Blandet mottagelse av Regjeringens forslag til ny lov ved samlivsbrudd

Barne- og likestillingsminister Hornes forslag til å endre barneloven blir mottatt med skepsis i SV og Sp.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne ønsker at flere foreldre skal velge delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Torsdag sa hun i et intervju med Aftenposten at hun har løftet det alternativet frem i lovteksten til forslag om ny barnelov.

Horne understreker at avtalefriheten skal ligge i bunnen, og at foreldrene skal få bestemme selv hvilken løsning de går for.

Men Regjeringen er avhengig av flertall på Stortinget for å få lovendringene igjennom. Horne sier hun er glad for at Arbeiderpartiet «har signalisert ganske tydelig at de ønsker å jobbe mer for menns rettigheter.» Men hun er spent på om de andre partiene støtter forslagene.

• Horne vil styrke fedres rettigheter i nytt lovforslaget

Ap foreløpig tause om sitt standpunkt

Anette Trettebergstuen (A) i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget ønsker ikke å si noe om Arbeiderpartiets standpunkt til endringsforslagene før de har gått gjennom regjeringens forslag.

– Det skal ikke herske noen tvil om at det alltid skal være barnets beste som skal ligge til grunn for slike avgjørelser, sier Trettebergstuen (A).

Hun legger til:

– Men vi er også opptatt av at svært mange fedre kommer dårlig ut i slike saker, med dagens regelverk og praksis.

I tillegg til lovendringen om delt omsorg, foreslår Regjeringen:

• Felles foreldreansvar også når far og mor ikke bor sammen ved fødselen.
• Varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder.
• Det innføres meglingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte.

Sp: – Skeptisk til flere av forslagene

Senterpartiets familiepolitiske talsperson, stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp), er kritisk til flere av forslagene.

– Vi har ikke behandlet dette i stortingsgruppen ennå. Men jeg er usikker på og skeptisk til om vi kommer til å støtte forslaget om å sette delt bosted først i lovteksten, sier hun.

– Jeg har stor sympati for Barneombudets innvendinger, og når hun er så klar som hun er, lytter vi. Jeg er, som henne, opptatt av at vi ikke må sette hensynet til foreldrene foran barnets beste dersom loven skal endres.

Bekymret for følsomme barn og konfliktsaker

Toppe påpeker at det ikke er noen som kan være uenige i at det er kjempeviktig at barnet har god kontakt med begge foreldre. Men hun frykter hvordan dette vil slå ut i konfliktsakene – og hvordan spesielt følsomme barn vil takle å flytte mellom to hjem.

Også når det gjelder felles foreldreansvar for far og mor som ikke har bodd sammen ved fødselen, er hun skeptisk.

– Alle lovendringer har en bakside, selv om intensjonen er god. En god del spørsmål må besvares rundt dette før vi bestemmer oss, sier hun. Derimot synes hun det er mindre vanskelig å støtte en utvidelse av fristen fra seks uker til tre måneder når det gjelder varsling om flytting med barnet, såfremt det blir tatt en del praktiske forbehold.

Frp-statsråd Horne mener på sin side at den viktigste lovendringen Regjeringen foreslår nå er at far skal få foreldreansvar også i tilfeller der mor og far ikke bor sammen ved fødselen. Hun mener det er et stort skritt for å anerkjenne far som en likestilt omsorgsperson.

• Aleneforeldreforeningen: Hornes forslag vil gjøre hverdagen vanskeligere

SV: – Sterkt kritisk til felles foreldreansvar

Kirsti Bergstø (SV) er sterkt kritisk til forslaget om at foreldre som ikke bor sammen ved fødselen, automatisk skal få felles foreldreansvar.

– I forhold der konfliktnivået allerede er høyt, kan det høynes ytterligere når foreldre skal bli enige om grunnleggende ting rundt barnet, alt fra vaksinasjonsprogram og religion til bankkonto og pass. Det kan dreie seg om en mor og en far som ikke engang kjenner hverandre, og da blir det mange krevende spørsmål å enes om. Det kan være fornuftig at én tar noen grunnleggende avgjørelser på vegne av barnet, sier hun.

Bergstø tar også forbehold om at forslagene ikke er behandlet i stortingsgruppen til SV ennå.

– Selv om det er et moderert forslag om delt bosted som nå legges frem, er ordlyden fremdeles problematisk når vi snakker om at lovverket skal og bør forstås ut fra barnets beste, sier hun.

– Men det er bra at barneministeren har gått bort fra det mest provoserende alternativet som så på barn som underlagt matematisk rettferdighet på de voksnes premisser etter et samlivsbrudd.

KrF er blitt mer positive

KrF var svært kritiske til forslaget Regjeringen sendte på høring i fjor sommer, men er nå mer positive.

– Jeg er først og fremst glad for at de har lyttet til høringsinstansene og lagt det mest kontroversielle forslaget om delt bosted i skuffen, sier Geir Jørgen Bekkevold, nestleder i Familie- og kulturkomiteen.

– Forskning viser at delt bosted fungere dårlig når foreldre har høyt konfliktnivå. Hvis loven skulle ta utgangspunkt i delt bosted, ville bli krevende for mange, mener Bekkevold.

• Slik var forslaget som ble sendt på høring i fjor.

Han synes ikke det spiller så stor rolle om man nå endrer barneloven slik at delt bosted nevnes som det første alternativet.

– Jeg tror Regjeringen, og i alle fall Frp, ønsket å gå lengre. Nå nevner de delt bosted først, men de holder på den nøytrale linjen, sier Bekkevold.

– Kommer dere til å støtte Regjeringens forslag?

– Vi vil være åpne og lytte til argumenter. Vi har ikke sett alle detaljene ennå og må ta forbehold om dette.

Han har ingen innvendinger til forslagene om forlenget varslingsfrist for flytting og meglingsplikt ved konflikt om dette.

KrF er også i utgangspunktet positive til at flere fedre skal få foreldreansvar.