Politikk

Grensene for hatefulle ytringer på Facebook prøves for første gang i Høyesterett

Loven skal beskytte mot hatefulle ytringer, også på internett. Nå blir rasismeparagrafen anvendt i to saker om sosiale medier, i Høyesterett.

Denne uken tar Høyesterett prinsipielt viktige avgjørelser om hatefulle ytringer på sosiale medier. Arkivfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

  • Morten Schwencke
    journalist i Aftenposten
  • NTB

Er det lovlig å omtale personer med ord som «fandens svarte avkom» og «din korrupte kakerlakk» på Facebook?

Det skal nå avgjøres ved landets øverste domstol, Høyesterett.

Samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali valgte å trekke seg tilbake fra norsk offentlighet etter å ha blitt utsatt for grov hets gjentatte ganger. Maria Gossé

Utsagnene stammer fra én av to straffesaker som behandles denne uken. Ordene ble rettet mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug» høsten 2017. Ifølge Bergen tingrett hadde gruppen ca. 20.000 medlemmer da ytringene ble fremsatt.

Gulating lagmannsrett fastslo at kommentarene var diskriminerende og hatefulle. Straffen ble 14 dagers ubetinget fengsel for den 71 år gamle kvinnen som ytret seg.

– Sosiale medier har gjort de generelle ytringsmulighetene i samfunnet mye større enn de var for endel år siden. Derfor er problemstillingen blitt stadig mer aktuell, sier Kjetil Kolsrud, redaktør i nettavisen Rett24.

Han tror Høyesterett kan ha valgt disse sakene for å følge med i samfunnsutviklingen. Hatefulle ytringer i sosiale medier aldri har vært prøvet i Høyesterett før. Avgjørelsen er ventet i løpet av noen uker.

– Dommene vil være bestemmende for fremtidige saker om ytringer i sosiale medier, sier Kolsrud.

Vanskelig grense mellom hat og ikke-hat

«Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!»

Sitatet stammer fra den andre ankesaken. Agder lagmannsrett har dømt en 53 år gammel mann til å betale en bot på 12.000 kroner for tre ytringer som ble ansett som hatefulle. Høyesterett skal behandle to av dem.

Den såkalte rasismeparagrafen er omdiskutert av flere grunner, forteller Anine Kierulf, spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. Hun er ofte bidragsyter i debatter om ytringsfrihetens grenser.

– Et av hovedargumentene mot paragrafen om hatefulle ytringer har vært at det ikke er så lett å trekke grensen mellom hva som er hatytringer og hva som ikke er det. At loven er så vag at man legger mer bånd på seg enn man ellers ville gjort.

Anine Kierulf er fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter og en aktiv deltager i debatter om ytringsfrihet. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Dommene vil bidra til å klargjøre disse grensene, tror Kierulf. Det tror også en av rasismeparagrafens motstandere, Elin Ørjaseter, som dosent ved Høyskolen Kristiania. I fjor skrev hun under et opprop for å få paragrafen fjernet og begrunnet dette i Nettavisen med at paragrafen er for vag.

«Det er bra at vi får en høyesterettsdom, slik at vi alle vet hva vi har å forholde oss til. Det vil også gi ytterligere klarhet i hvor inngripende denne paragrafen er», skriver hun i en SMS til Aftenposten.

– Folk har hengt seg veldig opp i rasismeparagrafen

Kierulf påpeker at det finnes en rekke lover som også kan virke innskrenkende på ytringsfriheten, men som ikke får like mye motstand. Forbudet mot ærekrenkelser og vernet av privatlivets fred er noen eksempler.

– Men folk har hengt seg veldig opp i rasismeparagrafen. Det tror jeg har sammenheng med en opplevelse av et politisk korrekt debattklima der også lovlig og viktig samfunnskritikk lett stemples som rasisme. Man opplever en sosial begrensning når det gjelder innvandringskritikk og ser denne paragrafen som en statlig forlengelse av den. Det er imidlertid ikke slike ytringer denne paragrafen rammer, sier hun.

Samme grenser på Facebook som på puben

– Rasismeparagrafen brukes, i likhet med andre ytringsforbud, noe mer enn før, men med sosiale medier har man fått en eksplosiv økning av ytringer. Forholdsmessig er det ikke nødvendigvis en økning, sier Kierulf.

Hun forteller at loven ikke skiller mellom å ytre seg på torget, puben eller på Facebook.

– Loven krever bare at ytringen er offentlig, selv om direktemeldinger kan være vel så fæle å få. Rasismeparagrafen verner ikke egentlig individene, men verner grupper mot hatet som kan oppstå i befolkningen ved at ytringen fremsettes offentlig. Dersom ytringen når veldig mange mennesker, er skadepotensialet større.

Nå vil man også få Høyesteretts vurdering av om ytringer i sosiale medier behandles på samme måte som andre offentlige ytringer. Dommene vil også være førende for hvilket straffenivå hatefulle ytringer på sosiale medier skal ha.

Sumaya Jirde Ali ønsker ikke å kommentere saken overfor Aftenposten.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Høyesterett
  3. Facebook

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Høyesterett med historisk avgjørelse. Kvinne dømt til betinget fengsel for hets mot Sumaya Jirde Ali

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Nyttig dom om ytringsfrihet

  3. A-MAGASINET

    Aftenposten har gått gjennom norske rasismedommer: – Han tok tak i hijaben min og prøvde å holde meg fast

  4. DEBATT

    Agder lagmannsrett viser en historieløs holdning til nazisymboler

  5. DEBATT

    Facebook profitterer ikke på hat

  6. DEBATT

    Ny ytringsfrihetskommisjon: Vagt ytringsfrihetsmandat