Syv faktorer som utløser skifte i regjeringer

• Vi snakker om noen av de tøffeste jobbene i landet. Folk som jobber hardt og får dårlig betalt, sier valgforsker Anders Todal Jenssen.

Den hele og fulle sannheten om regjeringers statsrådsbytter og endringer finnes bare i statsministrenes egne hoder. Det er de som bestemmer, som oftest sammen med andre partiledere hvis det dreier seg om flerpartiregjeringer.

Årsakene kan være svært mange: Dårlig utført jobb, folk som er slitne, folk som har problemer med drikking, sexliv og skandaler. Halvveis ut i stortingsperioden kan også Regjeringen ha behov for nye fjes, og det kan være behov å justere maktbalansen mellom regjeringspartiene for å ha et bedre utgangspunkt foran neste valg.

• Sylvi Listhaug går inn i Justisdepartementet med ansvar for asyl, flyktninger og integrering. Her er 10 sitater som viser at Listhaug liker å slå med storsleggen.
  — Det er ganske naturlig med et skifte nå, det er midt i perioden, rett etter et lokalvalg og med maksimalt med tid igjen til neste valg, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

— Ett element er: Hvem er mest sliten? Begrepet «regjeringsslitasje» betydde opprinnelig at det gikk på helsen løs for statsråder, og at de var tomme for ideer. Vi snakker om noen av de tøffeste jobbene i landet, dette er folk som jobber hardt og får dårlig betalt, sier Anders Todal Jenssen, samfunnsviter ved NTNU.

Her er noen av punktene de mener er sentrale når statsråder blir skiftet ut:

1. Tidspunktet er være riktig

Midt i regjeringsperioden, rett etter et lokalvalg, det ligger an til å bli en relativt rolig periode i norsk politikk. God tid for nye statsråder å skaffe seg erfaring og resultater før neste valg.

2. Viktig med ny giv

Det er ofte et ønske om en ny giv og en ny entusiasme i regjeringen. Når man først omkalfatrer, er det naturlig å ta alle bytter samtidig.

3. Kjønn og distrikt

Kjønn og distriktsbalanse er viktige hensyn i norske regjeringssammensetninger. Uten hvert fall 40 prosent kvinnerepresentasjon og representasjon fra landets viktigste regioner, blir det lett kritikk.

4. Kjerneområder og hjertesaker

Høyre og Frp har begge sine hjertesaker. Ofte vil departementsfordeling og statsrådskabal gjenspeile partienes prioriterte saker. For Regjeringen er det viktig å ha et sterkt mannskap på områder som det er knyttet stor oppmerksomhet til, og innvandringsfeltet er særlig viktig nå.

• Thomas Boe Hornburg kommenterer: Smart og vågalt av Erna Solberg

5. Trette statsråder, private årsaker

Noen statsråder ønsker selv å gå av, enten av yrkesmessige årsaker, de er leie eller av andre private årsaker.

6. Alle skifter ut i blant

Det er vanlig at en regjering skifter ut statsråder. Dagens Solberg-regjeringen har til sammenligning holdt lenge på det opprinnelige mannskapet.

7. Kan være offensiv manøver

Når det ikke er en krise som utløser skiftet, kan det være en ren offensiv manøver siden endringene ikke er fremtvunget.

— Ubarmhjertig spill

I dagene som kommer vil det nok sive ut detaljer om hvorfor ulike statsråder har måtte forlate sine poster. Enkelte hadde dårlige utgangspunkt enn andre, påpeker Anders Todal Jenssen:

— Til en viss grad er dette et ubarmhjertig spill. Noen blir satt på tøffere prøver enn andre. Jeg har litt medynk med Robert Eriksson. Hans jobb var å prøve å få kontroll på Nav-system, effektivisere og får det til å virke etter hensikten. Det er en oppgave som flere statsråder har prøvd seg på uten å få til. Det er nærmest en uriaspost, man er dømt til å mislykkes. Det er lett å huske hvordan Jonas Gahr Støre nærmest ble erklært som verdensmester da han var utenriksminister, men ble til en famlende helseminister, sier han.