Trygdeskandalen: Dette er det viktigste som så langt er kommet frem i høringen om trygdeskandalen
Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch brukte ordet «lovkollisjon» om folketrygdloven og EUs forordning. Han mener 33 dommer kunne vært unngått om han hadde blitt informert i 2017.
Høringen om trygdeskandalen går over to dager. Dette er det viktigste som kom frem den første dagen:
1. Man kunne gitt et vink om EU-forordning i folketrygdloven
«Det er et vilkår for rett til» både sykepenger og arbeidsavklaringspenger at man oppholder seg i Norge, sies det i folketrygdloven. Den ble stående uendret samtidig som Norge innlemmet en EU-forordningen i norsk lov der det sies at uansett om «man bor eller oppholder seg i en annen medlemsstat», skal man ha rett til slike kontantytelser. EU-forordningen har forrang.
Riksadvokaten kom flere ganger inn på at dette var vanskelig for «praktikere» å forholde seg til. Ord som «lovkollisjon» og «krevende lovgivningsmodell» ble brukt.
Tilsvarende signaler kom fra tidligere arbeids- og sosialminister Hanne Bjurstrøm, lederen i Trygderetten og fra Advokatforeningen.
– Ordlyden er helt i strid med gjeldende rett, sa Dietrichson om folketrygdloven. Han mente man i loven «kunne gitt et vink» om EU-forordningen i loven.
Trygdeskandalen: Busch mener 33 uriktige dommer kunne vært unngått, om han var blitt informert i 2017.
2. Støre: Forordningen innlemmet på vanlig vis
Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) var innkalt til høringen fordi han var ansvarlig statsråd da Utenriksdepartementet (UD) sendte den nye EU-forordningen over til Stortingets Europautvalg i 2012. Han sa at den nye trygdeforordningen ble innlemmet i norsk lov slik man pleide å gjøre det.
Det har vært diskusjon om oversettelsen. Støre opplyste at denne som vanlig ble foretatt av UDs EØS-oversettere, i nært samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet som var faglig ansvarlig for saken.
3. Riksadvokaten kunne ha stoppet 33 dommer
Busch ga klart uttrykk for at han mener han burde blitt informert mye tidligere. Han tok ikke stilling til hvem som skulle ha informert ham; Nav eller departementet, men oppga fem konkrete anledninger der han mente han burde blitt trukket inn.
Helst så han at han burde ha blitt informert annen halvdel av 2017, etter at Trygderetten begynte å endre praksis ut ifra en oppfatning om at Nav ikke praktiserte EU-forordningen korrekt. Det kunne ha ført til at 33 dommer i 2018 og 2019 ville blitt stoppet.
4. Riksadvokaten mener Hauglie ikke forsto alvoret
Busch ga uttrykk for at Anniken Hauglies departement ikke forsto alvoret på det tidspunktet Hauglie har ment at «den store alarmen gikk»: 30. august 2019.
– Jeg kan ikke si det, for det var fortsatt fravær av henvendelser til mitt gamle kontor, sa Busch, som nå er pensjonert riksadvokat.
5. Regjeringsadvokaten burde blitt koblet inn tidligere
Den tidligere Riksadvokaten mente at Nav og/ eller departementet på et tidligere tidspunkt burde ha kontaktet Regjeringsadvokaten. Han ble bedt om å komme med en fortolkning først i oktober 2019. Da hadde det lenge vært uklarhet om lovverket, og regjeringsadvokaten er Regjeringens fremste juridiske rådgiver.
Hun tenkte at man kan stole på systemet. I dag satt hun og hørte detaljene om hvordan skandalen burde vært unngått.
6. Busch overrasket over Hauglies beskjed om ikke å kikke bakover
Den tidligere riksadvokaten sier han var overrasket over føringene fra Arbeids- og sosialdepartementet om ikke å se på saker tilbake i tid. I februar og mars 2019 ga Hauglies departement beskjed om at man bare skulle endre praksis fremover i tid. Dermed kom det ingen beskjed om å granske feilutbetalinger tilbake i tid.
– Det er vanskelig å forstå at man ikke tenkte på de skader som måtte ha skjedd, sa Busch, som opplyste at han hadde annen erfaring med Nav om å rydde opp i tidligere feil.
7. Trygderetten: ingen intern uenighet
Lederen i Trygderetten, Trine Fernsjø, ga tydelig uttrykk for at det var en «spesiell situasjon» da Nav ikke lyttet til dem høsten 2018. Retten hadde da flere ganger avvist Navs lovfortolkning, som gikk ut på straffe folk som dro til EU/EØS-land uten å søke.
– Det var da ingen intern uenighet i Trygderetten om forståelsen av artikkel 21, sa hun, og siktet til den artikkelen i trygdeforordningen som alt dreier seg om. Hun avviste et inntrykk som er skapt om sprikende dommer etter at de begynte å legge om praksis.
Det var derfor retten ønsket å legge lovfortolkningen frem for EFTA-domstolen.
Fernsjø avviste at det var noen forskjell på korte og lange opphold i utlandet.
8. Eksstatsråder: Tolkningen av loven var ikke på mitt bord
«Denne saken var ikke på mitt bord.»
Det var gjennomgangsmelodien da de tre eksministrene Hanne Bjurstrøm (Ap), Anniken Huitfeldt (Ap) og Robert Eriksson (Frp) torsdag forklarte seg i høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité.
De tre etterfulgte hverandre som arbeidsministre før, under og etter innføringen av EUs nye trygdeforordning i 2012.
– Dette var ikke en tematikk som ble gjenstand for politisk diskusjon, sa Bjurstrøm, som var arbeidsminister fra desember 2009 til september 2012.
9. Opptatt av å begrense trygdeeksport
Både Eriksson og Huitfeldt opplyste at de hadde vært opptatt av å begrense trygdeeksport, men at de også var opptatt av å etterleve EØS-lovgivningen.
– UD gjorde sitt arbeid grundig og innførte reglene i tråd med prosedyrer og tidsfrister. Jeg kan ikke huske diskusjoner og faglige avveininger i denne saken, sa Støre.
Oversettelsen av den nye forordningen har vært et tema. Støre opplyste at denne som vanlig ble foretatt av UDs EØS-oversettere, i nært samarbeid med fagdepartementet.
10. Ansatte meldte fra, ble ikke tatt på alvor
– Hvis organisasjonen hadde lyttet til sine ansatte kunne trygdeskandalen blitt avdekket tidligere, uttalte Hanne Glemmestad, som er medlem av arbeidsutvalget i Fellesorganisasjonen (FO).
11. Omorganisering førte til svekket kompetanse
Representanter fra fagforeninger i Nav mener omorganisering i etaten har ført til oppsplitting og tap av fagkompetanse. Det ble også sagt at spesialisering har ført til tap av breddekompetanse.
12. Svekket kvalitet på grunn av styring av etaten
Flere tillitsvalgte ga uttrykk for at etaten i for stor grad er blitt styrt av «måltall» og at det har ført til at «kvantitet har gått på bekostning av kvalitet» i saksbehandlingen.
13. Mangel på referater
Fra de ansattes side ble det også påpekt at det ikke ble ført referat fra alle møter. Spesielt i ett tilfelle kan det ha bidratt til at skandalen ikke ble oppdaget tidligere. Det ble ikke ført referat fra et møte i oktober 2017 der to avdelingsdirektører i Arbeids- og sosialdepartementet og ansatte fra Nav deltok. Trygdeeksport sto på dagsordenen, og en stilte spørsmål om akkurat det trygdeskandalen dreier seg om.
14. Ap: For tidlig å konkludere
Etter første dag av høringen vil ikke Aps saksordfører Eva Kristin Hansen si om statsråd Anniken Hauglies stilling er svekket.
– Jeg vil ikke si noe om det før hele høringen er over, sier Hansen.
Så legger hun til: – Jeg la merke til at tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch mente «bildet ville vært et annet om departementet hadde agert noe annerledes», sier Hansen.
SVs Freddy André Øvstegård lot seg overraske over at Busch var «så tindrende klar i sin knusende dom over regjeringens håndtering», ved at han viste til en rekke tidspunkter der han burde blitt varslet om saken.
– Så klar tale hadde jeg ikke forventet, og det setter saken i et veldig stygt lys for regjeringen, sier Øvstegård.
