seg, komme i jobb og etablere et sosialt liv. Det kan ha bidratt til å gjøre hverdagen vanskeligere, sier Dyb.

Får ikke helsehjelpen de trenger

En av tre Utøya-overlevende forteller også at de mangler tilgang til nødvendig helsehjelp.

Dyb mener helsehjelpen til Utøya-ungdommen ble bygget ned for tidlig.

– Etter ett år mistet mange oppfølgingen de fikk ute i kommunene, etter anbefaling fra Helsedirektoratet. Det var en veldig optimistisk vurdering. Mange møtte veggen etter det første året, samtidig som helsehjelpen forsvant. Vi vet også at ikke alle fikk tilbud om adekvate hjelpetiltak, sier Dyb.

69 mennesker ble drept i terrorangrepet mot Utøya 22. juli 2011. Her er politiet i arbeid på stedet et par dager etterpå. Foto: TERJE BENDIKSBY / SCANPIX

Hun understreker at det aldri er for sent å oppsøke hjelp for å bearbeide traumer.

– Det er aldri for sent å ta tak i symptomene. Det finnes adekvat hjelp der ute som vi vet virker, sier Dyb.

Opplever å bli truet

Røyneland i støttegruppen trekker frem et annet funn i studien som viser at en av tre overlevende etter Utøya har opplevd å bli gjenstand for hatefulle ytringer eller trusler.

Hun kaller funnet skremmende.

– Vi har opprettet en ressurs via støttegruppen som berørte kan henvende seg til for å få hjelp til å håndtere trusler, sier Røyneland.

Les også

  1. Kjærlighetsstien på Utøya viser vei. Nå kommer andre lands terrorofre til Norge for å lære.

  2. AUF advarer: – Unike sår etter 22. juli-bomben blir borte

  3. Utøya-minnesmerket vil runde 300 millioner kroner

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Terror
  3. Psykisk helse