Politikk

«Påskeopprør» i Venstre og KrF for at Norge skal ta imot flyktningbarn fra Hellas

Ledende KrF- og Venstre-politikere går mot egen regjering og krever at Norge tar imot barn fra flyktningleirene i Hellas. – Vi gir oss ikke før vi har fått gjennomslag, sier KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan.

  • Thomas Spence

Aftenposten skrev søndag at 19 tidligere statsråder fra Ap, Høyre, KrF, Venstre, Sp og SV har undertegnet et opprop hvor de ber regjeringen ta imot barn fra flykningleirene i Hellas.

Regjeringen sier nei. Det aksepterer ikke ledende politikere fra Venstre og KrF:

– Flere land har varslet at de vil være med og ta ansvar, og da kan ikke Norge lenger sitte på gjerdet og vente. Vi bør varsle at vi tar vår del av ansvaret. Med det engasjementet som er på KrFs grasrot, er dette en diskusjon vi bare er nødt til å ta nå, sier KrFs parlamentariske nestleder Geir Jørgen Bekkevold.

Statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet sa til Aftenposten søndag at Norge på grunn av koronakrisen ikke kan svare på «forespørsler om relokalisering av asylsøkere nå».

Også KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier koronakrisen har gjort det vanskeligere å kunne ta imot og hjelpe flyktninger.

– Uavhengig av felleseuropeisk løsning mener jeg det er rett av Norge å bidra til at foreldreløse barn hjelpes ut av leiren, skriver han i en SMS til Vårt Land.

Venstres innvandringspolitiske talskvinne, Solveig Schytz, er enig:

– For Venstre er det opplagt at Norge må bidra og hjelpe mennesker og særlig barn i en prekær situasjon. Det aller beste er selvfølgelig et felles europeisk initiativ. Men nå er det flere land som tar initiativ på egen hånd.

– Det bør også Norge gjøre. Det kommer Venstre til å jobbe for å få til både i Stortinget og i regjeringen, sier Schytz.

– For Venstre er det opplagt at Norge må bidra og hjelpe mennesker og særlig barn i en prekær situasjon, sier partiets innvandringspolitiske talskvinne, Solveig Schytz.

  • Aftenposten møtte noen av dem som drømte om Europa, men som strandet bak et piggtrådgjerde på Lesbos:
Les også

Menneskene Europa glemte

– KrF kommer til å presse på

Hans Fredrik Grøvan sier at KrF ønsker å gjøre to ting: bedre forholdene for folk i leirene og hente barn til Norge.

– Vi mener det ligger et ansvar på et land som vårt, til å bidra til å gjøre situasjonen bedre for folk som oppholder seg i Moria. Ett av tiltakene er å gi barna enn annen og bedre fremtid. Det vil også bedre forholdene for de gjenværende i leiren, sier Grøvan.

– KrF kommer til å presse på for at Norge gjennomfører det så fort som mulig, sier han.

– Vi gir oss ikke før vi har fått gjennomslag for at noen barn skal hentes hit, sier Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder i KrF. Fredrik Hagen, NTB scanpix

Flere europeiske land har vedtatt å hente enslige mindreårige fra leirer i Hellas. Tyskland vil hente 50 barn, og Luxembourg vil hente 12 barn.

«Vi vil oppfordre norske myndigheter til å følge opp det tyske initiativet og hente ut vår andel av en slik europeisk innsats», heter det i oppropet som blant andre tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, utenriksminister Knut Vollebæk og justisminister Odd Einar Dørum har signert.

– Hvor mange land må være med?

Geir Jørgen Bekkevold sier at regjeringen ønsker et «europeisk samarbeid om problemene».

– Mitt spørsmål er: Hvor mange land må være med før vi kaller det europeisk samarbeid? Jeg mener også vi må være med og ta det ansvaret.

– Vi har rekordlave ankomster til Norge i dag, så det bør ikke stå på kapasitet og mulighet. De barna vi snakker om, er i en ytterst vanskelig situasjon.

– Vi har mulighet til å ta imot 20–30 barn. Det er helt realistisk. Hvis man er bekymret for hvordan vi skal plukke ut disse barna, kan vi få god hjelp av FNs høykommissær for flyktninger og organisasjonene som jobber der, sier han.

Statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet svarte søndag at situasjonen «gir grunn til bekymring»:

– På grunn av den ekstraordinære situasjonen kan ikke Norge respondere på forespørsler om relokalisering av asylsøkere fra Hellas nå. Om det er aktuelt å tilby relokaliseringsplasser når koronasituasjonen har stabilisert seg, må vi vurdere når den tid kommer, svarte hun.

– De mest sårbare barna

Bekkevold svarer at Norge har «et moralsk ansvar for å se ut over landgrensen selv midt i en koronakrise».

– Jeg er glad for at Norge har bevilget penger, det er bra, men her snakker vi om barn som trenger en trygg fremtid. Det oppropet støtter jeg varmt.

– Men jeg skulle ønsket at det var de sittende statsrådene som kom til Stortinget og informerte om hvordan Norge skal hjelpe de mest sårbare barna. Det er helt naturlig at vi diskuterer saken på gruppemøtene våre hvor statsrådene deltar, varsler Bekkevold.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Michael Tetzschner
  2. Trine Skei Grande

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    KrF: Ønsker ikke Moria-barn fra Afghanistan til Norge

  2. POLITIKK

    Venstres landsstyre med klare krav: Evakuer barna fra Moria nå!

  3. POLITIKK

    FN-organisasjon: Regjeringen feilinformerer om Moria-flyktningene

  4. POLITIKK

    Regjeringspartiene er enige om en løsning for å hente ut asylsøkere fra Hellas

  5. NORGE

    19 eksstatsråder ber Norge hente flyktningbarn fra Moria-leiren

  6. POLITIKK

    11 EU-land klare til å hente Moria-barn. Norge venter til de innfrir løftet.