Politikk

Snart klart for Moria-barn til Norge. Men KrF ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan.

– Vi ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan som vi vet ikke oppfyller asylvilkårene, sier KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan.

Migranter fra Moria-leiren har slått seg til i en park i Athen. Foto: Yorgos Karahalis, AP/NTB scanpix

  • Thomas Spence

Etter harde forhandlinger ble regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre i mai enige om at Norge skal hente et ubestemt antall barn fra greske leirer. Forutsetningen var at 8–10 EU-land gjør det først.

Hans Fredrik Grøvan sier at «KrF har en klar forventning om at det kan skje i løpet av kort tid», uten at han kan si hvor mange dager eller uker det er snakk om.

– Vi har fått bekreftet at syv land har startet relokalisering, og at det åttende landet er nært forestående. Derfor bør vi kunne starte våre forberedelser til utvalg av hvem som skal komme, antallet og mottaksapparatet i Norge, sier han.

Situasjonen for spesielt barna i Moria og andre leirer er preget av vekselvis kulde og hete, mangel på skole, mat, medisinsk hjelp og en utrygg fremtid.

Ifølge UNHCR, FNs flyktningorgan, lever barna i fattigdom og med fare for å bli utsatt for vold og trafficking. 93 prosent av barna er gutter.

92 prosent av barna er 14–18 år gamle. De fleste er fra Afghanistan, Pakistan og Syria. Flere enn 100 norske kommuner har sagt seg villig til å ta imot Moria-barn.

Hans Fredrik Grøvan, KrFs parlamentariske leder, sier at Norge snart kan ta imot barn fra greske leire. Foto: Ryan Kelly, NTB scanpix

Syv land har tatt imot Moria-barn

  • Les også: Norge venter og ser

Seks EU- land har så langt tatt imot barn fra greske leirer: Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Portugal.

I tillegg har Irland også tatt imot barn, men det skjer i henhold til en tidligere avtale.

Så antallet land er seks eller syv avhengig av om man regner med Irland eller ikke. I tillegg har følgende fem EU-land sagt at de vil ta imot barn, men uten at barna ennå har ankommet: Bulgaria, Kroatia, Litauen, Slovenia og Slovakia.

– Ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan

Blant flyktningene i de greske leirene finnes mange som ikke fyller kravene for å bli definert som flyktning og asylsøker med rett til opphold.

Hans Fredrik Grøvan sier at de ikke ønsker å ta imot migranter som det i etterkant viser seg ikke har rett til opphold. Da skal de i henhold til reglene sendes tilbake til hjemlandet.

– Vi ønsker ikke unge gutter fra Afghanistan som vi vet ikke oppfyller vilkårene. Derfor har regjeringen og vi vært opptatt av å få mennesker som asylsøkere som oppfyller kriterier for opphold, det vil si at de er på flukt, forfulgt eller kommer fra land krig.

– Det er enslige mindreårige barn og familier. Det skal være mennesker som oppfyller kriteriene for fast opphold i Norge, sier Grøvan.

Hellas ba Norge ta imot 150 barn

En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge. Hvis de får positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag.

Hvis de får endelig avslag på søknaden, må de reise ut av Norge, ifølge UDIs hjemmeside.

Migranter med munnbind mot korona på vei fra overfylte leirer på greske øyer til det greske fastlandet. Foto: Petros Giannakouris, AP/NTB scanpix

Den greske regjeringen ba i fjor høst Norge om å ta imot 150 barn. Daværende justisminister Jøran Kallmyr svarte at «etter grundig vurdering av din anmodning har Norge konkludert med at vi for øyeblikket ikke vil delta i relokaliseringen av migranter».

UNHCR har tidligere skrevet brev til regjeringen og bedt Norge ta imot enslige barn.

– Hvor mange barn bør Norge ta imot?

– Vi har ikke spesifisert et tall. Men antallet enslige, mindreårige barn i Hellas er veldig høyt, 4558 pr. 30. juli i år, sier UNHCRs talsmann Mattias Sundholm.

Grøvan vil ikke si hvor mange barn Norge skal ta imot. Men det bør stå «i forhold» til antallet som andre land tar imot, ifølge KrFs parlamentariske leder.

– Det har tatt lang tid?

– Vi kunne godt ønsket at det hadde skjedd før. Men det var ikke flertall i Stortinget for relokalisering, så vi er glade for at regjeringen har gjort vedtaket tross motstanden fra flertallet på Stortinget.

– Jeg håper dette også pusher Sverige og Danmark til å gjøre det som Norge gjør, og ta det ansvaret vi mener er naturlig for å avhjelpe greske myndigheter, sier Grøvan.

Statssekretær Hilde Barstad i justisdepartementet sier at «det er ikke tatt stilling til hvordan prosessen knyttet til relokalisering skal foregå ennå».

Les mer om

  1. Flyktningpolitikk
  2. EU
  3. Moria

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Frp: Bare unge menn fra Afghanistan igjen når vi skal hente Moria-barn

  2. POLITIKK

    FN takker Norge for Moria-hjelp

  3. POLITIKK

    KrF-ordførere: Ber regjeringen ta imot flere Moria-flyktninger

  4. VERDEN

    Familien trodde de var trygge i gresk farvann. Da kom kystvakten og tauet dem ut igjen.

  5. POLITIKK

    Høyre-ordfører ber om å få ta imot Moria-flyktninger

  6. KOMMENTAR

    50 til Norge er ikke nok. Det må sendes noen tusen til Afghanistan også.