Politikk

Partiene ruster til klimapolitisk valgkamp: Liten vilje til klimakompromisser

Det er flertall på Stortinget for å øke CO₂-avgiften til 2000 kroner per tonn innen 2030. Men det er uenighet om hvor raskt det skal trappes opp og hvordan utsatte grupper skal kompenseres.

Saksordfører for klimaplanen er Høyres Stefan Heggelund. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask

Det ble ikke et bredt tverrpolitisk klimaforlik på Stortinget. I valgåret velger partiene å fremme egne særstandpunkter heller enn å samle seg om et kompromiss i behandlingen av klimaplanen.

Heller ikke de rødgrønne står sammen om viktige deler av klimapolitikken.

Det viser innstillingen fra energi og miljøkomiteen i Stortinget som ble klar torsdag.

Regjeringen la frem forslaget om å øke CO₂-avgiften fra rundt 590 kroner pr. tonn i dag til 2.000 kroner i 2030.

Dette er hovedgrepet for å nå Norges mål om å kutte klimagassutslipp.

Alle partier unntatt Frp og Sp er for å øke avgiften. Men de er ikke enig om hvordan den ølkte avgiften skal trappes opp eller hvordan man skal kompensere de som rammes hardt.

Klimaplanen skal sikre et kutt i utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor i Norge på minst 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Dette er det også flertall for, men det er ikke enighet om virkemidler eller innrettingen av dem. Heller ikke hvor mye av dette som skal tas i Norge.

Sp og Frp vil i større grad enn andre partier bruke muligheten til å kjøpe seg ut av utslippskutt hjemme med å investere i utslippskutt ute.

Det er også flertall for at Norges overordnede mål er å kutte utslippene med 50–55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU.

Les også

Lan Marie Berg: Bli kvitt fossilbilen snarest mulig. Nå blir det dyrere og vanskeligere å kjøre den.

Bilen et valgkamptema

Ap vil øke CO₂-avgiften til det samme nivået som regjeringen ønsker, men vil i større grad enn regjeringspartiene å skjerme bilfolket for en dramatisk økning i pumpeprisen for bensin og diesel. De vil ha en mindre bratt økning av CO₂-avgift for bilfolket.

Partiene er heller ikke enige om hvordan grupper som rammes hardt av økt CO₂-avgift skal kompenseres.

Her spenner forslagene fra SVs forslag om å betale folk som tjener mindre enn vel 500 000, mens Ap heller vil ha skattelette.

Regjeringspartiene vil kutte i veibruksavgiften som kompensasjon for bilfolket og generelle skattelettelser for andre grupper.

Hvor mye avgifter skal skyves over på bilistene? Det vil bli et valgkamptema. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lang rekke forslag

Det er mer enn 400 ulike forslag som partiene fremmer i det som er blitt enn meget lang innstilling på omkring 300 sider.

Selve saken skal behandles i Stortinget rett over påske.

Antall forslag og innholdet i dem, bærer tydelig preg av at klimapolitikken griper inn i enkeltsaker som blir viktige i valgkampen.

Det gjelder ikke minst hvordan økt CO2-avgift påvirker prisen på diesel og bensin.

Ingen vilje til forlik

I 2008 og 2012 ble det inngått brede klimapolitiske forlik der alle de politiske partiene med unntak av Fremskrittspartiet, sluttet opp om forlikene.

Det skjer ikke nå.

Regjeringen vendte seg til Frp for å få støtte for meldingen, men der møtte den en kald skulder. Og det har ikke lykkes regjeringspartiene å få aktiv støtte fra noen av de andre partiene.

Aps Espen Barth Eide beklager manglende kompromissvilje hos regjeringspartiene. Foto: Trond Reidar Teigen

– Vi hadde gjerne sett at det ble et bredt forlik om klimapolitikken. Det hadde skapt forutsigbarhet, men det har ikke regjeringen ønsket, sier Aps Espen Barth Eide.

Han konstaterer at etter at regjeringspartiene ikke ble enige med Frp, ikke var en vilje til å inngå et bredere kompromiss med de rødgrønne.

Les også

Denne gangen har Vedums kamp for dieselbilen noe for seg

Men understreker at det likevel er et tydelig flertall:

Alle partier, unntatt Sp og Frp, slutter opp om at målet er en økning i CO2-avgiften til 2000 kroner tonnet i 2030.

– På grunn av regjeringens manglende vilje til en ansvarlig klimapolitikk for fremtiden, går vi glipp av en kraftig satsing på energieffektivisering, havvind, solceller og karbonfangst og lagring, sier SVs Lars Haltbrekken.

Han har også etterlyst et bredt forlik.

Haltbrekken mener det er spesielt skuffende at Venstre har latt seg bruke som gissel av Høyre og Frp, og svekker målene i deres egen klimamelding.

Heggelund: Ikke mulig med forlik

Det er Høyres Stefan Heggelund som har vært saksordfører for klimaplanen.

– Jeg fornøyd med at vi har fått flertall for hovedlinjene i regjeringens klimapolitikk, sier Heggelund.

Han viser nettopp til at det er et bredt flertall for en økning av CO2-avgiften.

– Men det er også viktig at det totale skattetrykket ikke skal øke. De som påvirkes skal kompenseres med lettelse i skatte og avgifter, sier han.

– Er det et nederlag at det ikke er blitt et bredt flertall for en klimapolitikk?

– Nei. Grunnen til det er at det tidlig tegnet seg et bilde av en rødgrønn uenighet som var så stor at det ikke ville ikke være mulig. Vi var heller ikke enig med Frp om CO₂. Da måtte vi kjøre en vanlig komitébehandling. Resultatet er et flertall for hovedlinjene i regjeringens klimapolitikk, og det er jeg fornøyd med, sier han.

  1. Les også

    Sp avviser at de vil inngå klimaforlik med Ap og SV

  2. Les også

    Sp-toppene til kamp for dieselbiler i Oslo sentrum

Les mer om

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Klimapolitikk
  3. Klimautslipp
  4. Karbonfangst