Regjeringen venter trangere budsjett for 2021. Frp varsler kutt i ytelser.

Regjeringen varsler at det ligger an til over 16 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte inntekter på statsbudsjettet for 2021.

Det siste statsbudsjettet finansminister Siv Jensen (Frp) legger frem før stortingsvalget i 2021, ligger an til å bli betydelig trangere enn det hun la frem mandag.

For i budsjettforslaget for neste år skriver regjeringen også om utsiktene for de kommende statsbudsjettene til og med 2023. I nærmest alarmerende vendinger tegnes det et bilde av trangere tider:

«Fremskrivingene viser at utgiftene øker kraftig og inntektene utenom skatter og avgifter reduseres betydelig de nærmeste årene. I 2021 svekker dette isolert sett budsjettbalansen med over 16 mrd. kroner sammenlignet med budsjettforslaget for 2020».

– Ja, det går raskt nedover om vi ikke gjør noe, sier Sivert Bjørnstad, Frps finanspolitiske talsperson.

Skal selge klimakvoter for 8,3 mrd.

Det er særlig økte utgifter i folketrygden og bortfall av éngangsinntekter fra salg av klimakvoter i 2020 som forklarer budsjettsvekkelsen, forklarer regjeringen.

Det tok lang tid før Norge og EU kom i mål med forhandlingene om hvilke regler som skal gjelde når Norge skal auksjonere bort sine klimakvoter på EUs kvotebørs. I budsjettforslaget skriver regjeringen at det har «bygget seg opp en stor beholdning av klimakvoter som skulle vært solgt i tidligere år».

Kvotene skal selges på auksjoner i 2019 og 2020. For 2020 budsjetteres det med inntekter fra salg av klimakvoter på 8,3 milliarder kroner. Men fra og med 2021 blir inntektene fra kvotesalget betydelig lavere.

Samtidig vokser folketrygd-utgiftene med 9,8 milliarder kroner til 2021, og de ventes å øke med 9 milliarder kroner i snitt årlig i treårsperioden 2021–2023. Det tilsvarer en samlet vekst på nær 28 milliarder kroner. Veksten skyldes først og fremst at det blir flere alderspensjonister.

– Vi har visst om eldrebølgen lenge, nå treffer den, sier Henrik Asheim, finanspolitisk talsperson for Høyre.

– Vi treffes av to bølger samtidig

I tillegg kommer endel andre utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner.

Samlet gir dette 16 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte inntekter på statsbudsjettet for 2021. Beløpet vil stige med ytterlige 2 milliarder kroner til 2022 og videre med nærmere 5 milliarder kroner til 2023.

Sammenlignet med 2020-budsjettet vil det totalt bety 23 milliarder kroner i økte utgifter og reduserte inntekter til 2023-budsjettet.

– Vi treffes nå egentlig av to bølger samtidig. Eldrebølgen slår nå samtidig som perioden med innfasing av oljeinntekter er forbi. Dette betyr at det blir vanskelig å love nye større utgifter over budsjettet, uten å si hvor du skal ta pengene fra, sier Asheim.

Det samme står i budsjettforslaget: «Nå er vi inne i en ny fase i finanspolitikken. Fremover venter vi lavere vekst i Statens pensjonsfond utland, og rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed svært begrenset.»

Frp varsler kutt i velferdsgoder

Både Bjørnstad i Frp og Asheim i Høyre avviser at regjeringen kan tette hullet med oljepenger. Begge snakker varmt om å bruke offentlige penger smartere og å få flere i arbeid.

Bjørnstad går lengst i å varsle kutt i ytelser og velferdsgoder.

– Ja, ja, det er en del av det. Selvfølgelig, bekrefter han.

– Det er en masse ytelser og støtteordninger som har vært der 20–30–50 år, og som kanskje var fornuftige da, men som ikke er like fornuftige nå. Vi må ha en gjennomgang av dette, der hensikten er å se hva vi kan kutte.

Peker på sykelønnsordningen

Bjørnstad mener sykelønnsordningen er «en opplagt kandidat» i så måte:

– Ja, jeg er positiv til å redusere den.

– Er det så smart å komme med upopulære kutt i det siste statsbudsjettet før et valg?

– Vi må forklare det så godt at det ikke blir upopulært. Vi må gjøre en mye bedre jobb med det enn politikere har gjort tidligere. For det må bli kutt.

– Dere skal i gang med å lage nytt valgprogram før 2021-valget. Hvordan vil dette slå inn der?

– Det kommer selvsagt til å bli en sentral del av det. Som et liberalistisk parti er det opplagt at vi må gå gjennom statsutgiftene for å se hvor vi kan spare skattebetalernes penger. Det er jo heller ikke rom for nye skatte- og avgiftslettelser fremover. Det rommet må vi i så fall skape selv ved å ta ned utgiftene.

Høyre: Nye skattekutt blir krevende

Asheim, som sitter i Høyres programkomité, bekrefter at også Høyre må diskutere velferdsordningene og hvorvidt de treffer godt nok, før neste valg. «Høyre må disiplinere seg», sier Asheim.

– Vi må ha et valgprogram i 2021 som går opp. For eksempel: Skal vi senke skattene, må vi si noe om hvilke utgifter vi skal redusere.

– Dere gikk til valg på moderate skattelettelser sist. Kan dere stoppe helt nå?

– Det er klart at det å innføre nye skattelettelser kan bli krevende når handlingsrommet spises opp. Mitt stalltips er likevel at Høyre fortsatt vil gå til valg på reduserte skatter og avgifter. Men Høyre må nok i større grad prioritere og være tydeligere på hvilke skatter vi er for og hvilke vi er mot. Vi kan for eksempel gjøre en omprioritering av ulike skatter der det generelle skattenivået holder omtrent likt.