Politikk

Oslo kommune klager inn godkjennelsen av muslimsk skole

Skolebyråden i Oslo Anniken Hauglie klager nå inn Utdanningsdirektoratets vedtak om å si ja til en muslimsk barne- og ungdomsskole i Oslo.

«Mødre for muslimsk grunnskole» har kontoradresse i samme bygg som mange av virksomhetene knyttet til stiftelsen Urtehagen, som drev barne- og ungdomsskole fra 2001-2004.
  • Karen Tjernshaugen
    Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef

— Jeg kommer til å sende inn en klage til Utdanningsdirektoratet på godkjenningen av søknaden fra «Mødre for muslimsk grunnskole». Her vil jeg vektlegge at det er det samme organisatoriske miljø som har søkt om å starte skolen som i 2001-2004 drev Urtehagen-skolen som kollapset, sier skolebyråd i Oslo Anniken Hauglie (H)

Den gangen fikk Oslo kommune plutselig 90 skolebarn i fanget.

Om Utdanningsdirektoratet velger å opprettholde sitt ja til skolesøknaden, havner klagen automatisk på bordet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Forslag i bystyret

Osloby skrev mandag at «Mødre for muslimsk grunnskole» har fått grønt lys for å starte en skole med inntil 200 elever i Oslo. Det har ikke vært noen muslimske barne- eller ungdomsskoler i Norge etter at Urtehagen måtte stenge dørene i 2004. Oslo kommune frarådet i forkant Utdanningsdirektoratet å si ja til søknaden.

Også Arbeiderpartiet i Oslo varsler at de vil klage inn godkjenningen av den nye muslimske skolen.

— Vi kommer i dag til å fremme et privat forslag til Oslo bystyre hvor vi ønsker at bystyret skal si ja til å sende en klage til Utdanningsdirektoratet om godkjenningen av den nye muslimske skolen. Det har vi godt håp om å få flertall for, sier Rieber-Mohn til Aftenposten.

Libe Rieber-Mohn (Ap).

— Vi har veldig dårlige erfaringer med de som sto bak Urtehagen-skolen, både med tanke på økonomisk rot og konflikter mellom skoleledelsen og foreldre, sier Rieber-Mohn.

Byttet styremedlem

Fremskrittspartiet i Oslo har også tatt til orde for å anke skolegodkjenningen. Men neste bystyremøte i Oslo er ikke før i begynnelsen av mai. For å rekke klagefristen på tre uker kommer skolebyråden derfor til å sende en egen klage på vegne av byrådet.

— Så vil vi ettersende bystyrets vedtak når dette er klart. Partiene som er mot denne skolen vektlegger litt ulike begrunnelser, så dette kommer helt sikkert til å bli en stor debatt i bystyret, sier Hauglie.

Skolebyråd Anniken Hauglie, Høyre

Aftenposten har den siste uken flere ganger forsøkt å komme i kontakt med initiativtakerne bak «Mødre for en muslimsk grunnskole», uten hell. Grupperingen har flere ganger tidligere forsøkt å få godkjent skolesøknader, men fått nei. Utdanningsdirektoratet begrunner sitt ja denne gangen med at det er gjort endringer i skolens styre siden sist. Tidligere daglig leder er byttet ut, mens de to andre styremedlemmene er de samme som i forrige søknad.

Vil ikke skille

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa tirsdag til Aftenposten at han mener det ikke er riktig å skille mellom hvordan man behandler søknader fra kristne og muslimske skoler. Norge har i dag 72 kristne, private grunnskoler.

Han sa samtidig at innvendingen fra Oslo kommune om dårlig erfaring med initiativtagerne bak skolen var relevant.

— Utdanningsdirektoratet sier denne skolen nå har godtgjort at det er andre mennesker som er involvert enn tidligere, etter at en navngitt person er byttet ut fra styret. Derfor mener de skolen må få godkjenning. Men hvis skolen ikke oppfyller de kvalitetskrav man kan forvente, vil det bli slått ned på, sa Røe Isaksen.

Frps integreringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari kom i Aftenposten tirsdag med «en inderlig bønn» til kunnskapsministeren om å se på saken på nytt og trekke tilbake godkjenningen. Han begrunnet dette blant annet med at skolen ville ha negative konsekvenser for integrering av minoritetsbarn i hovedstaden.

Sendes til mors hjemland

Aftenpostenbesøkte onsdag Urtehagen friskole på Grønland i Oslo, en muslimsk videregående skole der det bare går voksne kvinner. «Mødre for muslimsk grunnskole» har sitt utspring i dette miljøet. Her fortalte en av elevene, Zahara Bile (47) at hennes yngste sønn nylig var kommet tilbake etter fire år på skole i morens hjemland Somalia.

Zahara Bile, elev på Urtehagen friskole.

— Hvis det finnes islamske skoler i Norge, ville det hjelpe mye. Da ville jeg sendt barna mine dit, sa hun. LES OGSÅ: Sender barna til Afrika for å gi dem bedre skole

Skolebyråden Anniken Hauglie synes det er synd at foreldre i dag velger å sende barn til sine hjemland for kortere eller lengre skoleopphold.

— Jeg mener for det første at det ikke er noen grunn til å være engstelig for at barna ikke for en god nok utdanning i Norge. Jeg er sikker på at skolen her vil overgå mye av det de møter i utlandet, sier Hauglie.

- Jeg synes også det er et tankekors at enkelte ser ut til å sende barna tilbake til land de selv har rømt eller flyktet fra. Ved å sende barna til lange utenlandsopphold svekker de barnas mulighet for å få ballast for å leve sine liv i Norge. De mister sine norskferdigheter, og kan få kunnskapshull, advarer skolebyråden.

Sliter senere

Aps gruppeleder Libe Rieber-Mohn mener det er best for barn som bor i Norge er å gå i den norske fellesskolen der man møter andre barn på tvers av religion, etnisitet og sosial bakgrunn. Hun peker på at norsk-somaliere er den gruppen som klarer seg aller dårligst med tanke på yrkesdeltagelse, årlig inntekt og andel som er avhengig av offentlige ytelser.

— Da er løsningen å få flere norsk-somaliske barn til å lykkes i det norske skoleløpet. Vi vet at barn som sendes tilbake til foreldrenes hjemland ofte sliter enda mer når de kommer tilbake, sier hun.

Les også

  1. Giske mot muslimsk skole

  2. «De blir bare sendt. Ofte i forbindelse med ferier. Vi vet sjelden noe i forkant»

  3. Nyskapende privatskoler må vente

  4. Røe Isaksen ber skolene melde foreldre til barnevernet

Les mer om

  1. Politikk